Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen?

Gjennom utdanningen får innvandrerne grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet og hvordan det virker. Utdanningen gir også innsikt i hvilke holdninger og verdier som preger det norske samfunnet, i tillegg til at den gir et grunnlag for å tilegne seg det norske språket, både gjennom direkte undervisning og gjennom lek og samvær med andre. Gjennom det grunnlaget som legges i utdanningssystemet, vil innvandrerne og deres norskfødte barn få muligheter til å delta på arbeidsmarkedet, og få ressursgrunnlaget for et godt liv i Norge. Derfor er det viktig å følge innvandrernes og deres norskfødte barns vei gjennom utdanningssystemet.

Tallene er hentet fra forskjellige statistikker med ulike starttidspunkt, derfor vil starttidspunktet for statistikkene som sammenlignes variere gjennom artikkelen.

Et av seks barnehagebarn har minoritetsspråklig bakgrunn

For barnehagebarn har vi ikke data på individnivå, så vi kan ikke skille mellom innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre. Vi har derimot informasjon om antall barnehagebarn med minoritetsspråklig bakgrunn (se figur 1). Dette er et anslag som baserer seg på innrapportering fra barnehagene.

Det var til sammen 282 600 barn i barnehage i Norge i 2016, og 46 300 av dem hadde minoritetsspråklig bakgrunn. Siden 2000 har antallet minoritetsspråklige barn mer enn femdoblet seg. I 2000 utgjorde minoritetsspråklige knapt 5 prosent av alle barn i barnehage. I 2016 hadde andelen økt til i overkant av 16 prosent. Sammenligner vi antallet minoritetsspråklige barnehagebarn med antallet innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre i alderen 0–5 år i befolkningen, finner vi en barnehagedeltagelse på 62 prosent. For alle barn i alderen 0–5 år var andelen som gikk i barnehage, klart høyere, 77 prosent. Fram til 2013 var det en økning både i antall minoritetsspråklige barn i barnehage og antall barn i barnehage samlet sett. Siden 2013 har det totale antall barn i barnehage gått noe ned, mens antall minoritetsspråklige barn i barnehage har fortsatt å øke.

Flere minoritetsspråklige barn i offentlige barnehager

Det er omtrent like mange barnehagebarn som går i offentlige og private barnehager, med et lite flertall i offentlige barnehager. Andelen minoritetsspråklige barn er derimot større i de offentlige barnehagene (20 prosent) enn i de private barnehagene (13 prosent).

Andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn har økt, både i offentlige og private barnehager, i en årrekke. I de offentlige barnehagene har andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn økt fra 6 prosent i 2000 til 20 prosent i 2016. I de private barnehagene fra 2 til 13 prosent i samme periode (se tabell 1).

Tabell 1. Barn i barnehage. Etter barnehagens eierforhold

Til tabellen

Barnehagen anses som en viktig arena for inkludering og språkopplæring. Gratis kjernetid i barnehagen er et viktig tiltak for å få flere barn med minoritetsspråklig bakgrunn til å gå i barnehage. Målene har blant annet vært å bidra til inkludering og sosial utjevning ved å forberede førskolebarn språklig og sosialt på skolestart. Det er uttalt fra myndighetenes side at «at alle barn som er født og oppvokst i Norge, bør kunne snakke norsk før de starter på skolen» (Finansdepartementet 2005, s. 94). Det sies videre at det satses på: «… forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn innenfor bevilgningen til kommunale innvandrertiltak …».

I 2006 startet forsøkene med gratis kjernetid i barnehagen i Stovner bydel gjennom Groruddalssatsingen, og året etter i flere andre bydeler i Oslo med høy andel innvandrere. Det er foretatt en evaluering av dette tilbudet om gratis kjernetid for fire- og femåringer i bydelene Alna, Stovner, Grorud, Bjerke og Søndre Nordstrand som viste at barnehagebruken var om lag 15 prosent høyere enn i bydeler uten slikt tilbud for barn fra innvandrerfamilier (Bråten mfl. 2014).

Barnehager er bra for barns språklige og sosiale utvikling

En rekke studier viser at barn som har gått i barnehage, har bedre språkutvikling og gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage. Noen studier viser at dette ikke bare avspeiler at barn som uansett ville gjort det bra på skolen, også har gått i barnehagen, men at det å gå i barnehage i seg selv virker gunstig på barns språklige og sosiale utvikling. Dette gjelder særlig for barn fra familier med lav utdanning og lav inntekt (Mogstad og Rege 2009, Havnes og Mogstad 2011).

