Gir flere lærere bedre resultater?

Dette er en av konklusjonene i artikkelen "Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole" i SSB-publikasjonen Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse .

Når offentlige myndigheter ønsker å bedre skoleresultatene til norske elever, er det å gi skolene mer ressurser for eksempel i form av flere lærere, et mulig virkemiddel. Følgelig er det interessant å vite hvilken effekt økte ressurser har på elevenes resultater. Men for å finne sammenhengen mellom ressurser og resultater må vi ta hensyn til andre faktorer som også påvirker resultatene.

Sammenheng mellom familiebakgrunn og skoleprestasjoner

Det er velkjent at elever med ulik familiebakgrunn i gjennomsnitt oppnår forskjellige skoleresultater: Elever som har foreldre med høy inntekt og utdanning får i gjennomsnittbetydelig høyere karakterer enn elever som har lavt utdannede foreldre med lav inntekt.

Vi bruker et rikt datasett, som i tillegg til elevenes avgangskarakterer inneholder informasjon om blant annet alder, familiestruktur, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanning og økonomi. Ved hjelp av regresjonsanalyse kan vi da "forklare" omtrent 30 prosent av variasjonen i karakterer. Mesteparten av karaktervariasjonen skyldes faktorer vi ikke observerer (for eksempel elevens innsats og lærerens evne til å formidle), men vi finner likevel klare og signifikante sammenhenger mellom familiebakgrunn og skoleprestasjoner. Særlig har foreldrenes utdanning stor betydning. Elever med høyt utdannede foreldre har - i gjennomsnitt - vesentlig bedre resultater enn elever med lavt utdannede foreldre. Videre finner vi blant annet at jenter jevnt over har bedre resultater enn gutter, og at det er en positiv sammenheng mellom foreldrenes økonomi og elevenes skoleresultater, også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå.

Dette har konsekvenser for gjennomsnittskarakterer også på skolenivå. Elever med lik bakgrunn går ofte på samme skole: For eksempel vil foreldrene til elevene på en skole som ligger i et område med høye boligpriser typisk ha høyere inntekt enn foreldrene til elevene i et område der boligprisene er lavere.

Sammenheng mellom skoleresultater og ressurser

I tillegg til data om de enkelte elevene bruker vi også data for skolene, blant annet for skolenes ressursbruk. Vi har fokusert på antall lærertimer per elev som vårt viktigste mål for ressursinnsats på skolenivå, men har også sett på noen andre mål for lærerkompetanse og - sammensetning, blant annet andelene ufaglærte og lærere med hovedfagsutdanning. Flere lærertimer per elev gjør det mulig å ha færre elever i hver gruppe, eller å ha flere lærere tilstede samtidig. Begge deler vil ventelig resultere i at hver enkelt elev får mer veiledning, og skulle dermed øke kvaliteten på undervisningen.

Når vi så ser på sammenhengen mellom ressursinnsats, målt ved lærertimer per elev, og elevenes resultater, viser denne seg å være negativ. Det vil si at elever på skoler med mange lærertimer per elever, og dermed mye veiledning for hver enkelt elev, i gjennomsnitt får dårligere resultater enn elever på skoler med lavere ressursinnsats. Intuitivt virker dette overraskende, men det henger sammen med konklusjonene våre fra tidligere: Elever fordeler seg ikke tilfeldig på skoler, og derfor kan vi ikke uten videre sammenligne resultatene til elever på skoler med mye ressurser med resultatene til elever på skoler med lite ressurser.

Ved å undersøke sammenhengen mellom ressurser og skoleresultater, samtidig som vi kontrollerer for elevenes familiebakgrunn, får vi en mer interessant sammenligning, og kommer et skritt nærmere å finne den faktiske effekten av ressurser. Når vi gjør dette finner vi en svakt positiv sammenheng mellom ressurser og resultater. Den negative sammenhengen fra forrige avsnitt skyldes følgelig at elever med dårligere forutsetninger for læring går på skoler med mer ressurser. Dette henger sannsynligvis sammen med at ressurstildelingen delvis er kompensatorisk: Om en skole har et spesielt krevende elevgrunnlag tildeles den mer ressurser. Elevene ved denne skolen får dermed dårligere resultater enn elever med bedre forutsetninger, men bedre resultater enn de ellers ville fått. Vi kan si at elevene får dårlige resultater på tross av, og ikke på grunn av, den høye ressursinnsatsen.

Selv om vi nå finner en positiv effekt av ressursinnsats, er det verdt å merke seg at effekten er svært liten, for eksempel sammenlignet med hva vi finner for familiebakgrunn. Dette kan gis i hvert fall tre tolkninger, som på ingen måte er gjensidig utelukkende: For det første kan det tenkes at ressursinnsats faktisk ikke har spesielt stor betydning for skoleresultater. Internasjonalt har det vært gjort mye forskning rundt dette temaet, men resultatene er ikke entydige. Men om dette skulle være tilfellet vil det ha sterke implikasjoner for virkemidler i utdanningspolitikken. Videre er det viktig å huske at det ikke er veldig stor variasjon i ressursbruken mellom norske skoler. Derfor kan vi ikke ut fra vår analyse si noe om effekten av store endringer i ressursinnsats. Til slutt er det begrensninger i datasettene, og disse kan skjule effekten av ressurser. Vi kan for eksempel ikke si noe om hvordan ressursene fordeles innad på hver enkelt skole, og vi vet at det er kompensatorisk ressurstildeling også ut fra kriterier vi ikke inkluderer i vår analyse. I den grad skoler får ekstra ressurser for å tilrettelegge undervisningen for elever med spesielle behov, og disse behovene ikke er korrelert med våre familiebakgrunnsdata, vil vi lett kunne undervurdere betydningen ressurser har for elevprestasjoner.

Følgelig er det vanskelig å si noe sikkert om hvor stor effekt ressursinnsats har på skoleresultater. Men vi kan i det minste konkludere med at vi med stor sikkerhet tar feil, om vi prøver å svare på spørsmålet uten å ta hensyn til variasjonen vi vet finnes i elevgrunnlaget til skolene.