Halvparten av bachelorstudentene fullfører ikke på normert tid

I Norge får vi stadig flere studenter ved universiteter og høgskoler, og i 2018 nådde antall studenter her til lands 278 000. De store studentkullene gir seg også utslag i befolkningens utdanningsnivå: I 2017 hadde en tredel av befolkningen 16 år og eldre utdanning på universitets- og høgskolenivå, og andelen er stigende. Stadig flere ønsker å ta høyere utdanning, men langt fra alle fullfører. Det er et ønske fra Regjeringens side at flere skal fullføre utdanningen sin på normert tid, og flere tiltak er iverksatt for å oppnå dette. Allikevel fullfører under halvparten av nye studenter på bachelorutdanninger graden sin i løpet av tre år. Hvem er disse studentene, og hvorfor fullfører ikke flere?

Flest kvinner fullfører på normert tid

I perioden 2008–2012 begynte om lag 167 000 studenter på et bachelorstudium for første gang, og kvinneandelen var hele 59 prosent. Fullføringstall for disse studentene avslører store forskjeller mellom kjønnene: 50 prosent av kvinnene fullførte sin bachelorgrad på normert tid, mens 43 prosent av mennene gjorde det samme.

Fullføring i høyere utdanning vil avhenge av individuelle egenskaper som evner, personlighet og motivasjon. Slike faktorer er vanskelige å måle og vil variere på tvers av kjønn. Likevel finnes det noen kjønnstypiske egenskaper som kan være med på å forklare forskjellene vi ser mellom kvinner og menn. For eksempel viser tall for karakterer ved avsluttet grunnskole at jenter i gjennomsnitt gjør det bedre enn gutter – de har hele 4,6 flere grunnskolepoeng. Videre skårer kvinner høyere på planmessighet enn menn. Disse elementene kan begge være fordelaktige for prestasjoner i skolen, og dermed fullføring.

De yngste er flinkest til å fullføre

Å gjennomføre studiet på normert tid er mest vanlig for de yngste studentene. Nesten halvparten av studentene som var under 21 år da de begynte, hadde fullført en bachelorgrad innen tre år. Det samme gjaldt 51 prosent av dem som var mellom 21 og 24 år. Til sammenligning fullførte bare 42 prosent av studentene mellom 25 og 29 år innen tre år, og for de eldre aldersgruppene er tallet enda mindre.

Det kan være flere grunner til at det er slik. For det første kan man tenke seg at fullføring henger sammen med hvilket stadium man er på i livet. Årene etter videregående utdanning er de typiske «studentårene», og det er nettopp da mange er studenter. Nærmere 80 prosent av dem som startet på bachelorutdanninger i perioden 2008–2012, var under 25 år, og i 2012 var over 30 prosent av de bosatte i aldersgruppen 19–24 år i universitets- eller høgskoleutdanning.

Videre er det logisk å tenke seg at de fleste har mindre ansvar når de er unge enn når de er eldre. Barn og huslån har ofte ikke kommet inn i bildet ennå, og støtte fra Lånekassen utgjør for mange en betydelig del av inntekten. Alt dette gjør at det er mulig å vie mer tid til studier. Etter hvert som man blir eldre, kan mer ansvar, for eksempel for egen økonomi, jobb eller familie, gjøre det vanskeligere å ha ressurser og overskudd til å studere.

En student som tar et helt bachelorstudium på deltid, vil naturlig nok forventes å bruke mer enn tre år på å fullføre. Ser vi på hvor mange av studentene som begynte på heltidsstudier, ser vi at andelen er mye større blant de yngre enn blant de eldre studentene. Hos dem under 25 år ligger andelen som begynte på heltidsstudier på 89 prosent, mens for dem over 30 år ligger andelen på 74 prosent. En større andel av de eldre studentene har altså planlagt å bruke lengre tid, noe som helt klart vil påvirke deres fullføring.

Vi vet også at mange studenter jobber ved siden av studiene for å ha nok å rutte med. I Norge gjaldt dette hver tredje heltidsstudent i 2016, og andelen med arbeid steg fra 23 prosent i den yngste aldersgruppen, til nesten 41 prosent i den eldste. At studenter jobber mye ved siden av studiene, kan påvirke hvor mye tid de får til skolearbeidet, noe som igjen kan tenkes å påvirke hvor lang tid de trenger på å oppnå en grad.

Bare to av fem økonomer er i mål på normert tid 

Andelen studenter som fullfører et treårig studium på normert tid, varierer mellom de ulike fagfeltene. Best ut kommer fagfeltet samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, etterfulgt av helse-, sosial- og idrettsfag. Innenfor disse fagfeltene fullførte henholdsvis 68 og 55 prosent av studentene på normert tid. I den andre enden finner vi økonomiske og administrative fag i tillegg til humanistiske og estetiske fag, hvor respektive 39 og 41 prosent var i mål på normert tid.

Det kan være mange grunner til disse store forskjellene. Felles for fagfeltene hvor studenter er best til å fullføre, er at de består av studier som ofte leder frem til en bestemt yrkestittel, som for eksempel sykepleier- og politiutdanningen. I slike studier er store deler av undervisningen gjerne obligatorisk, studentene får tett oppfølging fra sin utdanningsinstitusjon, og studiene er i større grad relatert til studentenes fremtidige yrke. Disse elementene kan skape større motivasjon blant studentene til å fullføre på normert tid, sammenliknet med studenter på andre fagfelt. 

Påstanden forsterkes dersom vi ser på fagfeltene hvor studentene er dårligst til å fullføre. I humanistiske og estetiske fag, samt i økonomiske og administrative fag, er forelesninger og andre studierelaterte aktiviteter i mindre grad obligatoriske. Tett oppfølging er heller ikke en like viktig del av studiet, og studentene står ofte friere til å organisere egen studiehverdag. Dersom dette oppleves som krevende, kan det være lett å bruke lengre tid på å gjøre seg ferdig med studieprogrammet man starter på.

Fagvalg viktigere enn kjønn

Fordi kvinner i større grad fullfører på normert tid enn menn, kan en annen mulig årsak til forskjellene mellom fagfelt være studiets kjønnssammensetning. Vi ser imidlertid at fagfeltet der studentene har høyest fullføringsgrad, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag, har en kvinneandel på bare 30 prosent. Videre ser vi at innenfor fagfeltet hvor fullføringsgraden er lavest, økonomiske og administrative fag, er det omtrent halvparten av hvert kjønn. Dette tyder på at studiets kjønnssammensetning ikke utelukkende kan forklare forskjellene vi ser i fullføring mellom de ulike fagfeltene – institusjonen man studerer ved, og måten studiet er organisert på, kan også spille en viktig rolle.

De yngste gjør det best på tvers av fagfelt 

På de fleste fagfeltene er det studentene som var mellom 21 og 24 år da de begynte på studiene, som er flinkest til å fullføre. Når det gjelder de fagfeltene hvor dette ikke er tilfellet (lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, økonomiske og administrative fag og helse-, sosial- og idrettsfag) er det studentene som begynte før de var 21 år som fullførte i størst grad. Typisk er fullføringstallene lavere jo eldre studentene var da de startet på graden.

Har foreldrenes utdanningsnivå noe å si for hvem som fullfører?

Når vi deler opp studentene etter foreldrenes utdanningsnivå, finner vi den største andelen som ikke fullfører på tre år blant dem som har foreldre med uoppgitt utdanning eller ingen utdanning og grunnskoleutdanning. I disse gruppene hadde godt over halvparten ikke fullført på normert tid: Henholdsvis 37 og 40 prosent fullførte en bachelorgrad innen tre år.

Den største andelen som fullfører på normert tid, finner vi blant dem med foreldre som har kort universitets- og høgskoleutdanning – her fullfører om lag 49 prosent innen tre år. Vi ser også at de med foreldre som har utdanning på videregående nivå (inkludert fagskolenivå), i noe større grad fullfører på tiden enn de som har foreldre med lang universitets- og høgskoleutdanning. Her er allikevel forskjellen minimal. Dette tyder på at andelen som fullfører på tre år ikke utelukkende stiger med foreldrenes utdanningsnivå.

Hva som er årsaken til denne fordelingen, er vanskelig å si. Kanskje opplever studentene press eller forventninger fra samfunnet, hjemmefra, eller fra seg selv, om at de må fullføre for å oppnå samme utdanning som foreldrene. Blant annet vet vi at nesten 60 prosent av bosatte 19–24-åringer som har foreldre med lang universitets- og høgskoleutdanning selv var i høyere utdanning i 2018, mens dette bare gjaldt 19 prosent av de med foreldre med grunnskoleutdanning.

Flere karakterpoeng – større sjanser for å fullføre

Resultater fra tidligere skolegang kan tenkes å ha en effekt på hvor godt en student mestrer studiet han eller hun har begynt på, og dermed også om studenten fullfører. Ser vi på fullføringen til studenter og deres karakterpoeng fra videregående opplæring, ser vi at det er en klar sammenheng mellom karakterpoeng og fullføring. I Tabell 1 ser vi at 29 prosent av dem med mellom 10 og 30 karakterpoeng fullfører på normert tid, mens av dem med 50 poeng eller mer fullfører over 60 prosent innen tre år. Sammenhengen ser ut til å være positiv: Når vi ser på fullføringen i de ulike gruppene og karakterpoeng, viser det seg at fullføring på normert tid tydelig øker når karakterpoengene stiger.

Tabell 1. Fullføring av bachelorgrad innen 5 år, etter karakterpoeng

Til tabellen

Det fremkommer også tydelig at vi har negativ sammenheng mellom andelen som avbryter studiet og karakterpoeng fra videregående. 38 prosent av studentene som har under 30 karakterpoeng, avbryter studiene i løpet av fem år, mens dette kun gjelder 7 prosent av studentene som har 50 eller flere karakterpoeng.

Man kan enkelt se for seg at det vil være sammenheng mellom resultater fra fag i videregående opplæring som er relevante for bachelorstudiet og fullføring av graden, men karaktergjennomsnittet fra videregående opplæring generelt kan også til en viss grad speile hvor godt studenten mestrer en akademisk skolesituasjon. Har studenten gode lese- og studievaner fra videregående opplæring, er det rimelig å anta at disse følger med til universitetet.

Et annet viktig aspekt er at mange karakterpoeng gjør det mer sannsynlig at studenten har kommet inn på et studium han eller hun ønsker. Det å ta et studium man ønsker og har interesse for, vil sannsynligvis påvirke motivasjon og innsats positivt. Har du et sterkt ønske om å bli sykepleier, er det ikke sikkert du finner nok motivasjon til å fullføre en bachelorgrad i matematikk eller spansk.

Faller de fra, eller bruker de bare lang tid?

Følger vi populasjonen vår i ytterligere to år, ser vi at andelen som har fullført en bachelorgrad, har økt – fra 47 prosent etter tre år til 65 prosent innen fem år. Når de ulike studentkullene som startet på et bachelorstudium i perioden 2008–2012 sees hver for seg, gjelder de samme prosentandelene. Noen av studentene som ikke fullfører på normert tid, faller altså ikke fra. De bruker bare lengre tid på å fullføre studiene sine.

Følger vi studentene som startet i 2008 enda lenger, ser vi at andelen som har fullført studiet, har økt ytterligere. Høsten 2017, ni år etter at de tok fatt på studiene, har nesten tre av fire studenter fullført en bachelorgrad, og ytterligere 4 prosent har fullført en annen høyere utdanning. På den andre siden ser vi at nesten 20 prosent har avbrutt utdanningen sin uten å ha fullført hverken en bachelorgrad eller annen høyere utdanning. De resterende 4 prosentene har ikke fullført, men er i høyere utdanning i 2017.

Det at studenter bruker lengre tid på å fullføre studiene sine, kan tenkes å være knyttet til fleksibiliteten i det norske utdanningssystemet. Her til lands kan studenter bytte studium dersom de ombestemmer seg, inkludere mer i graden sin eller utsette fullføringen, for eksempel fordi de ønsker å engasjere seg i andre ting som går på bekostning av studiene. Fordi høyere utdanning i Norge i prinsippet er gratis, koster det ikke stort økonomisk å gjøre slike endringer underveis i studieløpet – selv om endringene skulle føre til at man bruker lengre tid. I andre land, hvor kostnaden for hvert semester kan være betydelig, kan det tenkes at færre har mulighet til å bruke ekstra tid på å fullføre et studium.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet