Rapporter 2011/04

Sammenheng mellom standpunkt- og eksamenskarakterer

Karakterpraksis i grunnskoler

Denne rapporten analyserer hvorvidt det er systematiske forskjeller mellom skoler i hvordan de setter standpunktkarakterer for sine elever.

Denne rapporten analyserer hvorvidt det er systematiske forskjeller mellom skoler i hvordan de setter standpunktkarakterer for sine elever. Måten dette gjøres på er å undersøke om det er systematiske avvik (på skolenivå) mellom standpunkt- og eksamenskarakterer.

Standpunktkarakterene settes av læreren i det enkelte fag, og kan potensielt inneholde systematiske feil på skolenivå. Disse feilene kan enten være i form av at nivået er generelt for høyt eller lavt (dvs. skolen er for snill eller streng i sin karakterpraksis), eller i form av at det er lite samsvar mellom den underliggende ferdigheten og standpunktkarakteren (dvs. skolen klarer ikke å skille mellom gode og dårlige prestasjoner). Tidligere analyser gir indikasjoner på at det kan være innslag av relativ karaktersetting i standpunktkarakterer, det vil si at det er vanskeligere å oppnå en god karakter når man blir sammenlignet med flinke elever. Siden det er systematiske forskjeller mellom skoler med hensyn til elevsammensetning, vil dette kunne gi utslag på skolenivå, ved at noen skoler blir strengere enn andre.

For skriftlig eksamenskarakter er det per forutsetning ingen systematiske avvik på skolenivå mellom ferdighet og karakter. Denne forutsetningen er rimelig fordi eksamenskarakteren fastsettes av lærere utenfor skolen (sensorer). Disse sensorene kjenner ikke elevene, har ingen spesielle sympatier eller antipatier og er i mindre grad preget av medelevenes ferdighetsnivå. Gitt at eksamenskarakteren ikke inneholder noen systematiske feil, vil systematiske avvik mellom ekstern og intern sensur utelukkende skyldes feil i standpunktkarakteren.

Resultatene tyder på at det er betydelig variasjon mellom grunnskoler i nivået på karaktersettingen. Noen skoler – særlig de små – ser ut til å overvurdere nivået til elevene på sin skole, mens andre - særlig store skoler – ser ut til å undervurdere. Vi finner også indikasjoner på at skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer har en tendens til å overvurdere elevenes nivå ved fastsetting av standpunktkarakterer, mens skoler med høye gjennomsnittlige eksamenskarakterer heller tenderer mot å undervurdere prestasjonsnivået til elevene på sin skole. Det er også høy samvariasjon i karaktersettingen på tvers av fag, noe som tilsier at funnene drives av persistente skolekjennetegn, heller enn for eksempel enkeltlærere. Vi finner ingen tydelige forskjeller mellom skoler i samsvaret mellom den underliggende ferdigheten og standpunktkarakteren. Forskjellen mellom standpunkt- og eksamenskarakterer er dermed tilsvarende for alle nivåer av eksamenskarakter. Vi forsøker også å vurdere forskjellene mellom grunnskoler ved hjelp av elevenes standpunktkarakterer fra videregående, men resultatene av dette blir for upresise til at de kan tolkes.

Vi finner at det har en viss betydning å kontrollere for elevkjennetegn i analysene. Utover dette er resultatene lite følsomme for endringer i hvordan analysene gjøres. Resultatene må likevel tolkes med varsomhet. Grunnen til det er at vi ikke kan utelukke at relevante kontrollvariable, som bidrar til å forklare oppnådde resultater, er utelatt fra spesifikasjonene. Videre, standpunkt og eksamen kan i noen grad måle foreskjellige ferdigheter, og en elevs ferdighet komme til uttrykk i eksamenskarakteren. Dette bidrar ytterligere til å komplisere sammenhengen mellom standpunkt- og eksamenskarakter.

Om publikasjonen

Tittel

Karakterpraksis i grunnskoler. Sammenheng mellom standpunkt- og eksamenskarakterer

Ansvarlige

Taryn Ann Galloway, Lars Johannessen Kirkebøen, Marte Rønning

Serie og -nummer

Rapporter 2011/04

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emne

Grunnskoler

ISBN (elektronisk)

978-82-537-8038-2

ISSN

1892-7513

Antall sider

42

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt