I Norge tar mange over 25 år videregående utdanning

OECDs publikasjon Education at a Glance 2014 viser at minst 10 prosent av dem som i 2011/12 fullførte videregående utdanning i Norge, Danmark, Finland eller Nederland, var over 25 år. På Island var hele 20 prosent av de uteksaminerte i denne aldersgruppen. Det var store forskjeller mellom studieforberedende og yrkesrettede utdanningsprogram i de fleste OECD-landene. I to tredjedeler av landene var mindre enn 5 prosent av dem som fullførte innenfor studieforberedende utdanningsprogram, over 25 år. Innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram var 40 prosent av dem som fullførte i Norge, over 25 år, mens gjennomsnittet i OECD var på 20 prosent.

OECD understreker at endringer i utdanningssystemene og innføringen av eventuelt nye studieprogram kan gjøre det lettere for mange å vende tilbake til utdanning på et senere tidspunkt i livet. I enkelte land er utdanningssystemene fleksible med tanke på å gi voksne en ny mulighet til å fullføre utdanning fra videregående opplæring.

Størst andel med videregående utdanning …

I løpet av et par tiår har de fleste OECD-landene hatt en markant økning i utdanningsnivået. Utdanning på universitets- og høgskolenivå har blitt svært vanlig, selv om majoriteten av befolkningen i aldersgruppen 25-64 år har sin høyeste fullførte utdanning på videregående skolenivå.

Ifølge gjennomsnittstall for OECD-landene hadde 45 prosent i aldersgruppen 25-64 år fullført utdanning på videregående nivå i 2012. I fem OECD-land hadde over 60 prosent utdanning på dette nivået, mens Norge hadde 43 prosent med utdanning på videregående nivå som høyeste utdanning.

I svært mange land har utviklingen gjennom en tiårsperiode vært at stadig færre har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning, og en stadig større andel har fullført på universitets- og høgskolenivå. Andelen av befolkningen mellom 25 og 64 år med videregående utdanning har i samme periode holdt seg relativt uendret i disse landene.

… men stadig flere oppnår høyere utdanning

Tallene fra 2012 for personer mellom 25 og 64 år viser klare forskjeller mellom OECD-landene. I Australia, Canada, Irland, Israel, Korea, New Zealand, Russland, Spania og Storbritannia var andelen med høyere utdanning større enn andelen med utdanning på videregående nivå. Slik var det ikke i Norge eller de øvrige nordiske landene, der mellom 35 og 40 prosent hadde fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå. I perioden 2000-2012 hadde andelen med høyere utdanning i aldersgruppen 25-64 år steget med gjennomsnittlig 10 prosentpoeng i OECD-landene.

Blant personer i aldersgruppen 25-34 år med høyere utdanning, var det en økning med 14 prosentpoeng i denne perioden. Hos kvinner i denne aldergruppen var det en økning fra 28 prosent med høyere utdanning i 2000, til 45 prosent i 2012 – en økning på 17 prosentpoeng. Blant menn i samme aldersgruppe var økningen på 9 prosentpoeng – fra 25 prosent i 2000 til 34 prosent i 2012.

Gjennomsnittstall for 2012 viser at blant OECD-landenes kvinner mellom 25 og 34 år hadde over 20 prosentpoeng flere høyere utdanning enn blant kvinner i aldergruppen 55-64 år. Forskjellene mellom enkeltland er store. I Korea var forskjellen hele 61 prosentpoeng mellom yngre og eldre kvinner – 69 prosent av koreanske kvinner mellom 25 og 34 år hadde høyere utdanning, mens det samme gjaldt 8 prosent i aldersgruppen 55-64 år. I Norge hadde 54 prosent av kvinnene i den yngste aldersgruppen høyere utdanning, mens tilsvarende tall for de eldste kvinnene var 30 prosent.

Syv av ti fullførte videregående på normert tid

I de OECD-landene i Education at a Glance 2014 som hadde tilgjengelige data for gjennomstrømning i videregående opplæring, fullførte i gjennomsnitt 72 prosent av elevene opplæringen på normert tid. Det innebærer en økning på 2 prosentpoeng fra to år tidligere. Også her var det store forskjeller mellom enkeltland. I Korea fullførte hele 95 prosent av elevene videregående opplæring innen normert tid, mens Norge, Island og Luxembourg hadde de laveste gjennomstrømningsratene på henholdsvis 57, 45 og 40 prosent. For Norge var det ingen endring fra to år tidligere.

Gjennomstrømningsresultater i enkelte land kan være basert på et utvalg av de mest motiverte og kunnskapsrike elevene gjennom opptaksprøver til videregående opplæring. I andre land – der alle har rett til eller lik tilgang til videregående skole – vil gjennomstrømningen mest sannsynlig være lavere.

Store forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfaglige løp

Elever som begynte i studieforberedende utdanningsprogram, hadde større sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring enn de elevene som begynte i yrkesfaglige løp. Dette gjaldt for alle OECD-landene med tilgjengelige opplysninger. I gjennomsnitt oppnådde 76 prosent av elevene som startet i studieforberedende utdanningsprogram, en studie- eller yrkeskompetanse innen normert tid. Av elever som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram, var det i gjennomsnitt 64 prosent som oppnådde denne kompetansen. Forskjellene i gjennomstrømningen på de to utdanningsprogrammene varierte mye mellom enkeltland. I Norge, Danmark og Luxembourg utgjorde gjennomstrømningsforskjellen over 30 prosentpoeng. I åtte OECD-land var forskjellene på de to utdanningsretningene mindre enn 10 prosentpoeng.

Guttene bruker lengre tid på å fullføre

I alle OECD-landene fullførte flere jenter enn gutter videregående opplæring på normert tid. I gjennomsnitt fullførte 76 prosent av jentene videregående på normert tid, mens 68 prosent av guttene fulgte oppsatt tidsplan. I land som Finland, Hellas, Irland, Japan, Korea, Slovakia og Sverige var det forskjeller mellom jenter og gutter på mindre enn 5 prosentpoeng. I andre land - som Island, Italia, Norge, og Tyrkia - var kjønnsforskjellene på mer enn 14 prosentpoeng.

OECD belyser også gjennomstrømningen innen to år etter normert tid, og ekstraårene gjør at gjennomstrømningen i videregående opplæring går fra 72 prosent på normert tid til 87 prosent målt to år senere. I Norge går gjennomstrømningen tilsvarende fra 57 til 72 prosent.

I noen land er det relativt vanlig for elever og lærlinger å ha et midlertidig opphold i løpet av utdanningen. Noen returnerer ganske raskt, mens andre forblir utenfor utdanningssystemet i en lengre periode. I noen land er det også vanlig at elever i videregående opplæring må ta opp igjen hele år eller deler av utdanningsprogrammet, og noen elever forandrer utdanningsprogram underveis. Slike tilfeller vil være med på å forsinke og utsette gjennomføringen av videregående opplæring.