Også andre studier finner gode effekter av barnehage for barn av innvandrere (Drange og Telle 2010, Dustmann mfl. 2013). Evalueringen viser at barn med innvandrerbakgrunn i bydeler som tilbyr gratis kjernetid i barnehagen, gjør det bedre på kartleggingsprøver i lesing og regning på første og andre trinn enn barn som ikke har gått i barnehage. En oppfølgingsrapport av tilbudet om gratis kjernetid viser at også resultatene for tredje trinn er i tråd med resultatene på første og andre trinn. Barn med innvandrerbakgrunn i bydeler som tilbyr gratis kjernetid, gjør det jevnt over bedre på kartleggingsprøvene på tredje trinn, sammenlignet med barn i bydeler uten tilbud om gratis kjernetid (Drange 2016).

Flere får særskilt norskopplæring i grunnskolen

Grunnskolestatistikken er i likhet med barnehagestatistikken ikke individbasert. Det vil derfor ikke være mulig å si nøyaktig hvor mange innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som er registrert i grunnskolen. I henhold til opplæringsloven har alle barn og unge både rett og plikt til grunnskoleopplæring, så vi kan derfor anta at de fleste barn i alderen 6–15 år går på skolen.

Ved utgangen av 2016 var det 102 900 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 6–15 år. Dette tilsvarer 16 prosent av aldersgruppen totalt, og en økning på 7 prosentpoeng siden 2008.

Sammenlignet med tidligere år er det færre elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring i 2016. I 2008 var det vel 22 000 som fikk slik opplæring mens det i 2016 var 14 000, som utgjør vel 2 prosent av elevene. Derimot går antallet med særskilt norskopplæring litt opp. I 2008 fikk 41 000 elever særskilt norskopplæring, som utgjorde i underkant av 6,7 prosent av elevene. I 2016 var tallet økt til 45 300, og dette utgjorde vel 7,2 prosent. Økningen i 2016 kan ha sammenheng med den økte flyktningstrømmen høsten 2015.

Flest med arabisk og somalisk som morsmål

Det er stor forskjell mellom fylkene i antall og andel elever som får særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Dette henger sammen med bosettingsmønsteret til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Av Oslos elever i grunnskolen fikk 21 prosent særskilt norskopplæring i 2016. Dette utgjør 31 prosent av elevene som fikk slik opplæring på landsbasis, men totalt sett utgjør elevene i Oslo bare 10 posent av alle elever. Østfold og Buskerud var de to fylkene med nest størst andel av dem som hadde særskilt norskopplæring, 7 prosent av elevene. Lavest andel finner vi på Svalbard (3,1 prosent) og i Sør- og Nord-Trøndelag, 4,3 og 4,4 prosent.

En relativt liten andel av elevene i grunnskolen deltar i undervisning i morsmål og/eller tospråklig fagopplæring. I 2016 hadde vel 2 prosent av elevene i grunnskolen slik opplæring. Også her er det forskjell mellom fylkene, og Østfold, Telemark og Hordaland var fylkene med størst andel, mens Buskerud og Aust-Agder hadde lavest andel.

Over halvparten av elevene med morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring hadde arabisk, somalisk, polsk, kurdisk eller urdu som morsmål. Arabisk og somalisk var de største språkene med henholdsvis mer enn 2 600 og 1 900 med i opplæringen.

Innvandrerelevene har hevet snittet sitt med 2,5 poeng

Grunnskolepoengene baserer seg på alle karakterene en avgangselev har på vitnemålet sitt, både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ved avsluttet grunnskole. Grunnskolepoeng kan derfor ses på som et samlemål for alle karakterene. Disse poengene blir brukt til å rangere elever ved opptak til videregående skole, og de er dermed med på å bestemme om eleven får innfridd førstevalget sitt med hensyn til skole eller programfag. Karakterskalaen går fra karakteren en til seks. Det betyr at elevene ikke kan ha mindre enn ti grunnskolepoeng og ikke mer enn 60. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng er lavest for elever som har innvandret, og forskjellen er tydeligst i faget norsk.

