Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse

Dette viser resultatene fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent. Hvorvidt funksjonsnedsettelser oppleves som en begrensning i studiene, og hvordan studentene evaluerer støtten de får for å takle begrensningene, varierer imidlertid mellom landene.

Få studenter med funksjonsnedsettelse i Frankrike

I Norge har hver fjerde student en funksjonsnedsettelse. Men det er store forskjeller mellom landene når det gjelder hvor stor andel av studentene som har en funksjonsnedsettelse, som figur 1 viser. Norge er blant landene som har størst andel studenter med denne typen problemer, og andelen er omtrent like stor her til lands som i Tyskland og i Danmark. Resultatene viser at andelen studenter med funksjonsnedsettelse er stor i de nordiske landene sammenlignet med andre land. Finland og Sverige har enda større andel studenter med funksjonsnedsettelse enn Norge: henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning er det bare 14 prosent av studentene i Italia og 10 prosent av studentene i Frankrike som opplyser at de har en funksjonsnedsettelse.

Forskjellen i andelen studenter som har en funksjonsnedsettelse, kan ha flere årsaker, og er ikke nødvendigvis knyttet til hvordan institusjoner tilrettelegger for studenter med slike problemer. For det første er det forskjeller på hvilke studenter som er med i undersøkelsen i ulike land. Tyskland og Italia tar for eksempel ikke med internasjonale studenter, og Danmark tar bare med heltidsstudenter. I tillegg er det betydelige variasjoner i egenskapene til studentene i de ulike landene, som en må ta hensyn til. Studenter i Frankrike er for eksempel i snitt mye yngre enn studenter i de nordiske landene.

Kroniske sykdommer mest vanlig

Kroniske sykdommer er funksjonsnedsettelsene som nevnes oftest i de fleste landene som er med i Eurostudent-undersøkelsen. Dette er også tilfellet i Norge, hvor 8 prosent av studentene har kroniske sykdommer. 7 prosent av studentene i Norge har psykiske problemer, mens 5 prosent har lærevansker. Problemer med hørsel eller syn, samt fysiske problemer og andre langvarige helseproblemer/funksjonsnedsettelser, er mindre vanlige. De opptrer blant 3-4 prosent av studentene i Norge. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende, og studentene hadde mulighet til å oppgi at de har flere funksjonsnedsettelser.

Det er stor variasjon mellom landene når det gjelder hvilke funksjonsnedsettelser som opptrer oftest, som tabell 1 viser. Også i Tyskland og i Finland har over 6 prosent av studentene kroniske sykdommer. I begge landene er det imidlertid andre typer funksjonsnedsettelser som er enda vanligere. I Tyskland har hele 8 prosent av studentene problemer med hørsel eller syn. I Frankrike, på den andre siden, er det «andre langvarige helseproblemer» som er mest vanlige. Både i Sverige, Danmark, Finland og Italia er psykiske problemer hyppigst nevnt. Andelen studenter med psykiske problemer varierer fra 5 prosent i Italia til så mye som 11 prosent i Sverige.

 

Kilde: Eurostudent, Statistisk Sentralbyrå.

Hver femte student med funksjonsnedsettelse opplever den som en begrensning i studiene

Det er ikke alltid andre kan se at en student har en funksjonsnedsettelse. Av studentene i Norge som har en funksjonsnedsettelse, er det bare 3 prosent som oppgir at funksjonsnedsettelsen er synlig for andre med én gang, som figur 3 viser. 19 prosent av studentene med funksjonshemning sier at andre kan merke at de har en funksjonsnedsettelse over tid, mens 78 prosent av disse studentene oppgir at deres svekkelse vanligvis ikke er merkbar for andre.

Hvilke funksjonsnedsettelser studentene har, kan også påvirke hvorvidt funksjonsnedsettelsen oppleves som en begrensning i studierelaterte og hverdagslige aktiviteter. I Norge sier hver femte student med en funksjonsnedsettelse at dette er begrensende eller svært begrensende i studiene. I Sverige og i Italia er andelen som opplever funksjonsnedsettelsen som en begrensning noe mindre. I Danmark anser hver tredje student funksjonsnedsettelsen sin som en begrensning, og i Tyskland mener halvparten at funksjonsnedsettelsen deres er begrensende i studiene.

Tallene må ses i sammenheng med andelen av studentene som ikke synes at funksjonsnedsettelsen er en begrensning, eller som plasserer seg i midten av skalaen. Italia har den største andelen studenter som ikke opplever funksjonsnedsettelsen som begrensende, med 80 prosent av studentene. I Norge er det 50 prosent som sier at den ikke er en begrensning i studiene, og også i de andre landene er det mellom 43 og 58 prosent av studentene som synes dette. Unntaket er Tyskland, som i tillegg til å ha den største andelen studenter som ser på funksjonsnedsettelsen som en begrensning, bare har 15 prosent av studentene som ikke synes det er en begrensning.

Hvorvidt en funksjonsnedsettelse er en begrensning i studiene, kan ha sammenheng med hvordan studieinstitusjonene legger til rette for studenter med funksjonsnedsettelse. Variasjoner mellom land i andelen studenter som ser på funksjonsnedsettelsen som en hindring i studiene, kan også henge sammen med hvilke funksjonsnedsettelser og sykdommer studentene har.

Hver tredje student med funksjonsnedsettelse evaluerer støtten som utilstrekkelig

Høyere utdanning i Europa skal være inkluderende, og studenter med funksjonsnedsettelse har mulighet til å søke om støtte for å takle begrensningene hos studieinstitusjonen. Hver femte student med funksjonsnedsettelse i Norge vurderer støtten de får fra det offentlige og fra utdanningsstedet som tilstrekkelig. Til tross for store variasjoner i hvorvidt studenter i ulike land opplever funksjonsnedsettelsen som en begrensning i studiene, mener mellom 17 og 24 prosent av studentene i alle land som er med i figur 5, at støtten de får er tilstrekkelig. På den andre siden mener rundt en tredjedel av studentene i de fleste land at støtten ikke er tilstrekkelig, og dette er også tilfellet i Norge. Italia er imidlertid et unntak: Her sier hele tre fjerdedeler av studentene at støtten er utilstrekkelig.

Disse resultatene må ses i sammenheng med at Italia ikke har tatt med kategorien «trenger ikke hjelp/vil ikke ha hjelp» i sitt spørreskjema. I Norge sier 31 prosent av studentene at de ikke trenger eller vil ha hjelp. Dette gjenspeiler mønsteret vi finner i de andre landene, hvor andelen studenter som ikke trenger eller som ikke vil ha hjelp, varierer mellom 25 prosent i Finland og 36 prosent i Sverige.

 

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartmentet (oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent).