Kan skolen kompensere for elevenes sosiale bakgrunn?

Spørsmålet som undersøkes, er om sammenhengen varierer mye mellom skoler, og hva som eventuelt kan forklare variasjonen. Det synes vanskelig for skolen å kompensere for de ressursene som foreldrene besitter. Likevel er det noen skoler som har mindre forskjeller enn det som er vanlig. Studier er gjennomført av Anders Bakken, NOVA i en ny SSB-publikasjon ”Utdanning 2009 - læringsutbytte og kompetanse”. Artikkelen bygger på karakterdata for avgangskullene fra grunnskolen i 2005-2007, tilkoblet sosiodemografiske data, skoleressurser og selvrapporteringsdata fra Elevundersøkelsene. Les mer

Publikasjonen ” Utdanning 2009 - læringsutbytte og kompetanse ” inneholder artikler med ulike temaer som gir et bilde av statistikk og forskning knyttet til ulike problemstillinger innenfor utdanning, fra barnehage til høyere utdanning.

Negativ trend i internasjonale undersøkelser

Ved publiseringen av resultatene fra PISA- og TIMSS-undersøkelsene som ble gjennomført i 2003, fikk vi i Norge for første gang robuste data som kan si noe om utviklingen i norske skoleelevers faglige kompetanse over tid i absolutt forstand. Artikkelen ”Internasjonale elevundersøkelser - trender og fortolkninger” av Are Turmo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, presenterer trender i fagkompetanse i de internasjonale undersøkelsene PIRLS, PISA og TIMSS i perioden 1995-2007. Selv om man i TIMSS-undersøkelsen fra 2007 ser noen tendenser til forbedring av resultatene siden 2003, er likevel det overordnede bildet for perioden som helhet preget av nedgang. Artikkelen tar for seg noen av fortolkningene og forklaringene som er blitt fremmet i kjølvannet av de negative trendene i de internasjonale undersøkelsene. Les mer

Barn av gifte foreldre presterer best

Hva betyr familiestruktur for unges faglige prestasjoner ved grunnskolens slutt? Artikkelen ”Sammenheng mellom familiestruktur og skoleprestasjoner før og etter kontroll for foreldres utdanningsnivå og inntekt” er skrevet av Jon Lauglo, Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Han analyserer gjennomsnittskarakter fra 10. klasse for unge i familier med ulik sammensetning. Prestasjonene er høyest hos unge som bor hos foreldre som er gift med hverandre. De er litt svakere hos dem som bor hos foreldre som er ugifte samboere, og enda svakere når foreldrene ikke bor sammen. At en stefar eller stemor inngår i familien, gir intet ytterlige utslag. Disse funn holder fortsatt etter kontroll for blant annet foreldres utdanningsnivå, og disse forskjellene kan heller ikke forklares ut fra ulikhet i familienes kjøpekraft. Det argumenteres for et bredere perspektiv på ”familiebakgrunn” enn det som har vært vanlig i studier av utdanning og sosial ulikhet. Les mer

Effekten av ressursbruk på elevprestasjoner er ikke entydig

Bidrar økt ressursbruk i grunnskolen til bedre elevprestasjoner? Dette er problemstillingen som belyses i en artikkel skrevet av Lars-Erik Borge, SØF/NTNU, og Marte Rønning, SSB. I artikkelen gjøres det rede for de metodiske utfordringene som er knyttet til å avdekke den kausale effekten av ressursbruk på elevprestasjoner. Med kausal effekt menes en årsak-virkning-sammenheng når økt ressursbruk forårsaker bedre elevprestasjoner. Det presenteres statistiske metoder og identifikasjonsstrategier som i dag representerer forskningsfronten med hensyn til å avdekke kausale effekter av ressursbruk, samt resultater fra norske studier som benytter disse metodene. Resultatene er ikke entydige. De varierer fra ingen effekt av økt ressursbruk, via små effekter for noen elevgrupper, til svært sterke effekter. Les mer

Større søkning til læreryrket i nedgangstider

Artikkelen ”Lærerkvalitet, lærerrekruttering og konjunkturer” av Torberg Falch og Bjarne Strøm, NTNU presenterer norske og internasjonale forskningsresultater for sammenhengen mellom tilgangen på lærere, lønn og arbeidsledighet. Modellberegninger som er basert på tidsrekkedata for 1973-2002 og regionale data fra 1981-2002 for Norge, viser at andelen lærere uten godkjent utdanning øker i perioder og i regioner med lav arbeidsledighet. Derimot tyder resultatene på at lønnsnivået for lærerne i liten grad påvirker lærertilgangen på kort og mellomlang sikt. Les mer

