Norge blant landene med størst utgiftsvekst til universiteter og høgskoler

Den årlige OECD-rapporten Education at a Glance 2019: OECD indicators viser at utgiftsveksten (i faste priser (2010=100)) til universiteter og høgskoler per student har vært på 20 prosent i denne perioden. Det er mer enn i de fleste andre OECD-land mellom 2010 og 2016 og 12 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet.

I Sverige var veksten 8 prosent, mens veksten i Finland har vært negativ med 9 prosent. Landene som har hatt høyere utgiftsvekst per student enn Norge, er i stigende rekkefølge Israel, Island, Slovakia og Estland.

Rapporten viser at utgiftsveksten til universiteter og høgskoler i Norge har vært høyere enn tilsvarende utgiftsvekst til grunnskoler og videregående skoler. Utgiftsveksten per elev/student i grunnskoler, videregående skoler og i fagskoler har samlet vært på 9 prosent mellom 2010 og 2016.

Betydelig økning i FoU-utgifter

Den høye utgiftsveksten til universiteter og høgskoler kan ha flere årsaker. Mellom 2010 og 2016 har utgifter til forskning og utvikling (FoU) vokst betydelig i faste priser, både i næringslivet og i universitets- og høgskolesektoren.

Selv om disse midlene ikke har kommet studentene til gode direkte, telles det som utgifter til universiteter og høgskoler i OECD-rapporten. Det skilles ikke mellom utgifter til undervisning og utgifter til FoU i denne beregningen, og det kan være en av årsakene til den høye utgiftsveksten per student.

En annen årsak kan være at det har vært en del omorganiseringer og fusjoner i universitet- og høgskolesektoren mellom 2010 og 2016. Selv om en av følgene av sammenslåinger kan være lavere driftskostnader på lang sikt, kan det også være en del kortsiktige faste kostnader knyttet til sammenslåingene som har drevet opp utgiftene.