Siden 2009 har karaktersnittet forbedret seg for alle elever. På landsbasis har gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng for alle elever økt med 1,7 poeng, fra 39,5 i 2009 til 41,2 poeng i 2016. For begge årene er gjennomsnittet lavest for dem som selv har innvandret, men det er blant dem vi finner størst økning i grunnskolepoeng, 2,5 poeng (se figur 3). For norskfødte med innvandrerforeldre var økningen på 1,4 poeng, mens den var på 1,7 poeng for de øvrige elevene i samme periode. Resultatene fra avsluttet grunnskole har dermed likhetstrekk med resultatene fra de nasjonale prøvene hvor det var flest innvandrerelever på det laveste mestringsnivået. I 2016 var snittet for innvandrerelever 36,9 poeng og norskfødte med innvandrerforeldre 39,5 poeng og de øvrige elevene 41,6 poeng.

Den største forskjellen i standpunktkarakterer i 2016 var ikke uventet i norsk hovedmål, der innvandrerelevene i gjennomsnitt har standpunktkarakteren 3,2, mens de øvrige elevene har et gjennomsnitt på 3,9. Norskfødte elever med innvandrerforeldre har høyere gjennomsnittskarakterer enn innvandrerne, men samtidig litt lavere enn de øvrige elevene i de fleste fagene. Minst forskjell i standpunktkarakter mellom alle gruppene var i annet fremmedspråk, fagene fransk 1, spansk 1 og tysk 1, hvor innvandrerelevene hadde best karakter i sistnevnte fag, likt i spansk og bare 0,1 poeng under i fransk.

¹ Fra og med skoleåret 2014-2015 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregning av grunnskolepoeng.

Størst andel innvandrere uten grunnskolepoeng

I 2016 var det rundt 3 100 elever i Norge som gikk ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng. Det tilsvarer 5 prosent av avgangselevene dette året. Blant innvandrerelevene var andelen 12 prosent, mens den for norskfødte elever med innvandrerforeldre og de øvrige elvene var 4 prosent. Ser vi på hvordan gruppen fordeler seg, ser vi at av dem som ikke har oppnådd grunnskolepoeng, var 19 prosent innvandrere, 4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre og 77 prosent av de øvrige elevene. Dette er akkurat likt situasjonen i 2009.

80 prosent av innvandrerelevene som ikke oppnådde grunnskolepoeng i 2015, har bodd i Norge i sju år eller kortere, og har dermed kommet til landet etter at deres jevnaldrende startet norsk skolegang. 65 prosent har vært i Norge tre år eller kortere før de gikk ut av grunnskolen (Ekren og Bjugstad 2016).

Nesten alle fortsetter i videregående utdanning

Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2016, var 97 prosent i gang med videregående opplæring samme høst, og det var små forskjeller mellom kjønnene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var tilsvarende overgangsrate enda litt høyere, 98 prosent for både gutter og jenter. For innvandrere var det en betydelig mindre andel som fortsatte i videregående umiddelbart – om lag 87 prosent totalt. Det var en viss kjønnsforskjell blant innvandrere, 88 prosent av jentene og 86 prosent av guttene fortsatte i videregående opplæring samme høst.

Av alle landets 16–18 åringer var 92 prosent i videregående opplæring høsten 2016, og det var kun små forskjeller mellom gutter og jenter. Mens andelen blant alle elever har vært stabil siden 2000, har andelen 16–18-årige innvandrere som tar videregående opplæring, variert noe mer. I 2016 var 70 prosent av innvandrerne i aldersgruppen 16–18 år i gang med videregående opplæring. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var 93 prosent i gang med videregående opplæring i 2016, mot 82 prosent i 2000.

Av alle elevene og lærlinger i videregående opplæring var om lag halvparten i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, 51 og 49 prosent, men for norskfødte elever med innvandrerforeldre var hele 70 prosent i studieforberedende utdanningsprogram (se figur 4).

En av tre innvandrergutter slutter videregående underveis

Ved å følge elevene fra de starter i videregående opplæring til de fullfører får vi informasjon om hvordan de enkelte elevene beveger seg i utdanningssystemet. Opplysninger om gjennomføring i videregående opplæring viser at en større andel innvandrerelever slutter underveis enn det norskfødte elever med innvandrerforeldre og det de øvrige elevene gjør. I alle gruppene slutter flere gutter enn jenter uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, men innvandrergutter slutter i større grad enn gutter som er født i Norge av innvandrerforeldre og gutter i den øvrige befolkningen.

