Hvordan går det med innvandrere som fullfører en bachelor- eller mastergrad i Norge?

Formålet med rapporten er å undersøke om det var vanskeligere for innvandrere å komme inn på arbeidsmarkedet, hvilke yrker de jobbet i, om de jobbet hel- eller deltid og om de oppnådde samme inntektsnivå som befolkningen for øvrig.

I 2007 ble det fullført rundt 35 250 bachelor- og mastergrader ved norske høgskoler og universiteter. 8 prosent av dem ble fullført av innvandrere. Fem år senere var 78 prosent av dem fortsatt registrert som bosatte i landet og 88 prosent av disse var sysselsatte. I 2012 ble det avlagt om lag 40 900 bachelor- og mastergrader. 10 prosent av disse ble fullført av innvandrere. 76 prosent av dem var fortsatt bosatte i landet og 85 prosent av disse var sysselsatte fem år senere. For den øvrige befolkningen var sysselsettingsgraden større: I 2012 var 93 prosent sysselsatte, mens andelen sysselsatte i 2017 var 92 prosent.

Det var liten forskjell i andelen sysselsatte menn og kvinner, både blant innvandrere og den øvrige befolkningen. For innvandrere var andelen sysselsatte med en bachelorgrad større enn for dem med en mastergrad. For den øvrige befolkningen var det omvendt – en mastergrad ga bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Dette gjaldt for både 2012- og 2017-kullet.

Flertallet av lønnstakerne fra 2012-kullet jobbet i enten akademiske eller høgskoleyrker i 2017, uavhengig av om de var innvandrere eller ikke. 59 prosent av de sysselsatte innvandrerne jobbet i akademiske yrker, mot 24 prosent i høgskoleyrker. Flere i den øvrige befolkningen, 63 prosent, jobbet i akademiske yrker, mens 20 prosent jobbet i høgskoleyrker. De høye tallene tyder på at utdanningen var relevant i arbeidslivet til de fleste. 66 prosent av innvandrerne fra Nord-Amerika og fra Sør- og Mellom-Amerika, 60 prosent av innvandrerne fra Afrika og 61 prosent av Europa (unntatt Tyrkia) jobbet i akademiske yrker. En større andel innvandrerkvinner enn innvandrermenn jobbet i akademiske yrker, mens en større andel innvandrermenn enn innvandrerkvinner jobbet i høgskoleyrker. Andelen kvinner i den øvrige befolkningen i et akademisk yrke var større enn for innvandrerkvinner. Det var nærmest ingen forskjell i andelen innvandrermenn og menn i den øvrige befolkningen som jobbet i akademiske eller høgskoleyrker.

Ser vi på arbeidstid blant lønnstakere finner vi at 79 prosent av innvandrerne fra 2012-kullet jobbet heltid i 2017. For den øvrige befolkningen var andelen noe større, 81 prosent. 83 prosent av innvandrermennene og 76 prosent av innvandrerkvinnene jobbet heltid. Andelen menn og kvinner i den øvrige befolkningen som jobbet heltid, var større enn for innvandrere, henholdsvis 88 og 77 prosent av lønnstakerne hadde en heltidsstilling i 2017. Andelen i heltidsarbeid var høyest blant lønnstakere fra Asia.

De fleste i både 2007-kullet og 2012-kullet hadde en yrkesinntekt på mellom 350 000 og 549 999 kroner i henholdsvis 2012 og 2017, uavhengig av kjønn, type grad og om personene var innvandrere eller ikke. 40 prosent av innvandrerne og 42 prosent av den øvrige befolkningen befant seg i denne inntektsgruppen i både 2012 og 2017. Menn tjente mer enn kvinner, både blant innvandrere og i den øvrige befolkningen, og både i 2012 og 2017. Blant sysselsatte innvandrere var andelen som tjente mer enn 550 000 kroner, størst blant personer fra Asia (med Tyrkia) med 41 og 33 prosent i henholdsvis 2012 og 2017. Kvinnelige innvandrere hadde en høyere medianinntekt enn kvinner i den øvrige befolkningen.