Førskolelærerne er den mest stabile arbeidskraften i barnehagene

”Barnehagepersonalets utdanning og kompetanse” av Lars Gulbrandsen, NOVA og Senter for profesjonsstudier omhandler de ansatte i norske barnehager. Artikkelen tar utgangspunkt i de personalpolitiske målene som ble formulert i en stortingsmelding om barnehagekvalitet fra 1999, og følger utviklingen fram til 2008. En stadig større del av de nyutdannede førskolelærere velger å jobbe i barnehage, samtidig som førskolelærerne er blitt den mest stabile arbeidskraften i barnehagene. De utgjør likevel ikke mer enn omtrent 30 prosent av de ansatte. Andelen av de ansatte som kun har obligatorisk grunnutdanning, er så høy som 23 prosent. Les mer

Relevant kompetanseutvikling for lærerne

Hvordan har kompetanseutviklingen blant lærere blitt påvirket av strategien ”Kompetanse for utvikling” de senere årene? Artikkelen ”Kompetanseutvikling for lærere” av Anna Hagen og Torgeir Nyen, Fafo, bygger på Fafos evaluering av strategien, som ble avsluttet våren 2009. Gjennom strategien har skoleeierne blitt tildelt betydelige midler for kompetanseutvikling av lærere. Deltakelsen i videreutdanning og i kurs og annen opplæring har ikke økt vesentlig i strategiperioden 2005-2008. Derimot har strategien gjort kompetanseutviklingen mer orientert mot behov definert på skole- og skoleeiernivå enn før, og mindre mot individuelt eller nasjonalt definerte behov. Samarbeidet mellom høgskolene som tilbydere og kommuner/fylkeskommuner har blitt klart bedre som følge av strategien. Mye av kompetanseutviklingstilbudet oppleves som relevant og har hatt betydning for lærenes utvikling og undervisningspraksis. Les mer

Voksnes læring er jevnt fordelt i befolkningen

”Deltakelsesmønstre i voksnes læring i Norge og andre europeiske land”, skrevet av Kjartan Steffensen, SSB, drar nytte av nylig publiserte tall fra en europeisk utvalgsundersøkelse om voksnes læring (Adult Education Survey, AES). Artikkelen ser nærmere på variasjoner i voksnes læringsdeltakelse på tvers av ulike grupper og land og viser at nordiske land skiller seg ut med særlig høy deltakelse i læringsaktiviteter. Mye av denne læringsaktiviteten er jobbrelatert, men det er i Norge også mange, særlig eldre arbeidstakere, som oppgir manglende støtte fra arbeidsgiver som en viktig hindring for deltakelse. Særlig utsatte grupper, eksempelvis lavt utdannede, eldre arbeidstakere og ikke-sysselsatte, deltar i læringsaktiviteter i klart mindre grad enn gjennomsnittet av den voksne befolkningen, og det er også klare forskjeller i læringsintensiteten i ulike deler av arbeidslivet. Sammenliknet med de fleste andre land indikerer tall fra AES at voksnes læring er noe jevnere fordelt i befolkningen i Norge, Sverige, Finland og - verdt å merke seg - Storbritannia. Les mer

Norske kandidater er fornøyd med utdanningen ved universiteter og høgskoler

Artikkelen ”Overgang til arbeidslivet blant høyere utdannede - kvaliteten og nytten av utdanningen” av Liv Anne Støren og Per Olaf Aamodt, NIFU STEP, tar opp spørsmål om studienes kvalitet. Artikkelen belyser vurderinger både fra nyutdannede kandidater og fra kandidater fem-seks år etter eksamen (”REFLEX -undersøkelsen”). Det sistnevnte blir også sett i en internasjonal kontekst. Det er forskjeller mellom ulike studier med hensyn til hvor fornøyde kandidatene er med studiet, lærestedet, undervisningen og relevansen i forhold til arbeidslivet. Resultatene viser blant annet at kandidater som har fullført et høyere grads studium (mastergrad, hovedfag eller profesjonsstudium), er mer tilfreds et halvt år etter eksamen enn studentene med en bachelorgrad fra universitetet og ingeniørene. De internasjonale sammenlikningene (REFLEX-undersøkelsen) viste at de norske kandidatene er klart mest fornøyd med utdanningen som grunnlag for å begynne yrkeskarrieren, for videre læring i jobben, til å utføre nåværende arbeidsoppgaver og for framtidig karriere. Les mer

Hele publikasjonen: Utdanning 2009 - læringsutbytte og kompetanse

Se også: Utdanning - Temaside