Monitor for introduksjonsordningen 2009

I løpet av 2007 deltok 8 300 personer i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Av disse avsluttet eller avbrøt 2833 personer programmet i 2007. Disse utgjør det vi kaller 2007-kohorten, og i denne rapporten har vi sett på hvilket forhold de hadde til arbeidsmarkedet i november 2008.

63 prosent av 2007-kohorten var sysselsatt eller under utdanning i november 2008. 13 prosent var registrert arbeidsledig eller på tiltak, mens 24 prosent hadde annen eller ingen registrering. Tilsvarende tall for dem som gikk ut av programmet i 2006 var henholdsvis 65, 10 og 25 prosent november året etter, og for dem som gikk ut i 2005 var tallene 58, 12 prosent og 30.

Andelen som gikk over til utdanning/arbeid var lavere for 2007-kohorten sammenlignet med 2006-kohorten, men det er fordi det er flere kvinner i 2007-kohorten, som trekker ned gjennomsnittet. Ser vi på utviklingen for kvinner og menn separat, så var andelen kvinner som gikk over til arbeid/utdanning 51 prosent for 2007- kohorten, mot henholdsvis 50 og 43 prosent for 2006- og 2005-kohorten. Tilsvarende tall for menn er 75, 76 og 70 prosent. Det er med andre ord små forskjeller mellom 2007- og 2006-kohorten, mens det var færre i 2005- kohorten som gikk over i arbeid/utdanning.

Generelt vet vi at med økt botid blir innvandreres og flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet sterkere (Olsen 2008), og dette gjelder også introduksjonsdeltakerne. For 2005- og 2006-kohorten kan vi nå se på utviklingen over tid. Det er særlig kvinner som får en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet over tid. Av kvinner i 2005- kohorten, var 43 prosent i arbeid og/eller utdanning i november 2006, en andel som økte til 57 prosent i november 2008. Mennene har ikke hatt en tilsvarende positiv utvikling, men de startet på et langt høyere nivå enn kvinnene. Rundt syv av ti i 2005-kohorten har vært sysselsatt eller under utdanning både i 2006, 2007 og 2008. Tilsvarende utvikling ser vi for 2006-kohorten.

I tillegg til kjønn og botid, har vi sett på følgende bakgrunnsvariable og hvilken betydning de har for introduksjonsdeltakernes tilknytning til arbeidsmarkedet: landbakgrunn, alder, programkommune og hvilke tiltak de har mottatt i programmet.

Alder har lite å si for hvorvidt 2007-kohorten er i arbeid eller utdanning i november 2008. Men kjønnsforskjellene er størst blant de yngste. Mens det er 31 prosentpoeng flere menn enn kvinner som er sysselsatt og/eller under utdanning blant dem i alderen 18-25 år, er kjønnsforskjellen 11 prosentpoeng i menns favør i aldersgruppa 45-55 år (hvor det er få deltakere). Videre er det slik at jo flere tiltak de har deltatt i ved siden opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jo bedre resultater har de. Særlig er det mange som har gått ut i arbeid og/eller utdanning blant dem som har hatt arbeid eller privat/offentlig sektor gjennom introduksjonsprogrammet (rundt 8 av 10).

Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, og innad i landgruppene er det store forskjeller mellom kvinner og menn. Menn fra Afghanistan er ei gruppe som skiller seg positivt ut (81 prosent over i arbeid/utdanning), mens kvinner fra Irak og Somalia i liten grad har gått ut i arbeid og/eller utdanning (hhv 43 og 34 prosent). Resultatene varierer også sterkt mellom programkommunene. Bærum og Sandnes er eksempler på kommuner som har hatt gode resultater over tid. Karakteristika ved programkommunene og det generelle arbeidsmarkedet beskrives i liten grad, men vi ser at de kommunene hvor sysselsettingen i befolkningen er høyest, er også de kommunene som har best resultater i introduksjonsprogrammet.

Er det slik at de som flytter i større grad er uten jobb enn de som blir værende i fylket hvor de var i introduksjonsprogrammet? For å besvare dette spørsmålet, sammenligner vi sysselsettingsstatusen til de som i november 2008 bodde i fylket hvor de hadde gått på introduksjonsprogram i 2007, med dem som ikke bodde i fylket. Menn som hadde flyttet var i større grad sysselsatt eller under utdanning enn menn som ikke hadde flyttet, mens det var motsatt for kvinnene. Dette gjenspeiler trolig at et pars beslutning om å flytte oftere er relatert til mannens mulighet til arbeid, enn kvinnens. Slik var det også for 2006-kullet, men forskjellene mellom de som flyttet og de som ble var langt mindre enn for 2007-kullet.

Av de som deltok i introduksjonsordningen hele kalenderåret 2008 var det 16 prosent som samtidig var langtidsmottakere av sosialhjelp. I 2007 var andelen langtidsmottakere av sosialhjelp 19 prosent.