Foreldres utdanning avgjørende for barnas skolegang

Av Oddbjørn Raaum

Barn fra store familier har noe kortere utdanning enn andre og førstefødte har i gjennomsnitt litt lengre skolegang. Det er tegn til redusert innflytelse fra foreldreutdanning og oppvekstområde når vi sammenlikner kohorter født på 1960-tallet, sammenliknet med etterkrigskohortene på 1940- og 1950- tallet.

Barn med ressurssterke foreldre lykkes best

Uansett hvor likhetsorientert vårt skolesystem blir vil barn av ressurssterke foreldre, enten i form av utdanning eller økonomi, i gjennomsnitt lykkes bedre enn barn fra familier med mindre ressurser. Selv om en betydelig del av forskjellene avspeiler bakenforliggende, uobserverte faktorer som påvirker hvorvidt både foreldre og barn lykkes, er det åpenbart mulig å utjevne noe forskjellene. Utfordringen ligger i å finne ut hvordan og dessuten vurdere om resultatene forsvarer den ressursbruken som er nødvendig

Mange teorier

Samvariasjonen mellom ulike familiekjennetegn og barns utdanningskarrierer representerer ikke nødvendigvis kausale effekter. Mange ulike teorier kan forklare mønstre vi observerer. De norske registerdataene gir svært god anledning til å beskrive terrenget, men forskningen har kommet langt kortere når det gjelder å avdekke hvilke årsaksforklaringer som er viktige. Ofte, men langt fra alltid, er en slik innsikt nødvendig for å innrette utdanningspolitikken slik at mulighetene som barn og ungdom tilbys i mindre grad bestemmes av hvilken familie en har fått tildelt. Fra et effektivitetssynspunkt er det viktig å sikre et utdanningssystem der alle med vilje og evne til å investere i videre utdanning får muligheten til det. Dersom økonomiske skranker hindrer investeringer i utdanning (manglende muligheter til, eller høye kostnader ved å låne penger i dag og tilbake betale med framtidige inntekter) hindrer barn i fattige familier å realisere sine talenter, taper både den enkelte og samfunnet som helhet på det.

Økonomiske skranker har mistet betydning

I dagens Norge, uten skolepenger og med et utdanningsfinansieringssystem som sikrer midler til livsopphold under utdanning, er det heller tvilsomt om dette effektivitetstapet er særlig stort. Mye tyder på at utdanningsreformene siden begynnelsen av 1960-årene har ført til at direkte økonomiske skranker har mistet sin betydning. På bakgrunn av den sterke samvariasjonen mellom utdanningsutfall og foreldrekarakteristika er det lett å trekke den konklusjon at den norske skolen har mislykkes totalt i sitt mål om å utjevne forskjeller mellom elever med ulik sosial bakgrunn. Men skal vi vurdere skolens bidrag er det nødvendig å foreta en sammenlikning mellom alternativer, enten innenfor et land over tid eller mellom land.

 

Utdanning 2003 - ressurser, rekruttering og resultater (SA 60)

Familiebakgrunn, oppvekstmiljø og utdanningskarrierer (SA 60)