Internasjonale elevundersøkelser

Hvorfor kan elevene mindre enn før?

Publisert:

Det siste tiårets internasjonale undersøkelser av norske skoleelevers kunnskaper viser nedgang innen sentrale områder, selv om det også er tendenser til forbedring. Lavt læringstrykk og svak vurderingskultur er blant forklaringene som er foreslått.

Forfatter: Are Turmo

Ved publiseringen av resultatene fra PISA- og TIMSS-undersøkelsene som ble gjennomført i 2003, fikk man i Norge for første gang omfattende og robuste data som kan si noe om utviklingen i norske skoleelevers faglige kompetanse over tid i absolutt forstand. I de internasjonale undersøkelsene kan man ved bruk av såkalte linkoppgaver (oppgaver som holdes hemmelig og gjentas) plassere elever som har tatt faglige prøver på ulike tidspunkter, på samme prestasjonsskala ved hjelp av spesielle teknikker.

I TIMSS-undersøkelsen kunne man sammenlikne elevene som deltok i undersøkelsen i 2003 med de som deltok i 1995, mens man i PISA-undersøkelsen kunne gjøre tilsvarende sammenlikninger mellom 2003 og 2000. Denne typen sammenlikninger kan også gjøres i leseundersøkelsen PIRLS som ble gjennomført i både 2001 og 2006. Til sammen gir disse undersøkelsene trenddata for de sentrale fagområdene lesing, matematikk og naturfag.

Tegn til bedring

PIRLS-undersøkelsene i 2001 og 2006 viser ubetydelige endringer i lesekompetanse blant fjerdeklassinger i Norge (van Daal mfl. 2007). Man kan likevel registrere noen svake tendenser i negativ retning, og det er åpenbart interessant hvordan disse tendensene utvikler seg fram mot PIRLS-undersøkelsen som skal gjennomføres i 2011. PISA-undersøkelsene fra 2000, 2003 og 2006 viser imidlertid tilbakegang i prestasjoner innen alle de tre fagområdene som er målt: lesing, matematikk og naturfag (Kjærnsli mfl. 2007). TIMSS-undersøkelsen viser også nedgang i prestasjoner i matematikk og naturfag i perioden 1995-2007. Det er imidlertid noen tegn til bedring fra 2003 til 2007 (Grønmo mfl. 2009).

PIRLS, PISA og TIMSS

Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) kartlegger leseforståelse blant tiåringer og ble første gang gjennomført i 2001. PIRLS ble gjentatt i 2006, og studien vil etter planen gjennomføres hvert femte år. I PIRLS trekkes hele klasser ut til å delta ved den enkelte skole.

Programme for International Student Assessment (PISA) er en internasjonal komparativ undersøkelse i regi av OECD som kartlegger femtenåringers faglige kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2000, og man innhenter data hvert tredje år.

Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er en internasjonal undersøkelse som handler om matematikk og naturfag i skolen. Undersøkelsens viktigste mål er å beskrive og sammenlikne elevprestasjoner for deretter søke å forklare og forstå forskjeller i prestasjoner ut fra andre data i undersøkelsen. TIMSS gjennomføres hvert 4 år fra og med 2003 og fokuserer på elever i 4. og 8. klasse.

Trender i lesekompetanse, PIRLS 2006 og PIRLS 2001 (4. klasse) (Mullis mfl. 2007, van Daal mfl. 2007)
 
  2006 2001 Endring 2001-2006
 
Alle elever          498          499          -1
Jenter  508  511 -3
Gutter  489  489 0
 
Kilde:  Mullis mfl. 2007, van Daal mfl. 2007.
Trender i naturfagkompetanse i TIMSS 2007, TIMSS 2003 og TIMSS 1995 (4. klasse) (Martin mfl. 2008, Grønmo mfl. 2009)
 
  2007 2003 1995 Endring 1995-2007
 
Alle elever          477          466          504         -27
Jenter  475  467  496 -21
Gutter  478  466  510 -32
 
Kilde:  Martin mfl. 2008, Grønmo mfl. 2009.
Trender i matematikkompetanse, PISA 2006, PISA 2003 og PISA 2000 (10. klasse) (OECD 2007, www.pisa.oecd.org, Kjærnsli mfl. 2007)
 
  2006 2003 2000 Endring 2000-2006
 
Alle elever          490          495          500         -10
Jenter  487  492  494 -7
Gutter  493  498  506 -13
 
Kilde:  OECD 2007, www.pisa.oecd.org, Kjærnsli mfl. 2007.

