Rapporter 2019/18
Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019
- Publikasjonen er en del av serien
- Kompetanse i grunnskolen
I denne rapporten legger vi fram hovedresultatene fra kartleggingen av lærerkompetanse i grunnskolen høsten 2018.
Lærerkompetansen presenteres for de ulike undervisningsfagene både på småskole-, mellom- og ungdomstrinn. Rapporten avsluttes med å kartlegge videreutdanning blant lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk. I henhold til forskrift til opplæringsloven § 14, skal lærere på barneskolen ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk innen 1. august 2025. På ungdoms-skolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene.
Ni av ti lærere i grunnskolen er ansatt i faste stillinger. Denne høye andelen må likevel ses i sammenheng med at vår populasjon kun inkluderer lærere med stillingsprosent på minst 50 prosent. Tre av fire lærere i grunnskolen er kvinner. Det er ikke store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere som underviser i kompetansekravsfag (norsk, matematikk og engelsk) med tanke på fagspesifikk kompetanse. Derimot er det opptil 20 prosentpoeng forskjell mellom kjønnene i andre fag, oftest i favør av mannlige lærere. Det vil si høyere andel mannlige enn kvinnelige lærere har kompetanse i faget de underviser i.
Andel lærer som fyller kravene om fagkompetanse, varierer fra fag til fag. Likevel er det slik at i det store og hele har mange grunnskolelærere kompetanse i faget de underviser i. Andel lærere med kompetanse i faget de underviser i, er høyere på ungdomsskoletrinnet enn på småskole- og mellomtrinnet.
Innenfor kompetansekravsfagene norsk, matematikk og engelsk er det størst mangel på lærere med tilstrekkelig fagkompetanse blant de som underviser i engelsk. Dette gjelder alle trinn, men behovet er størst på småskoletrinnet hvor syv av ti engelsklærere mangler tilstrekkelig kompetanse i faget.
Den generelle tendensen er at andelen lærere med tilstrekkelig fagkompetanse i norsk, matte og engelsk øker med antall undervisningstimer. Det vil si at høyest andel lærere med tilstrekkelig fagkompetanse i disse fagene finner vi blant de som underviser i mer enn fem timer per uke. Med hensyn til hovedtrinn, er det høyest andel norsklærere med tilstrekkelig fagkompetanse på småskoletrinn, mens engelsklærere på samme hovedtrinn har lavest andel med tilstrekkelig kompetanse.
Nordland har lavest andel norsklærere, Sogn og Fjordane har lavest andel matematikklærere, mens Vest-Agder og Nordland har lavest andel engelsklærere med tilstrekkelig kompetanse i faget.
Det har de siste årene vært stor satsing på realfagene. Uten å sammenligne denne kartleggingen direkte med tidligere kartlegginger, ser vi likevel at andelen lærere med studiepoeng i matematikk og naturfag har økt. Blant matematikklærerne er det 85 prosent som har studiepoeng i faget i 2018/2019, mens tilsvarende andel var på 81 prosent i kartleggingen i 2013/2014.
Flere matematikklærere enn norsk- og engelsklærere tar videreutdanning i faget, selv om det er høyere andel lærere blant de sistnevnte som mangler kompetanse i faget de underviser i. Av norsklærere uten tilstrekkelig kompetanse i faget som hadde søkt om videreutdanning, fikk 7 prosent avslag fra skoleeieren. Tilsvarende andel var på 6 og 4 prosent blant henholdsvis matematikk- og engelsklærere.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019
- Ansvarlig
-
Biljana Perlic
- Serie og -nummer
-
Rapporter 2019/18
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Oppdragsgiver
-
Kunnskapsdepartementet
- Emne
-
Grunnskoler
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-537-9945-2
- ISBN (trykt)
-
978-82-537-9950-6
- ISSN
-
0806-2056
- Antall sider
-
111
- Om Rapporter
-
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste