Matematikkdidaktisk etterutdanning av lærere og målrettet strukturert matematikkundervisning ved overgang til 8. trinn og VG1

Forsøket pågår i tre skoleår, fra 2016-17 til 2018-19. Endelig utforming av tiltaket og endelige resultater vil bli oppsummert i en sluttrapport våren 2020 

Forskjellige versjoner av tiltaket gjennomføres på 8. trinn og i VG1. På 8. trinn får elevene med svakest matematikkompetanse tilrettelagt opplæring i små grupper, på inntil 6-8 elever. Skolene får ekstra ressurser til disse gruppene. På skoler der det er mange elever med svake kompetanse er det elevene med svakest kompetanse som får tilbud i smågrupper, øvrige elever med svak kompetanse får tilrettelagt opplæring i større grupper. På VG1 får elevene tilrettelagt opplæring i vanlige grupper. Både i ungdomsskolene og de videregående skolene får lærerne tilrettelagt etterutdanning for å kunne gi den tilrettelagte opplæringen. Lærerne som underviser smågrupper på ungdomstrinnet får også tilrettelagte undervisningsopplegg.

24 ungdomsskoler og 9 videregående skoler deltar i tiltaket. Forsøket i ungdomsskolen er faset inn over tid: 16 av ungdomsskolene fikk ressurser til smågrupper, men ikke etterutdanning av lærere i 2016-17. Skolene er valgt ut tilfeldig slik at det finnes tilsvarende sammenligningsskoler som ikke deltar.

Dette notatet beskriver bakgrunnen for prosjektet, bakgrunnen for den didaktiske tilnærmingen og kjennetegn ved denne, samt praktisk implementering. Utgangspunktet er at tester viser at en del elever har svak kompetanse, og at disse ser ut til å ha lite utbytte av undervisningen gjennom ungdomstrinnet. En overordnet målsetning for didaktikken er å aktivisere og involvere elvene, og få disse til å trene på matematisk resonnering.

Vi presenterer også de første foreløpige analysene av forsøket. Vi presenterer tre forskjellige analyser: En beskrivelse av implementeringen i skolene, en beskrivelse av undervisningen slik den faktisk gjennomføres, samt en sammenligning av undervisning og resultater i tiltaks- og sammenligningsskoler.

Implementeringen analyseres gjennom intervjuer med deltakende skoleledere, lærere og elever, samt gjennom spørreundersøkelser til lærerne. Hensikten er å lære om hvordan tiltaket oppfattes og gjennomføres av de involverte. Lærerne er positive til prosjektets motivasjon og innhold. Første år var dels preget av praktiske problemer, etter dette har lærerne blitt mer tilfreds med gjennomføringen og fått økt tro på at prosjektet er til nytte for elevene.

Vi beskriver faktisk gjennomføring basert på observasjon av undervisningen. Observasjonene tyder på at forskjellige elementer som inngår i didaktikken brukes i forskjellig grad. De fleste lærere bruker teknikker og elementer fra etterutdanningen, men noen av elementene brukes av flere lærere enn andre.

Vi baserer oss på spørreundersøkelser til lærerne for å sammenligne undervisningen i tiltaks- og sammenligningsskolene. Svarene tyder på at undervisningen i tiltaksskolene er mer preget at de forskjellige didaktiske elementene, selv om disse ikke er unike for tiltaksskolene. Lærerne opplever også at elevene er mer aktive i tiltaksskolene. Vi sammenligner også resultater fra hhv. Nasjonale prøver i regning på 9. trinn og Oslo-prøve i matematikk på VG1 i tiltaks- og sammenligningsskoler. Det er for tidlig å konkludere om effekter av tiltaket på elevenes ferdigheter og resultater.