Om lag en av tre innvandrergutter (31 prosent) som startet i videregående opplæring høsten 2011, oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse og sluttet underveis uten å fullføre løpet innen fem år. 17 prosent av norskfødte gutter med innvandrerforeldre og guttene i den øvrige befolkningen sluttet underveis uten å ha oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Tallene viser at jenter fullfører i større grad enn gutter, uansett hvilken innvandrerbakgrunn de har. Blant jentene fullfører innvandrerjenter i mindre grad på normert tid enn norskfødte jenter med innvandrerforeldre og jentene i den øvrige befolkningen. Av norskfødte jenter med innvandrerforeldre som begynte i videregående opplæring i 2011, fullførte 66 prosent på normert tid. 68 prosent av jenter i den øvrige befolkningen og 47 prosent av innvandrerjentene fullførte på normert tid. Etter fem år hadde imidlertid 80 prosent av både jentene med innvandrerforeldre og de øvrige jentene fullført, mens 62 prosent av innvandrerjentene hadde fullført.

Gutter med innvandrerbakgrunn stryker noe oftere enn jenter med innvandrerbakgrunn og gruppen alle elever. 13 prosent av gutter som er innvandrere eller har innvandrerforeldre, gjennomførte utdanningen, men bestod ikke. 9 prosent innvandrerjenter og norskfødte jenter med innvandrerforeldre gjennomførte utdanningen og strøk. For de øvrige elevene strøk 6 prosent av guttene og 5 prosent av jentene (se figur 5).

¹Elever i alternativ opplæring er inkludert i tallene. Omhandler elever som startet i videregående opplæring for første gang i startåret og som avsluttet i løpet av angitt periode.

Færre innvandrerjenter på yrkesfag gjennomfører i løpet av fem år

Gjennomføringsgraden er mye høyere blant elevene på studieforberedende utdanningsprogram enn blant dem som går på yrkesfaglige program i videregående opplæring, og flere gjennomfører på normert tid (se tabell 2). For begge typer program har det vært en økning i gjennomføringsgraden når vi ser på alle elevene, men dette gjelder ikke for innvandrerjenter på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Blant alle elevene som begynte på studieforberedende utdanningsprogram i 2011, var det 89 prosent av jentene og 82 prosent av guttene som hadde fullført innen fem år. Innvandrerguttene hadde lavest gjennomføringsgrad fem år etter at de begynte på et studieforberedende program, 63 prosent. Blant jentene hadde 76 prosent fullført innen fem år. Dette er en økning på 6 prosentpoeng for begge kjønn sammenlignet med 2004-kullet (Henriksen, Østby og Ellingsen, 2010).

Antallet norskfødte med innvandrerforeldre i videregående opplæring er fortsatt lavt, og det gjelder særlig på yrkesfaglige utdanningsprogram. Derfor vil selv mindre endringer raskt påvirke andelene. Blant elevene på studieforberedende utdanningsprogram var fullføringsgraden på 87 prosent blant de norskfødte jentene med innvandrerforeldre, sammenlignet med 77 prosent blant guttene med samme bakgrunn, en oppgang på 1 prosentpoeng for guttene.

Også på yrkesfaglige utdanningsprogram hadde innvandrerelevene lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte med innvandrerforeldre og de øvrige elevene, som hadde en fullføringsgrad på 56 prosent for guttene og 64 prosent for jentene. Fullføringsgraden har økt siden 2004-kullet, med 4 prosentpoeng for begge kjønn. Blant innvandrerjentene var det derimot færre som fullførte i løpet av fem år i 2011-kullet enn i 2004-kullet. Blant dem som begynte i 2011, hadde 38 prosent av innvandrerguttene og 49 prosent av innvandrerjentene fullført innen fem år, som tilsvarte en nedgang på 4 prosentpoeng for jentene, men en økning for guttene med 3 prosentpoeng sammenlignet med dem som startet på yrkesfaglig utdanningsprogram i 2004 (Henriksen, mfl., 2010).

Blant norskfødte med innvandrerforeldre som startet i yrkesfaglige utdanningsprogram høsten 2011, hadde henholdsvis 64 prosent av jentene og 44 prosent av guttene fullført innen fem år. For jentene tilsvarte dette en økning på 3 prosentpoeng sammenlignet med dem som begynte i 2004, mens for guttene var det en økning på hele 8 prosentpoeng.

