Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 2

Denne rapporten er den andre oppfølgingsrapporten i en longitudinell studie som Statistisk sentralbyrå gjennomfører for Utdanningsdirektoratet. Utgangpunktet er et forsøk med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer som ble igangsatt i Oslo i 2006 i Stovner, og utvidet i 2007 til Grorud, Alna, Bjerke og Søndre Nordstrand. Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage og bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn. I tillegg skulle det styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre.

I den første delen av denne rapporten, ser jeg på hvordan det går med barna på nasjonale prøver i lesing og matematikk på femte trinn for det samme utvalget som har vært inkludert i tidligere rapporter om resultater på kartleggingsprøvene på 1. - 3. trinn (Drange 2016). Barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid presterer på gjennomsnittet ganske likt sammenlignet med barn i bydeler uten slikt tilbud på nasjonale prøver på femte trinn. Når jeg sammenligner barn fra innvandrerfamilier etter ulik bakgrunn i bydeler med og uten tilbud, finner jeg noe belegg for at barna fra familier med lav familieinntekt og lav yrkesdeltakelse blant mødrene gjør det noe bedre på prøvene. I motsetning til tidligere funn, ser det ut til at guttene også presterer noe bedre enn jentene, særlig på leseprøven.

I analysene kontrollerer jeg for en rekke observerbare forskjeller mellom barna og deres familier. Imidlertid er det vanskelig å utelukke at barna i bydeler med tilbud om gratis kjernetid er forskjellige fra barn uten tilbud, på måter vi ikke har målt. Siden det nå finnes tilgjengelige data på hvordan barna gjorde det på prøvene på femte trinn før tilbudet ble innført, inkluderer jeg disse tidlige kohortene av barn i analysene, og studerer resultatene ved hjelp av en forskjell-i-forskjell modell. Denne modellen sammenligner hvordan det går med barn i bydeler med og uten tilbud om gratis kjernetid, før og etter at tiltaket ble innført. Dette gjør at vi i større grad vil kunne tolke resultatene som effekter av selve tiltaket.

Forskjell-i-forskjell analysene viser at elever som hadde tilbud om gratis kjernetid har bedre mestring på leseprøven, samt at færre av dem får fritak fra den nasjonale prøven. Dette er i tråd med at barna i bydeler med gratis kjernetid gjør det bedre på leseprøvene etter at tiltaket ble innført. Resultatene for matematikk er noe mindre og også mer upresise, men de går i samme retning. De positive estimatene for lesing antyder at tilbudet om gratis barnehage faktisk fører til at elevenes språkkunnskaper bedres, noe som er i tråd med målet for tiltaket. Men selv om det er klart at det overordnet sett går bedre med barna som var omfattet av tiltaket (enn barna som ikke var det), er det såpass mye variasjon i estimatene over kohorter at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om kausale effekter.

Når jeg ser nærmere på estimater for ulike grupper av barn, kommer det fram at det er sterkere resultater for gutter på de nasjonale prøvene i lesing enn for jenter. For gruppen av barn som har en mor som ikke jobber, finner jeg en forbedring for både lesing og matematikk, i tråd med hva vi tidligere har funnet for kartleggingsprøvene. I likhet med tidligere resultater ser vi ingen forbedring for barna som har en mor som jobber. Et lignende mønster ser vi for forskjellen mellom barn fra familier med inntekt over/under median-inntekten. Det er tegn på en positiv effekt for barna fra familier med lav inntekt, i tråd med det vi tidligere har sett.