Forventning om snaut 18 år på skolebenken

Forventet antall år i utdanning for en femåring i Norge har steget jevnt siden 1990. Da kunne en femåring forvente å være 16 år i utdanning. I 1998 hadde dette tallet steget til 17,7 år. Reform 97 med skolestart for seksåringer var en viktig årsak til den relativt store økningen i forventet utdanningslengde fra 1990 til 1998.

I 1998 var det kun tre land med høyere forventet utdanningslengde enn Norge. I 2002 var antallet steget til åtte land. I tillegg til de øvrige nordiske landene hadde også Australia, Belgia, New Zealand og Storbritannia høyere forventet utdanningslengde for femåringer. I Norge ble det forventet å bruke 3,3 år i utdanning på universitets- og høgskolenivå. På dette utdanningsnivået var det bare i Australia, Finland, Korea og Sverige hvor man forventet å bruke lengre tid.

For alle OECD-land, med unntak av Tyskland, Japan, Korea, Nederland og Sveits, hadde jenter et høyere forventet antall år i utdanning enn gutter.

De fleste var i utdanning mot slutten av tenårene

Blant 15-19-åringene i Norge var 85,3 prosent i utdanning i 2002. OECD-gjennomsnittet lå på 81,8 prosent for denne aldersgruppen. Det var hele elleve land som hadde høyere andeler i utdanning blant 15-19-åringene. Innenfor den samme aldersgruppen var det flere jenter enn gutter i utdanning i Norge – 88,8 prosent av jentene og 81,8 prosent av guttene.

Tilsvarende tall for aldersgruppen 25-29 år viser at ni land hadde flere i utdanning enn Norge hvor 14,2 prosent av denne aldersgruppen satt på skolebenken. Island var i 2002 landet med flest 25-29-åringer under utdanning – 36,5 prosent.

Større andeler med utenlandske studenter

For samtlige OECD-land, med unntak av Polen, Tyrkia og Storbritannia, var andelen utenlandske studenter større i 2002 enn i 1998. I Norge hadde 4,8 prosent av studentene utenlandsk statsborgerskap i 2002. Til sammenligning var det tilsvarende tallet 3,2 prosent i 1998.

Sju land hadde andeler på over 10 prosent med utenlandsk statsborgerskap. New Zealand, Tsjekkia og Island har hatt de største økningene i andelene utenlandske studenter fra 1998 til 2002.

Utenlandske studenter fordelt på kjønn viser at omtrent halvparten av OECD-landene hadde flest kvinnelige studenter fra utlandet. Island hadde den største kvinneandelen, 63,6 prosent.

Australia var i 2002 det mest populære studielandet for norske studenter i utlandet. Hele 24,4 prosent av norske studenter i utlandet studerte i Australia. For de øvrige nordiske landene var USA og Storbritannia de mest populære studielandene. I tillegg var det også populært for nordiske studenter å ta høyere utdanning i andre nordiske land.

Statistikken er hentet fra publikasjonen "Education at a Glance 2004", som ble utgitt 14. september i regi av OECD (se http://www.oecd.org).

Tabeller

Tabell 1 Forventet antall år i utdanning for en femåring. 1990, 1998 og 2002

Tabell 2 Prosentandel av befolkningen i alderen 15-29 år som er i utdanning, etter aldersgrupper og kjønn. 2002

Tabell 3 Utenlandske studenter i landet og studenter i utlandet. 2002

Tabell 4 Andel av nordiske studenter i utlandet, fordelt etter studieland. 2002. Prosent

Tabell 5 Prosentandel av avlagte doktorgrader til kvinner. 1997/98-2001/02