Flest med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina fullfører videregående

Hvis vi ser på de ti største landene som elever med innvandrerbakgrunn har sine røtter fra, ser vi at flest fullfører videregående opplæring innen fem år blant dem med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina (87 prosent av jentene og 85 prosent av guttene) og færrest blant dem med bakgrunn fra Somalia (50 prosent av jentene og 35 prosent av guttene). Blant innvandrere fra Polen, som også har en relativt høy andel som fullfører, er kjønnsforskjellene relativt små, mens kjønnsforskjellene er vesentlig større blant dem som har bakgrunn fra Afghanistan og Eritrea. 78 prosent av jentene som har innvandret fra Afghanistan, fullfører innen fem år, mens dette gjelder for 49 prosent av guttene.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det dem med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, India og Sri Lanka som i størst grad fullfører videregående. Både guttene og jentene med bakgrunn fra disse landene fullfører stor grad, og også guttene fullfører i langt større grad enn gutter uten innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre som har bakgrunn fra Somalia, fullfører i minst grad. Blant disse er andelen som fullfører, lav blant både gutter og jenter.

Botid har mye å si

Botid betyr mye for hvorvidt personen er i utdanning, men har mindre å si for prestasjonene underveis. Ulike bakgrunnsfaktorer som foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning forklarer en del av prestasjonsforskjellene mellom dem med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen. Blant dem som fullfører videregående, er andelen elever med innvandrerbakgrunn som tar høyere utdanning på høyde med, eller høyere enn blant den øvrige befolkningen.

Tabell 2. Elever som startet i videregående opplæring for første gang høsten 2011, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år. Etter innvandrerbakgrunn, studieretning og kjønn. Prosent

Til tabellen

Høyere andel elever med innvandrerbakgrunn direkte over til høyere utdanning

Elever med innvandrerbakgrunn fortsetter direkte over til høyere utdanning i større grad enn elever uten innvandrerbakgrunn. Blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som fullførte videregående opplæring våren 2014, begynte henholdsvis 64 og 60 prosent i høyere utdanning høsten 2014, sammenlignet med 42 prosent for de øvrige elevene (Dzamarija 2016). Det er mer vanlig i de nordiske landene enn i de andre europeiske landene å ha et lengre opphold før man begynner i høyere utdanning (Steffensen, Ekren og Nygård, 2015). I den øvrige befolkningen kan det se ut som om det er mer vanlig å ta et friår for å jobbe, reise, gå på folkehøyskole og så videre enn hva som er tilfelle for dem med innvandrerforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre studerer i større grad

Andelen studenter blant befolkningen i alderen 19–24 år øker stadig, men for norskfødte med innvandrerforeldre har den vokst mer enn for de andre gruppene. 35 prosent av landets 19–24 åringer var i høyere utdanning høsten 2016, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre var hele 44 prosent studenter. Siden 2001 har denne andelen vokst med hele 19 prosentpoeng for norskfødte med innvandrerforeldre, mens den har vokst med 4 prosentpoeng for innvandrere og 7 prosentpoeng for hele aldersgruppen. I 2001 var 28 prosent av 19–24-åringene i høyere utdanning, mens dette gjaldt for 25 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre. Av dem med innvandrerforeldre som fullfører videregående opplæring, går flere enn de øvrige elevene direkte videre med studier uten pause (Steffensen mfl.). Dette forklarer noe av den store andelen norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning.

Innvandrere har den laveste andelen i høyere utdanning, 18 prosent var i gang med studier høsten 2016. De hadde også den laveste veksten i andel studenter i aldersgruppen. Norskfødte med bakgrunn fra Kina, Sri Lanka og India studerer mest. Noen grupper av norskfødte med innvandrerforeldre har også tilbøyelighet til å ta høyere utdanning langt over det som er vanlig. Både gutter og jenter med bakgrunn fra noen av de største store gruppene blant norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen, slik som Kina, Sri Lanka, India, Vietnam og Bosnia-Hercegovina, studerer i større grad enn unge uten innvandrerbakgrunn. Blant dem med bakgrunn fra disse landene er også forskjellen mellom norskfødte gutter med innvandrerforeldre og gutter uten innvandrerbakgrunn større enn forskjellen mellom jentene. Norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Marokko er blant dem som i minst grad studerer. Blant guttene i denne alderen, med bakgrunn fra Tyrkia, studerer kun en av fem.

Flest kvinner studerer, uansett bakgrunn

Vi finner flere kvinner enn menn i høyere utdanning i alle tre gruppene innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen totalt (se figur 6). Tall for hele befolkningen viser at 43 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene i alderen 19–24 år var i høyere utdanning høsten 2016. Kvinner har vært bedre representert i hele perioden 2001–2016, og den relative forskjellen mellom menn og kvinner har vært økende i perioden.

