Rapporter 2020/50

Hvordan går det med innvandrere fem år etter avlagt fag-/svenneprøve?

I perioden 2012-2014 var det 2 044 innvandrere som besto en fag- eller svenneprøve som lærlinger. Denne rapporten ser på hvor disse lærlingene var fem år etter avlagt prøve; hvor mange som var i arbeid, hvilken yrkesinntekt de hadde og hvor mange som enten var i utdanning eller hadde fullført en fagskole eller universitets- og høgskoleutdanning i løpet av de denne femårsperioden.

Det var omtrent like mange innvandrermenn og innvandrerkvinner som besto en fag- eller svenneprøve som lærlinger. Dette skiller seg fra den øvrige befolkning1 hvor menn var i klart flertall blant lærlingene. Innvandrerne som gruppe skilte seg også fra den øvrige befolkningen i valg av utdanningsprogram og ved at det var en større andel eldre lærlinger. 34 prosent av innvandrerne som besto fag- eller svenneprøve gjorde det innenfor utdanningsprogrammet helse og oppvekst. Tilsvarende andel for den øvrige befolkningen var kun 14 prosent.

Andelen av innvandrerne som hadde lønnstakende arbeid fem år etter bestått prøve var på 83 prosent, dette var noe lavere enn den øvrige befolkningen hvor 87 prosent hadde det. Ser en på lønnstakende arbeid hadde 64 prosent av innvandrere heltidsjobb, som er lavere enn i resten av befolkningen der andelen var 70 prosent fem år etter bestått fag- eller svenneprøve. Det var til gjengjeld en høyere andel som arbeidet deltid blant innvandrerne, med 36 prosent mot 21 prosent i den øvrige befolkningen. Blant innvandrerne var det 45 prosent som hadde salgs- og serviceyrker og 25 prosent som var håndverkere.

Innvandrere som tok fag- eller svennebrev som lærling hadde lavere yrkesinntekt enn den øvrige befolkningen i samme gruppe, men med noen unntak. Fagbrev i restaurant og matfag fører til omtrent lik yrkesinntekt blant innvandrere og den øvrige befolkning, mens blant dem som tok et fagbrev innenfor helse og oppvekst, var det innvandre som hadde den største yrkesinntekten. Innenfor gruppen hadde kvinner mindre yrkesinntekt enn menn, men allikevel tjente innvandrerkvinner med fagbrev mer enn kvinner med fagbrev i den øvrige befolkningen.

14 prosent av alle innvandrere som avla en fag- eller svenneprøve, hadde fullført en fagskole eller universitets- og høgskoleutdanning fem år senere. Andelen for den øvrige befolkningen i samme periode var 18 prosent. Andelen som var i utdanning fem år senere var 11 prosent blant innvandrere og 12 prosent blant den øvrige befolkningen. Det var størst andel blant de med fag- eller svennebrev innenfor elektrofag som hadde fullført en høyere utdanning i årene etter avlagt prøve.

 

1 I denne rapporten inkluderes også norskfødte med innvandrerforeldre i gruppen den øvrige befolkningen.

Om publikasjonen

Tittel

Hvordan går det med innvandrere fem år etter avlagt fag-/svenneprøve?

Ansvarlig

Daniel Albertsen og Emmie Stolpe Foss

Serie og -nummer

Rapporter 2020/50

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Kunnskapsdepartementet

Emner

Utdanning, Videregående utdanning

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1249-4

ISBN (trykt)

978-82-587-1248-7

ISSN

0806-2056

Antall sider

31

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt