Når Norge og EU utdanningsmålene som er satt for 2020?

I likhet med Norge bestemmer medlemsstatene i EU selv sine utdanningssystemer og politikk. Det er likevel utstrakt frivillig europeisk samarbeid og koordinering mellom medlemsstatene. Norge deltar aktivt i slikt EU-samarbeid på utdanningsområdet.

Gjennom Rådskonklusjoner i 2009, 2011 og 2012 har EUs utdanningsministere blitt enige om åtte referansemål («benchmarks») for utdanning og opplæring som man ønsker å nå innen 2020:

• Færre enn 10 % mellom 18-24 år skal være falt fra utdanning og opplæring uten å ha fullført videregående;
• Minst 40 % mellom 30-34 år skal ha en fullført høyere utdanning;
• Minst 95 % av barn mellom 4 år og skolepliktig alder skal delta i barnehageopplæring;
• Færre enn 15 % av 15-åringer skal ha utilstrekkelige ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag;
• Minst 15 % av voksne i alderen 25-64 skal ha deltatt i utdanning eller opplæring (i løpet av de siste fire uker);
• Minst 82 % av nyutdannede (uteksaminert for 1-3 år siden fra videregående eller høyere utdanning) i alderen 20-34 år skal være i arbeid;
• Minst 20 % av dem som fullfører høyere utdanning, skal ha hatt et utenlandsopphold på minimum tre måneder (eller 15 studiepoeng) som en del av denne utdanningen – europeisk statistikk mangler p.t.;
• Minst 6 % av personer mellom 18-34 år med en fullført yrkesfaglig utdanning skal ha hatt et utenlandsopphold på minimum to uker som en del av del av denne utdanningen – europeisk statistikk mangler p.t.;.

Eurostat – EUs statistikkorgan - publiserer årlig statistikk som viser hvordan medlemsstatene og EU samlet ligger an med tanke på disse 2020-målene (med unntak av 15-åringers grunnleggende ferdigheter som måles gjennom OECDs PISA-undersøkelser hvert tredje år). Norske tall rapportert inn fra Statistisk sentralbyrå er også tilgjengelige i denne statistikken fra Eurostat, og dette gjør det mulig å sammenligne Norge og medlemsstatenes resultater.

Figur 1 viser flere områder der Norge har positive resultater sammenlignet med snittet for EU (deltagelse i barnehage, unges leseferdigheter, andel med høyere utdanning, sysselsetting blant nyutdannede og voksnes deltakelse i læringsaktiviteter). Bildet er imidlertid ikke entydig positivt. Norske 15-åringer har ferdigheter i regning og naturfag som ligger rundt eller noe under snittet i EU, og tidlig skolefrafall er relativt høyt i Norge.

Som det fremgår av figur 1, foreligger det oppdaterte tall for 2014 for indikatorene knyttet til fire av utdanningsmålene. Nedenfor ser vi nærmere på resultatene for disse fire indikatorene, som alle er basert på data om utdanning samlet inn gjennom den europeiske arbeidskraftsundersøkelsen. Disse indikatorene kan dermed avvike fra andre lignende indikatorer som brukes nasjonalt, og som er basert på andre datakilder eller definisjoner (f.eks. frafallsindikatorer i statistikken for gjennomstrømning i videregående opplæring).

Skolefrafallet i Norge er i bedring og nærmer seg nivået i EU

Tiltak for å redusere tidlig skolefrafall står høyt på den politiske agendaen både i EU (reduksjon i skolefrafall er et viktig element i EUs strategi for vekst og sysselsetting - Europa 2020) og Norge (se f.eks. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring). Det er enighet om at slikt frafall er dyrt for samfunnet og har negative konsekvenser både på kort og lang sikt for den som ikke fullfører sin videregående utdanning.

I EU totalt sett har det vært en gradvis nedgang i tidlig frafall fra utdanning og opplæring fra 14 prosent i 2010 til 11 prosent i 2014. Dersom denne utviklingen fortsetter vil målet om et frafall under 10 prosent bli nådd innen 2020. Det er imidlertid stor variasjon i frafallet på tvers av medlemslandene. Spania, Malta, Romania, Portugal og Italia har et frafall på over 15 prosent mens frafallet er under 6 prosent i de øst-europeiske landene Litauen, Tsjekkia, Polen, Slovenia og Kroatia.

I Norge er tidlig frafall fra utdanning og opplæring relativt høyt på nesten 12 prosent, blant annet klart høyere enn i våre skandinaviske naboland. Norge er imidlertid i ferd med å redusere avstanden til snittet i EU. I 2010 var frafallet i Norge 3,5 prosentpoeng over snittet for EU, mens forskjellen i 2014 var på 0,6 prosentpoeng. Mesteparten av denne reduksjonen skyldes en nedgang i frafallet blant unge menn. I 2010 var det tidlige skolefrafallet blant menn i Norge i alderen 18-24 år på vel 21 prosent – hele 5,6 prosentpoeng høyere enn snittet blant unge menn i EU. I 2012 var tilsvarende andel i Norge på nær 13 prosent – 0,2 prosentpoeng høyere enn snittet blant unge menn i EU.

Manglende eller usikker fremtidig tilknytning til arbeidsmarkedet er en av risikoene som ofte blir trukket fram i diskusjoner om konsekvenser av tidlig skolefrafall. Figur 2 sier ikke noe om langsiktige konsekvenser, men den viser at det er store variasjoner i den nåværende tilknytningen til arbeidsmarkedet blant 18-24-åringer med tidlig skolefrafall. I EU står 60 prosent av disse unge menneskene ikke bare utenfor utdanning og opplæring, de er heller ikke i arbeid. I Spania finner vi en særlig ufordelaktig situasjon, med et høyt skolefrafall på over 20 prosent kombinert med at så mange som nær syv av ti med tidlig frafall heller ikke er i arbeid. I motsetning til i Spania er det i Norge relativt høy sysselsetting blant de unge med tidlig skolefrafall (rundt seks av ti er i arbeid), men det er viktig å merke seg at denne indikatoren ikke sier noe mer om deres tilknytning til arbeidsmarkedet (inntekt, omfang, type kontrakt, framtidsutsikter o.s.v.). For en mer inngående analyse basert på norske registerdata av frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne, se eksempelvis Falch og Nyhus (2010).

Kjønnsforskjellene i høyere utdanning i Norge er blant de mest markerte i Europa

Utdanningsnivået i Norge er blant det høyeste i Europa. 52 prosent av 30-34-åringer i Norge har en fullført høyere utdanning. Dette er klart over snittet i EU på 38 prosent og mer enn det dobbelte av det vi finner i Italia, landet med den laveste andelen med høyere utdanning (24 prosent). Både i Norge og samlet sett i EU har det siden 2010 vært en økning i andelen av 30-34 åringer med høyere utdanning. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil målet på over 40 prosent bli nådd i EU innen 2020.

Som vist i figur 3 er det en langt større andel av kvinner enn menn i alderen 30-34 år i Norge som har høyere utdanning. I alle EUs medlemsstater (med unntak av Tyskland) finner vi også en lignende kjønnsforskjell, men gapet i utdanningsnivå mellom kvinner og menn er langt mer markant i Norge (19 prosentpoeng) enn i EU samlet sett (9 prosentpoeng). Differansen mellom kvinner og menn øker også mer i Norge enn i EU. SSBs statistikk over studenter i høyere utdanning viser også en lignende utvikling der andelen kvinnelige studenter øker i Norge.

Lang vei å gå i EU for å nå 2020-målet for sysselsetting blant nyutdannede

Tall for sysselsetting blant nyutdannede viser tydelig den utfordrende situasjonen mange unge mennesker i deler av Europa møter etter endt utdanning. I Hellas og Italia er under halvparten sysselsatt blant dem som ble uteksaminert for 1-3 år siden fra videregående eller høyere utdanning (og som ikke per i dag er i utdanning). Kontrasten er stor til land som Tyskland og Malta der rundt 9 av 10 er sysselsatt. I EU totalt sett sank sysselsettingsraten blant nyutdannede fra 82 prosent i 2008 – det vil si før den økonomiske krisen i Europa hadde slått inn for fullt – til 75,5 prosent i 2013.

I 2014 har den negative utviklingen stoppet opp, men det er en lang vei å gå fra 76 prosent til 2020-målet på 82 prosent. Norge er blant landene med høy sysselsetting blant nyutdannede; 86 prosent var i arbeid i 2014. Det er interessant å merke seg at Norge er ett av få land der det knapt er forskjell i sysselsettingen mellom nyutdannede fra høyere utdanning og nyutdannede fra videregående opplæring. I nær alle land er det vanskeligere for nyutdannede fra videregående utdanning å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Høy deltakelse i voksnes læring blant våre nordiske naboer

Behovet for å lære nye ting tar ikke slutt i ung alder. Livslang læring er viktig både for den enkeltes deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, og for samfunnet som helhet, i møte med teknologiske, økonomiske og demografiske endringer. Statistikken for det europeiske referansemålet for voksnes læring gir et bilde av hvor mange voksne som til enhver tid er involvert i utdanning eller opplæring. Sammen med de øvrige nordiske land finner vi en høy deltakelse i voksnes læring i Norge, men med en deltakelse på knappe 20 prosent ligger nivået i Norge mellom 5 og12 prosentpoeng under våre nordiske naboer. Med en deltakelse på vel 10 prosent er man i EU langt unna å nå det felles 2020-målet på 15 prosent. Voksnes læring er særlig lite utbredt i Øst-Europa, og i mange av disse landene er deltakelse i opplæring og utdanning nær fraværende blant dem som fra før har et lavt utdanningsnivå.

Høyere deltakelse i voksnes læring blant dem som allerede har en høyere utdanning, er et mønster vi finner igjen i alle EU og EFTA-landene. I Norge er det vel 14 prosentpoeng forskjell i deltakelse mellom dem med høyere utdanning og dem med ungdomsskole eller lavere utdanningsnivå. Dette er en betydelig differanse, men likevel ikke så markert som i Sveits der en gjennomsnittlig høy deltakelse på rundt 32 prosent skjuler et gap på 34 prosentpoeng i deltakelsen mellom høyt utdannede (44 prosent) og lavt utdannede (10 prosent).

Referanser:

Falch, T. og Nyhus, O. H. (2010): «Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne», Senter for økonomisk forskning.