For innvandrerne har forskjellen mellom menn og kvinner økt med over 5 prosentpoeng fra 2001, og i 2016 var 22 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene registrerte studenter i høyere utdanning.

Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen 19–24 år har den høyeste andelen i høyere utdanning i Norge, med 51 prosent, mens 38 prosent av mennene i samme gruppe studerte. Både norskfødte menn og kvinner med innvandrerforeldre deltar i høyere utdanning i større grad enn snittet av befolkningen for hvert kjønn i denne aldersgruppen. I 2016 var snittet for norskfødte menn med innvandrerforeldre 10 prosentpoeng høyere enn for menn i hele befolkningen, og for kvinner var forskjellen 8 prosentpoeng.

Vi finner de samme forskjellene mellom kvinner og menn i aldersgruppen 25–29 år som i aldersgruppen 19–24 år, men blant innvandrere i alderen 25–29 år er ikke forskjellen i andelen studenter mellom innvandrere og dem som er født i Norge, så stor som for den yngre aldersgruppen (se tabell 3). Andelen innvandrerstudenter i 2016 er 9 prosent, og 16 prosent for alle 25–29-åringer. Det er 9 prosentpoeng færre blant innvandrere enn dem som er født i Norge, mens forskjellen for 19–24-åringene var hele 17 prosentpoeng. Dette har sammenheng med at innvandrere som gruppe har en sammensatt bakgrunn med hensyn til botid, alder ved innvandring og innvandringsgrunn. Mange begynner å studere i høyere alder enn dem som er født i Norge.

Tabell 3. Studenter i høyere utdanning i prosent av registrert årskull (25–29 år). Etter innvandrerbakgrunn og kjønn

Til tabellen

Mange innvandrere tar lengre utdanninger

Vi finner studenter med innvandrerbakgrunn på de fleste studier og fagområder, men ikke like mange på alle. På flere masterstudier er innvandrere godt representert. På masterstudiene innenfor farmasi og tannlege (odontologi) har studenter med innvandrerbakgrunn vært overrepresentert i mange år, og det gjelder ennå. Høsten 2016 hadde 55 prosent av studentene på farmasi innvandrerbakgrunn; henholdsvis 35 og 20 prosent av studentene var innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, noe som tilsier at de er sterkt overrepresentert her siden det totalt er om lag 10 prosent innvandrere og 4 prosent norskfødte med innvandrerforeldre blant studenter som er bosatt og studerer i Norge. Innvandrere var også sterkt representert på andre masterutdanninger med langt flere studenter, hvor de norskfødte ikke var overrepresentert. På master of science (internasjonalt studieprogram i naturvitenskapelige fag) var 32 prosent av studentene innvandrere og 3 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Også andre masterutdanninger innenfor ulike fagretninger har en høy andel innvandrere. På master i naturvitenskapelige fag var 19 prosent innvandrere.

På den annen side er et fremtredende trekk ved studievalg den lave andelen minoritetsstudenter som velger lærerutdanninger. På master grunnskoleutdanning både på 1.-–7. trinn og på 5.–10. trinn er det veldig få med innvandrerbakgrunn. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør totalt sett om lag 4 prosent av studentene, men her er andelen nede i mellom 0 og 1 prosent, og andelen innvandrere er 1–3 prosent. På master lektorutdanning er det noe flere, men også her er andelene små, henholdsvis 3 og 5 prosent av studentene er norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere. Et unntak når det gjelder lektorutdanningene, er at norskfødte med innvandrerforeldre ikke er underrepresentert på master lektorutdanning i realfag, men de er heller ikke mye overrepresentert, med 5 prosent av studentene høsten 2016.

Større andel av innvandrere har lang utdanning

Når vi ser på befolkningen som bor i Norge, har 32 prosent høyere utdanning. Av disse har vel 8 prosent lang høyere utdanning, mens 27 prosent har fullført grunnskole som høyeste utdanning. Ser vi på innvandrere, finner vi en større andel i begge disse yttergruppene enn når vi ser på hele befolkningen. 16 prosent av innvandrerne har lang høyere utdanning, og 30 prosent har bare grunnskole. På utdanningsnivåene mellom disse ligger innvandrere lavere. For eksempel har 30 prosent videregående skole, mens dette gjelder for 41 prosent av hele befolkningen under ett.

Blant dem som har passert 40 år, finner vi at en høyest andel har videregående skole, både når det gjelder innvandrere og resten av befolkningen. Det har etter hvert blitt mer vanlig å ta høyere utdanning, og det er blant dem som er i andre halvdel av 20 årene og i 30-årene at vi finner den høyeste andelen med høyere utdanning. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det litt flere med høyere utdanning i andre halvdel av 20-årene enn blant innvandrere og den øvrige befolkningen, og dette stemmer med at en høyere andel innvandrere går rett over i høyere utdanning enn resten av befolkningen, slik som vi tidligere har påpekt. På den annen side er det en høyere andel i den øvrige befolkningen som har fullført en kort høyere utdanning i aldersgruppen 20–24 år (21 prosent), enn blant dem med innvandrerbakgrunn (14 prosent for innvandrere og 18 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre).

Flyktninger har som gruppe lavere utdanning enn andre innvandrere

Av alle innvandrere som har kommet til Norge siden 1990, som er det første året SSB har informasjon om innvandringsgrunn, er det flest flyktninger med lav utdanning per oktober 2016. Over halvparten av flyktningene har grunnskole som sin høyeste utdanning, 4 prosent har ingen utdanning, og 22 prosent har høyere utdanning.

Fire av ti europeiske flyktninger har utdanning på videregående nivå (se tabell 4). Tre av ti har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og like stor andel har høyere utdanning.

Flyktninger fra Asia har lavere utdanning enn europeiske flyktninger. Når det gjelder flyktninger med bakgrunn fra Asia, ser vi at rundt halvparten har grunnskoleutdanning som sin høyeste utdanning, og at nesten en fjerdedel har høyere utdanning. Det er små forskjeller i utdanningsnivået mellom kvinner og menn med fluktbakgrunn fra Asia, men litt flere kvinner enn menn mangler skolegang. 

Utdanningsnivået til flyktninger med landbakgrunn fra Afrika er enda lavere enn utdanningsnivået til flyktninger fra Asia. Det er også litt større kjønnsforskjeller i utdanningsnivået. Omtrent syv av ti har grunnskole som høyeste utdanning – eller overhodet ingen utdanning  – og litt flere kvinner enn menn mangler skolegang. Mens nesten hver femte mann har høyere utdanning, er tilsvarende kvinneandel hver tiende. 

Høyt utdannede arbeidsinnvandrere

Arbeidsinnvandrere er høyere utdannet enn flyktninger. Som gruppe er de også høyere utdannet enn befolkningen sett under ett (se tabell 4). Arbeidsinnvandrere er naturligvis en gruppe som kommer for å arbeide, mens befolkningen sett under ett også omfatter for eksempel pensjonister og ikke-sysselsatte. Over 65 prosent av arbeidsinnvandrerne er menn fra Europa. 45 prosent av arbeidsinnvandrerne har høyere utdanning, og 40 prosent har videregående skole som høyeste fullførte utdanning. 

Vel 40 prosent av de familieinnvandrede har bare grunnskoleutdanning. Andelen med høyere utdanning er såpass stor som 35 prosent. Flesteparten av de familieinnvandrede er kvinner, og den aller største gruppen er kvinner fra Asia. Av familieinnvandrede kvinner fra Asia har tre av ti høyere utdanning. Også en stor andel av de familieinnvandrede kvinnene fra Europa har høyere utdanning, 45 prosent. Tilsvarende var andelen menn med høyere utdanning fra Europa en del mindre, 25 prosent. For familieinnvandrere fra Afrika ligger andelen høyere utdannede på rundt 20 prosent for både kvinner og menn.

Tabell 4. Utdanningsnivå for innvandrere 16 år og over. Etter innvandringsgrunn for ikke-nordiske statsborgere, landbakgrunn og kjønn. Antall og prosent

Til tabellen

Manglende utdanningsopplysninger blant innvandrere

Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt høy blant innvandrerne. Det har derfor blitt gjennomført skjemabaserte undersøkelser rettet mot innvandrere for å innhente denne informasjonen, de siste ble gjennomført i 2011 og i 2012. Det fortsetter å komme personer til landet med utdanninger som er tatt i andre land, og som i varierende grad registreres i norske registre. Antall personer med ukjente utdanninger vokser år for år ettersom det kommer flere innvandrere til landet, og man venter også en økning i årene fremover. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå har SSB brukt statistiske metoder for å beregne utdanningsnivået til dem som har ukjent utdanning.

