Hva kjennetegner skoler og kommuner som bidrar mer, eller mindre enn forventet til elevenes læring?

Slike indikatorer gir et estimat på om det faktiske resultatet ved en skole (for eksempel karaktersnitt) er høyere eller lavere enn det resultatet vi ville forventet gitt hvordan elevgrunnlaget ved skolen er sammenlignet med hele landet. I denne rapporten ser vi på hva som kjennetegner grunn- og videregående skoler og kommuner som har bidratt mer eller mindre enn forventet til elevens læring over tid. Flere kjennetegn har en statistisk signifikant sammenheng med stabilt høyt/lavt bidrag, men disse er nokså svake og varierer ofte mellom skole- og kommunenivå. Her i sammendraget trekker vi frem de viktigste bivariate sammenhengene, mens oppsummering i kapittel 5 inkluderer sammenfattende tabeller for bivariate og multivariate analyser for ulike nivå.

Samlet sett for mellom- og ungdomstrinnet, viser de bivariate analysene at sann­synligheten for å være en skole med høyt skolebidrag over tid øker med skole­størrelsen, antall elever per lærer og andel elever med foreldre med høyere utdanning.

For mellomtrinnet har kombinerte barne- og ungdomsskoler høyere sannsynlighet for å bidra mer enn forventet enn barneskoler. I tillegg øker sannsynligheten i takt med andel elever med særskilt norskopplæring. Når Oslo er inkludert i analysene øker sannsynligheten med timetall over minstekrav, elevtimer til fysisk aktivitet og leksehjelp, mens den minker med økende lærerstabilitet og andel lærere over 40 år. Disse sammenhengene forsvinner om Oslo-skolene holdes utenfor analysene.

For ungdomstrinnet finner vi at andel lærere med fagkompetanse og lærerstabilitet har en positiv sammenheng med at skolen bidrar mer enn forventet over tid. Det samme gjør elevenes opplevelse av trivsel, støtte fra lærer, faglig utfordring, læringskultur, mestring og motivasjon. Sannsynligheten minker med økende andel lærere uten godkjent utdanning og andel elever med spesialundervisning.

Både på mellom- og ungdomstrinnet har sannsynligheten for å være en kommune som bidrar mer enn forventet en positiv sammenheng med sentralitet, antall elever per lærer, andel elever med foreldre med høyere utdanning og elevenes opplevelse av mestring.

På videregående skole finnes det tre typer indikatorer. Felles for studiefor­beredende og yrkesfaglige utdanningsprogram er at skolestørrelse, og andel innvandrelever har en negativ sammenheng med sannsynligheten for at skolen bidrar stabilt mer enn forventet til å holde på elevene slik at de ikke slutter. Vi finner videre at sannsynligheten for at skoler bidrar mer enn forventet til å få elevene til å fullføre og bestå øker med elevenes opplevelse av trivsel, støtte fra lærer, mestring og motivasjon. Sannsynligheten for at skolen bidrar mer enn forventet minker med skolestørrelse, median dags- og timesfravær, andel innvandrerelever og andel elever med høyt utdannede foreldre. Videre øker sannsynligheten for at en skole bidrar mer enn forventet til å løfte elevene faglig, dersom skolen ligger i Oslo, og med andel lærere med lang høyere utdanning og pedagogikk, både for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Våre analyser tydeliggjør at det å bidra mer eller mindre enn forventet til elevenes læring ikke kan reduseres til et fåtall målbare kjennetegn som er de utslagsgivende for å lykkes. Mye av variasjonen i stabilt høyt/lavt bidrag lar seg heller ikke forklares av de kjennetegn vi har kunnet se på, og det er sannsynligvis også andre forhold som er av betydning. Dette inkluderer faktorer som i mindre grad lar seg fange opp gjennom eksisterende data og kvantitative tilnærminger, og peker på nytten av videre forskning/analyser som kombinerer ulike metoder og typer data.