Fortolkninger

Generelle trekk ved det norske skolesystemet kan potensielt bidra til å forklare svekkelsene i fagkompetanse. I tillegg vil opplagt mer fagspesifikke forklaringer spille en rolle. Flere ulike typer fortolkninger er blitt foreslått, blant annet:

  • Læreplanreformer i perioden

  • Endrete lærer- og elevroller det siste tiåret

  • Aktiviteter uten klar hensikt

  • Tverrfaglighetens problem

  • Realfagene oppfattes som lite relevante

  • Svakt læringstrykk

  • Lite tid til faglig læring

  • Lærernes kompetanse

  • Svak kultur for vurdering

  • Mangel på tidlig innsats

  • Skolens og kunnskapens status i samfunnet

  • Møter for lave krav

    Begrepet ”læringstrykk” kom for alvor inn i norsk offentlighet i forbindelse med arbeidet med den første kompetanseberetningen. Begrepet ble brukt om forventninger og læringstrykk til arbeidstakere, virksomheter, sektorer og så videre. Læringstrykk overfor elever har kommet mer i fokus etter hvert. I St.meld. nr. 30 Kultur for læring framheves det at lærerne må sørge for tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen (Elstad og Turmo 2008). Undersøkelser påviser svakt læringstrykk i norsk grunnskole, med andre ord at elevene møter lave krav. Men man finner også stor variasjon i læringstrykk på tvers av klasserom og fag (Klette mfl. 2008).

    Svak kultur for vurdering

    Mange hevder at det eksisterer en svak vurderingskultur i norsk skole. Særlig på barnetrinnet er de tilbakemeldingene som gis, lite presise, og de er i liten grad læringsstøttende. Tilbakemeldingene er gjerne ensidig positive, relativt uavhengig av selve kvaliteten på elevenes arbeid. Forskning viser at i noen klasserom er lærernes veiledning i hovedsak knyttet til emosjonell støtte og motivering, mens i andre klasserom er lærernes veiledning konsentrert rundt faglige anvisninger og kommentarer. Det er lite vanlig å veilede elevene i aktivt å overvåke egen problemløsning (Klette mfl. 2008).

    Les mer om trender og fortolkninger i SA Utdanning 2009 .

    Se også: Utdanning - temaside

    Referanser

    Elstad, E. og A. Turmo (2008): Er læringstrykket lavt i norske klasserom? Utdanning nr. 21, 2008.

    Grønmo, L.S. mfl. (2009): Tegn til bedring, Oslo: Unipub.

    Kjærnsli, M. mfl. (2007): Tid for tunge løft, Oslo: Universitetsforlaget.

    Klette, K. mfl. (2008): PISA+: Lærings- og undervisningsstrategier i skolen, Oslo: Norges forskningsråd.

    Martin, M.O. mfl. (2008): TIMSS 2007 International Science Report: Findings from IEA’s Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eighth Grades, Chestnut Hill, MA: TIMSS & PIRLS International Study Center, Boston College.

    Mullis, I.V.S. mfl. (2007): IEA's Progress in International Reading Literacy Study in Primary School in 40 Countries, Chestnut Hill, MA: TIMSS & PIRLS International Study Center, Boston College.

    Mullis, I.V.S. (2008): TIMSS 2007 International Mathematics Report: Findings from IEA’s Trends in International Mathematics and Science Study at the Fourth and Eighth Grades, Chestnut Hill, MA: TIMSS & PIRLS International Study Center, Boston College.

    OECD (2007): PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World, Paris: OECD Publications.

    Van Daal, V. mfl. (2007): Norske elevers leseinnsats og leseferdigheter. Resultater for fjerde og femte trinn i den internasjonale studien PIRLS 2006, Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Kontakt