Oppsummering

Barnehagen anses som en viktig arena for inkludering og språkopplæring. Gratis kjernetid i barnehagen er et viktig tiltak for å få flere barn med minoritetsspråklig bakgrunn til å gå i barnehage, og statistikken viser at flere minoritetsspråklige barn nå går i barnehage.

Siden 2009 har karaktersnittet for elever som går ut av grunnskolen, forbedret seg litt for alle elever, både for dem med innvandrerforeldre og de øvrige elvene, men det er blant innvandrere vi finner den største økningen.

Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har økt både på studieforberedende program og yrkesfaglige utdanningsprogram når vi ser på alle elevene, men ikke for innvandrerjenter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Flere innvandrere på studieforberedende program som begynte i 2011, hadde fullført med studiekompetanse i løpet av fem år sammenlignet med 2004-kullet. Flere innvandrergutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører i løpet av fem år sammenlignet med 2004-kullet, men det er fremdeles mange flere som slutter og ikke fullfører, enn blant andre gutter og jenter på videregående, uansett utdanningsprogram.

Innenfor høyere utdanning ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre studerer i langt større grad enn tidligere. 35 prosent av landets 19–24 åringer var i høyere utdanning høsten 2016, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre var hele 44 prosent studenter. Siden 2001 har andelen norskfødte som studerer, vokst med hele 19 prosentpoeng, mens den har vokst med 4 prosentpoeng for innvandrere og 7 prosentpoeng for hele aldersgruppen 19–24 år i befolkningen.

Vi finner studenter med innvandrerbakgrunn på de fleste studier og fagområder, og det er flest kvinner som studerer, både blant innvandrere og blant dem som er født i Norge.

Litteratur

Agenda Kaupang, Proba samfunnsanalyse, & Civitas. (2016). Sluttevaluering av Groruddalssatsingen. Hovedrapport. Hentet fra https://evalueringsportalen.no/evaluering/sluttevaluering-av-groruddalssatsingen-hovedrapport/Rapport_Sluttevaluering%20av%20Groruddalssatsingen.pdf/@@inline

Prop. 1 S (2015-2016).  Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). For budsjettåret 2016. Tilråding frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 18. september 2015, godkjend i statsråd same dagen.(Regjeringa Solberg).  Hentet fra http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2016/Dokumenter1/Fagdepartementenes-proposisjoner/Barne-likestilling-og-inkluderingsdepartementet/Prop-1-S-/

Bjugstad, H. K. &  Ekren, R. (2016, 4. mai). Mangel på grunnskolepoeng 2009-2015. Stadig flere mangler grunnskolepoeng. Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/stadig-flere-mangler-grunnskolepoeng

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehage. Sluttrapport. (Fafo-rapport 2014:44). Hentet fra http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/gratis-kjernetid-i-barnehager

Dzamarija, M. T. (Red.).  (2016). Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn. Demografi, utdanning og inntekt. (Rapporter 2016/23). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/barn-og-unge-voksne-med-innvandrerbakgrunn

Drange, N. (2016). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn. (Rapporter 2016/36). Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/286141

Drange, N. (2015). Gratis barnehagetid – et vellykket forsøk? Samfunnsspeilet nr 2/2015, 16-21. Hentet frå https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/gratis-barnehagetid-et-vellykket-forsok

Prop. 1. Tillegg nr. 1 (2005-2006).  Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006. Tilråding fra Finansdepartementet av 10. november 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/9f4e6a7741664563ab72e70b9d90a49e/no/pdfs/stp200520060001t01dddpdfs.pdf

Henriksen, K., Østby, L., & Ellingsen, D. (Red.). (2010). Innvandring og innvandrere 2010. (Statistiske analyser 119). Hentet fra http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2010

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. LOV-1998-07-17-61. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2

Statistisk sentralbyrå (2016a, 14. desember). Elevar i grunnskolen 1. oktober 2016.  Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utgrs/aar/2016-12-14

Statistisk sentralbyrå (2016b, 6. januar).  Hva vet vi om flyktningers utdanning? Oversiktsartikkel, flyktninger og utdanning, 2016. Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/hva-vet-vi-om-flyktningers-utdanning

Utdanningsdirektoratet (2016):  Gjennomføring av læretiden. (Utdanningsspeilet 2016, Kap. 7.5). Hentet fra http://utdanningsspeilet.udir.no/2016/innhold/kapittel-7/7-5-gjennomforing-av-laeretiden/

 

Finn flere publikasjoner her:

http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere