Norge bruker mest på de minste

Norge brukte 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på barnehagesektoren i 2015, noe som utgjør 18 500 dollar per barn – mest av de nordiske landene.

Tettest fulgte Danmark med drøye 16 000 dollar per barn. Finland brukte minst med rundt 12 000 dollar, noe som tilsvarer 1,2 prosent av BNP. Gjennomsnittet for OECD-landene var nesten 9 000 dollar per barn i barnehagen og 0,8 prosent av BNP.

Forskjeller i barnehagestruktur og rapportering

OECDs årlige publikasjon Education at a Glance tar for seg ulike utdanningsrelaterte emner – fra barnehage til høyere utdanning. Tall fra ulike medlemsland blir sammenlignet og omtalt, og satt i et internasjonalt perspektiv. Her finner du blant annet tall på lønn etter utdanningsnivå i ulike land, finansiering av utdanning, elever og studenter på ulike utdanningsnivå og overgang fra utdanning til arbeid. I denne artikkelen bruker vi tall fra Education at a Glance og ser på aspekter i de nordiske landene ved det første nivået i utdanningsstigen, altså barnehagen.

Barnehagenivået er i denne artikkelen definert som barnehagetilbud som faller inn under ISCED 0. Dette stiller krav til ansatte, og til at læring skjer gjennom organisert aktivitet og via interaksjon og samspill mellom barn. ISCED 0-nivået kan deles i to – ISCED 01 og ISCED 02, der ISCED 01 betegnes som Early childhood educational development programmes og ISCED 02 som Pre-primary education. ISCED 01 og ISCED 02 refererer til barn i aldersgruppene 0–2 år og 3 år og eldre. I de nordiske landene er det ikke et tydelig skille mellom opplæring og omsorg i barnehagen, da vi har integrerte programmer som følger barna fra 0 år til skolestart.

Det finnes barnehagetilbud i alle de nordiske landene, men organisering og tilbudet varierer mellom landene. I den internasjonale rapporteringen til OECD avgjør land selv hvilke tilbud som faller inn under ISCED 0, og hvilke som ikke gjør det. For eksempel holdes familjdaghem utenfor ISCED 0 i Sverige, mens familiebarnehager i Norge og dagpleije i Danmark er inkludert. Det er også forskjeller i hvordan personale rapporteres, og i hvor stor grad alle tilbud dekkes av offentlige tilskudd. Dette fører til utfordringer når det gjelder sammenligninger mellom landene. Slike strukturelle ulikheter, samt forskjeller i rapporteringen, vil påvirke statistikken til OECD og denne artikkelen vil derfor se litt nærmere på noen av disse forskjellene.

Skolestart for 6-åringer?

Alder ved skolestart varierer mellom de nordiske landene. Norge, Danmark og Island har skolestart det året barna fyller 6 år, mens Sverige og Finland har skolestart et år senere, altså det året barna fyller 7 år. I Finland ble det innført obligatorisk førskole for alle 6-åringer i 2015, og i Sverige ble dette innført høsten 2018. I Sverige er førskolen en del av skolen, mens førskolen i Finland er i barnehagen. Skolestart skjer derfor ikke ved samme alder eller i samme type institusjon (skole eller barnehage) i de nordiske landene. Ettersom førskoleordningene i Sverige og Finland ligger på ISCED 0, vil disse inngå i datagrunnlaget i denne artikkelen. I Danmark derimot er 0. klasse lagt til ISCED 1, og er derfor ikke inkludert.

Foreldrepermisjon – år eller måneder?

Lengden på foreldrepermisjon varierer også mellom de nordiske landene. Kortere foreldrepermisjon kan føre til at barna starter i barnehagen tidligere enn om det er lengre foreldrepermisjon. En tidlig start i barnehagen fører til en høyere andel barn i barnehagen for de minste barna. Foreldrepermisjonen i Danmark er på fire måneder og er vesentlig kortere enn i Norge og i Sverige hvor den er rundt ett år. Dermed blir barnehagedekningen i Danmark høyere for de yngste barna, enn i Norge og Sverige. Noen land, deriblant Norge, tilbyr kontantstøtte for de yngste barna. Den lave dekningsgraden blant 0–2-åringene i Finland kan henge sammen med subsidieringsordningen (kontantstøtte) for barn under 3 år.

Høyest andel små barn i barnehage i Norge og Danmark

I Education at a Glance 2018 kommer det fram at Norge har høy barnehagedekning i alle aldre sammenlignet med andre nordiske land og øvrige OECD-land. Det er særlig stor andel av 0–1 åringene i Norge og Danmark som går i barnehage sammenlignet med de øvrige nordiske landene (se figur 3).

