Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring

Denne rapporten undersøker hvilken betydning grunnskolekarakterer og resultater fra nasjonale prøver har for gjennomføringen av videregående opplæring. For å belyse de ulike problemstillingene i rapporten, har vi sett på elever som avsluttet grunnskolen og begynte på videregående opplæring i 2011, 2012 og 2013.

Resultatene fra våre analyser tyder på at forbedring i samlet karakternivå i fellesfagene (sum standpunktkarakterer) øker sannsynligheten for å gjennomføre videregående opplæring både på normert tid og innen fem/seks år. Betydningen av standpunktkarakterer i enkeltfag fra grunnskolen varierer noe avhengig av hvilke andre forklaringsvariabler som inkluderes i analysemodellene. Det er likevel slik at standpunktkarakterer i noen fag har en større positiv sammenheng med gjennomføring av videregående opplæring. Standpunktkarakterer i kroppsøving og samfunnsfag har høyest betydning. Ser vi på karakterene samlet innenfor de ulike faggrupperingene er effekten av å øke gjennomsnittskarakteren i de praktisk-estetiske fagene størst. Samfunns- og livssynsfag har den nest største effekten.

Sum standpunktkarakter gir større utslag på gjennomføring blant elever på yrkesfag enn på studieforberedende. Karakterene i realfag har en betydelig større effekt for gjennomføring på normert tid for elever på yrkesfag enn for elever på studieforberedende. Derimot er det karakterer i samfunns- og livssynsfag som har sterkest positiv betydning for elever på studieforberedende.

Det er en positiv sammenheng mellom det å ha fremmedspråklig valgfag på ungdomsskolen og gjennomføring på normert tid, særlig blant elever som startet på studieforberedende. Denne sammenhengen er noe svakere når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring innen fem/seks år.

Elever på ungdomskolen blir trukket ut i skriftlig eksamen i enten engelsk, norsk eller matematikk. Sannsynligheten for å gjennomføre på normert tid er i gjennomsnitt høyere blant elevene som avlegger eksamen i matematikk enn i de andre fagene, men forskjellene mellom trekkfagene er minimale når vi ser på fullføring innen fem/seks år.

Også resultater fra nasjonale prøver har en positiv sammenheng med gjennomføring av videregående opplæring innen fem/seks år, og vi finner at det er resultatene fra nasjonale prøver i regning som har størst betydning for sannsynlighet for å fullføre. I tillegg har det å gå fra mestringsnivå 2 til 3 større effekt på sannsynligheten for å fullføre, enn for eksempel å gå fra mestringsnivå 4 til 5.

Resultater fra nasjonale prøver har større betydning for de som velger yrkesfaglige utdanningsprogram enn de som velger studieforberedende. Forskjellene er imidlertid størst når vi ser på effekten av mestringsnivå i regning, og minst i engelsk.

Grunnskolekarakterer henger sammen med resultater fra nasjonale prøver. Relativt sett, har både standpunkt- og eksamenskarakterer større betydning for gjennomføring av videregående opplæring enn resultater fra nasjonale prøver. En forklaring kan være at karakterer er nærmere videregående opplæring i tid enn resultatene fra nasjonale prøver i 8. trinn.