Fortsatt økning i antall deltakere fra Syria

Publisert:

I løpet av 2017 deltok 44 200 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere – en økning på 6 prosent fra 2016. Antallet deltakere fra Syria økte med 39 prosent til 13 600.

Antallet deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere økte fra 41 600 til 44 200 fra 2016 til 2017. Antall deltakere i norskopplæring for asylsøkere ble kraftig redusert, fra 10 900 til 2 400 deltakere. Statistikken omfatter begge disse ordningene, og tallene for deltakere og personer som har avlagte norsk og samfunnsprøve, publiseres separat. Vi omtaler dem i denne artikkelen hver for seg: først deltakelse for nyankomne innvandrere, så deltakelse for asylsøkere og prøveresultatene til slutt.

Personer som får oppholdstillatelse kan være deltakere i begge ordninger i løpet av året. I 2017 gjaldt dette 671 som er med i tallene for begge ordninger.

Figur 1. Antall deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, etter landbakgrunn og deltakelsesår

2014 2015 2016 2017
Irak 921 713 730 1085
Iran 1205 1073 1047 1146
Etiopia 1296 1359 1373 1254
Sudan 1228 1393 1556 1405
Afghanistan 1717 1690 1844 1884
Filippinene 1855 1763 1778 1921
Thailand 2390 2109 2187 2304
Somalia 5634 4971 3778 2725
Eritrea 6088 7294 7757 7102
Syria 2302 4469 9785 13580

Størst økning fra Syria

Det er klart flest deltakere fra Syria også i 2017. Antallet deltakere fra Syria i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere økte med 39 prosent fra 2016 til 2017. Når det gjelder Eritrea og Somalia, de to landene med flest deltakere etter Syria, gikk antallet ned med henholdsvis 8 prosent til 7 100 deltakere og 28 prosent til 2 700 deltakere.

Også i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, hvor opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør en vesentlig del, var det en markant økning i deltakere fra Syria fra 2016 til 2017.

Stor nedgang i antall deltakere i norskopplæring for asylsøkere

Asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått oppholdstillatelse, kan få inntil 175 timer norskopplæring for asylsøkere.

I 2017 deltok kun 2 400 personer i denne opplæringen mot 10 900 i 2016. Det høye tallet i 2016 må sees i sammenheng med det store antallet asylankomster i 2015, nesten 10 ganger så mange som i henholdsvis 2016 og 2017.

Forskjell mellom SSBs og Kompetanse Norges statistikk

Kompetanse Norge har ansvar for den offentlige læreplanen og innholdet i norsk og samfunnskunnskapsprøvene. Kompetanse Norges statistikk dekker alle prøveresultater, også resultatene som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven. SSBs statistikk dekker personer med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven som har avlagt minst 1 av 4 delprøver av norskprøven eller samfunnskunnskapsprøven innenfor kalenderåret.

Dagens norskprøve består av en skriftlig og en muntlig prøve som kan tas uavhengig av hverandre. Den skriftlige prøven består av delprøver i lytteforståelse, leseforståelse og skriftlig framstilling. En person kan ta flere typer prøver i løpet av året, og det er også mulig å avlegge samme prøve flere ganger. Dersom en person har avlagt samme type prøve mer enn èn gang, tas kun det beste resultatet med i statistikkgrunnlaget. Antall personer i denne statistikken tilsvarer dermed antall avlagte prøver.

Kvinner har oppnådd bedre resultater på norskprøvene

Fra mai 2014 til 2017 har det vært en markant økning i antall avlagte norskprøver hvert år. I 2014 og 2015 var det henholdsvis 24 000 og 33 000 muntlige og skriftlige prøver, mens antallet hadde økt til hele 41 000 og 59 000 i 2016 og i 2017.

Figur 2. Personer som har avlagt norskprøve for voksne innvandere, etter prøveresultat,kjønn. 2017

Menn Kvinner
Muntlig kommunikasjon, nivå A1 eller lavere 52 48
Muntlig kommunikasjon, nivå A2 52 48
Muntlig kommunikasjon, nivå B1 49 51
Muntlig kommunikasjon, nivå B2 42 58
Lytteforståelse, nivå A1 eller lavere 54 46
Lytteforståelse, nivå A2 53 47
Lytteforståelse, nivå B1 46 54
Lytteforståelse, nivå B2 39 61
Leseforståelse, nivå A1 eller lavere 53 47
Leseforståelse, nivå A2 53 47
Leseforståelse, nivå B1 47 53
Leseforståelse, nivå B2 39 61
Skriftlig framstilling, nivå A1 eller lavere 55 45
Skriftlig framstilling, nivå A2 51 49
Skriftlig framstilling, nivå B1 39 62
Skriftlig framstilling, nivå B2 33 67

Statistikken for norskprøver i perioden fra 2014 til 2017 viser at innvandrerkvinner jevnt over har oppnådd bedre prøveresultater enn menn. Dette gjelder både på de muntlige og skriftlige prøvene, men forskjellen er størst på de skriftlige prøvene. I perioden fra 2014 til 2017 har mellom 60 og 80 prosent av dem som har oppnådd nivå B2 på en av de skriftlige prøvene, vært kvinner. På muntlig kommunikasjon i den samme perioden nær 60 prosent av de som har oppnådd nivå B2 vært kvinner.

Norskprøve

Det felles europeiske rammeverket for språk (2011): læring, undervisning, vurdering beskriver språkferdighet (lytte, snakke, samtale, lese og skrive) på tre overordene nivåer: elementært(A), selvstendig (B) og avansert nivå(C).

Kompetanse Norges Læreplan i Norsk er basert på dette rammeverket og beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Som vurderingsskala på delprøvene i norsk benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «under A1» kan også benyttes dersom vedkommende er under nivå A1 i noen av ferdighetene som beskrives i læreplanen. Det er knyttet ulike muligheter/juridiske rettigheter til de ulike nivåene på prøven. De som søker om permanent opphold må dokumentere ferdigheter på minimum A1 i norsk muntlig. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere ferdigheter på minimum nivå A2. Oppnådd nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 2-2 annet ledd. Den nye norskprøven erstattet Norskprøve 2 og 3 i mai 2014.

Utdanningsbakgrunn påvirker resultatene

Utdanningsbakgrunn fra hjemlandet viser seg å ha betydning for resultatene på norskprøvene. Av de med registrerte utdanningsopplysninger, ser vi at jo lenger utdanning en har, jo bedre blir de oppnådde prøveresultatene. Norskprøveresultatet for 2017 viser at blant dem som gikk opp til muntlig norskprøve, var det bare 15 prosent av dem som hadde utdanning på grunnskolenivå, som fikk B2.

Blant de som hadde enten lang og kort universitets- og høgskoleutdanning derimot, var det så mye som 46 prosent som oppnådde B2 i muntlig norskprøve. Blant dem som hadde utdanning på videregående nivå, var det 11 prosent som fikk B2. Mellom 50 og 60 prosent av de som oppnådde B2 i en av de skriftlige prøvene, hadde høyere utdanning.

Åtte av ti bestod samfunnskunnskapsprøven

Personer som omfattes av, skal tilbys et 50 timers kurs i samfunnskunnskap på et språk de forstår. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakerne tar norskopplæring. Til prøve i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått».

Figur 3. Personer som har avlagt samfunnskunnskapsprøven for voksne innvandrere, etter prøveresultat, kjønn og deltakelsesår

Ikke bestått Bestått
2014 Menn 21 79
2015 Menn 17 83
2016 Menn 16 84
2017 Menn 12 88
2014 Kvinner 24 76
2015 Kvinner 23 77
2016 Kvinner 20 80
2017 Kvinner 16 84

De siste årene har det vært en kraftig økning i antall personer som har avlagt samfunnskunnskapsprøven de siste årene. I 2014 var det 1 700 personer som gikk opp til samfunnskunnskapsprøven, mens tilsvarende for 2017 var 18 400 personer. Det har vært en svak overvekt av menn som har avlagt prøven siden 2015 (52–54 prosent), mens det i 2014 var noe flere kvinner (52 prosent).

I hele perioden har det vært en noe større andel blant menn enn blant kvinner som består prøven. Andelen med bestått prøve har økt fra 77 prosent i 2014 til 86 prosent i 2017. Andelen bestått har også vært økende for begge kjønn. For menn har andelen bestått økt fra 79 prosent i 2014 til 88 prosent i 2017, mens den for kvinner har økt fra 76 prosent til 84 prosent.