I både Danmark og Norge var rundt 40 prosent av alle barn i alderen 0–1 år i barnehagen i 2016, om lag 15–20 prosentpoeng mer enn i Sverige, Island og i Finland. Som nevnt tidligere i denne artikkelen vil høyere deltakelse som følge av lengden på fødselspermisjonen i de nordiske landene påvirke tallene, og dette gjør størst utslag for 0-åringene.

Det offentlige betaler mesteparten

Norge skiller seg vesentlig ut fra de øvrige nordiske landene når det gjelder fordelingen av antall barn mellom private og offentlige barnehager. I Norge går om lag halvparten av barna i offentlige barnehager, og en tilsvarende halvpart i private barnehager. I Finland, Island, Sverige og Danmark gikk minst 80 prosent av barna i offentlige barnehager i 2016, mens gjennomsnittet i OECD-landene lå på rundt 65 prosent.

At rundt halvparten av barnehagebarna i Norge går i private barnehager er imidlertid ikke ensbetydende med at foreldre må betale større andel av barnehageutgiftene. I alle de nordiske landene dekkes den største delen av kostnadene til barnehage av offentlige ressurser. I 2015 fikk Island, Norge og Finland dekket henholdsvis 85, 86 og 89 prosent av kostnadene til ISCED 02 programmer av offentlige midler, mens Sverige topper listen med 95 prosent.

Er det forskjeller i voksentettheten i barnehagen?

Det er vanskelig å si mye om forskjeller i barnehagelærertetthet i de nordiske landene basert på rapporteringen til OECD. Dette skyldes at det er forskjellig rapporteringspraksis, som gir ulikt grunnlag for sammenligning. For eksempel vet vi at Norge rapporterer opplysninger om alt personale som arbeider med barn i barnehagen, og skiller mellom barnehagelærere og assistenter etter utdanningsnivå og stilling. Sverige rapporterer også opplysninger om alt personale som arbeider med barn i barnehagen, men skiller ikke mellom barnehagelærere og assistenter basert på utdanningsnivå og stilling. Island leverer data på lærere og assistenter, men det skilles ikke mellom dem. Dette kommer tydelig frem i figur 5 hvor vi ser at antallet barn per lærer for Island er likt antallet barn per voksen. Finland rapporterer kun tall på barnehagelærere og kun på pre-primary (ISCED 02), som betyr at assistenter og ISCED 01 ikke er inkludert.

På grunn av disse forskjellene er det utfordrende å sammenligne barnehagelærertettheten i de nordiske landene. Like utfordrende er det å fordele personalet i barnehagen (ISCED 0) til henholdsvis early childhood education (ISCED 01) og pre-primary education (ISCED 02). Ulikheter i en slik fordeling kan også gi utslag i antall barn per voksen på ISCED 01 og ISCED 02 i Education at a Glance.

Flest barnehagelærere med master- eller doktorgrad i Finland

Utdanningsnivået til barnehagelærere varierer mellom de nordiske landene. Ser vi på barnehagelærerne blant de eldste barna, har nesten alle i Norge en utdanning på minst bachelornivå, og det samme gjelder Island (se figur 6). Om lag 66 prosent av barnehagelærere i Finland har fullført utdanning på bachelornivå, mens rundt 6 prosent har fullført utdanning på masternivå eller høyere. Sverige skiller seg fra resten av de nordiske landene med nesten halvparten av barnehagelærerne med kvalifikasjoner under bachelorgradsnivå. Dette kan imidlertid ha sammenheng med måten Sverige skiller mellom barnehagelærere og assistenter i rapporteringen til OECD, da de ikke stiller samme krav (som f.eks. Norge) til utdanning for å defineres som barnehagelærer.

Mange barn i barnehage i Norden

Flertallet av nordiske barn i barnehagealder benytter et barnehagetilbud. Finland har den laveste dekningsgraden, og det er også de som bruker lavest andel av BNP på barnehage. De nordiske landene ligger for øvrig langt over gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder andel av BNP som brukes på barnehage, så vel som kostnader per barn.

Det kan være flere grunner til at dekningsgrad, økonomi, ansatte og utdanning knyttet til barnehage varierer i de nordiske landene. Landene har ulike ordninger for foreldrepermisjon og kontantstøtte, men også variasjoner i klassifiseringen av barnehagenivået – alt dette gjør en sammenligning av barnehagetilbudet mellom de nordiske landene utfordrende.