Norge på Europatoppen i voksnes læring

Tall fra Adult Education Survey (AES) som EUs statistikkbyrå Eurostat har publisert i går, viser at det er store variasjoner i voksnes deltagelse i utdanning og opplæring mellom ulike land og regioner i Europa. Deltagelsen i formell utdanning varierer fra rundt 2 prosent i Hellas og Frankrike til over 15 prosent i Storbritannia, og mens syv av ti voksne i Sverige har deltatt i ikke-formell opplæring siste tolv måneder er det tilsvarende tallet for Ungarn beskjedne syv av hundre. De nordiske landene er i europatoppen både når det gjelder andel deltagere og totalt omfang av formell og ikke-formell utdanning og opplæring, og Sverige skiller seg ut med særlig høyt deltagelsesnivå.

Kjønnsforskjeller i opplæring og utdanning

Det kommer også fram at kvinner i de fleste land deltar noe mer enn menn i formell utdanning, men at kjønnsforskjeller som oftest er lite markante når vi ser på ikke-formell opplæring. Mens det i de nordiske landene er noe flere kvinner enn menn som deltar i ikke-formell opplæring, ser vi at dette forholdet er motsatt i en del andre land, eksempelvis Tyskland, Østerrike og Frankrike. Jobben er både en sentral arena og motivasjonsfaktor for deltagelse i læringsaktiviteter. I de fleste land er det flere kvinner enn menn som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette trekker i retning av lavere deltagelse i utdanning og opplæring blant kvinner enn blant menn. På den annen side jobber mange sysselsatte kvinnene i opplæringstunge næringer som undervisning og helse og sosial, noe som trekker i motsatt retning.

78 undervisningstimer i snitt

Tall for gjennomsnittlig antall undervisningstimer per deltager i ikke-formell opplæring viser et noe annet mønster enn forskjeller i deltagelsesnivå mellom land. Vi ser for eksempel at det i Ungarn er få som deltar i slik opplæring, men for disse få er gjennomsnittlig antall undervisningstimer omfattende sammenliknet med andre land. I Norge har deltagerne i ikke-formell opplæring i snitt hatt 78 undervisningstimer. Dette er noe mer enn de 73 timene i Sverige, men klart mindre enn Finland der deltagere i snitt har hatt 95 undervisningstimer. På tvers av land er det ikke et entydig mønster i sammenhengen mellom deltagernes utdanningsnivå og antall undervisningstimer. I Storbritannia, Tyskland og Norge ser vi for eksempel at deltagere med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning har det høyeste antall undervisningstimer. I Sverige og Frankrike derimot har deltagere med høyere utdanning i snitt klart flere undervisningstimer enn dem med lavere utdanning. Forskjeller i antall undervisningstimer mellom grupper kan komme både av at enkelte grupper i snitt deltar på kurs og lignende av lengre varighet, men også at det i enkelte grupper er mer vanlig å delta på mange kurs.

”Matteus-effekt” i alle land

Forskjeller i opplæringsaktivitet etter utdanningsnivå kommer langt klarere fram når vi ser på sammenhengen mellom høyeste fullførte utdanning og deltagelse i ikke-formell opplæring blant hele befolkningen. I alle land ser vi en tydelig ”Matteus-effekt”; opplæring blant voksne er mest vanlig blant dem som har en god del utdanning fra før. Den relative forskjellen mellom utdanningsgruppene er minst markert i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia, men også i disse landene er det en klar positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og deltagelse. I Norge har for eksempel 36 prosent av dem med grunnskoleutdanning eller ingen fullført utdanning deltatt i ikke-formell opplæring, sammenliknet med 48 prosent av dem med videregående utdanning og 66 prosent av dem med høyere utdanning.

Motivasjon er en nøkkelutfordring for å styrke voksnes læring

Matteus-effekten i voksnes læring kan skyldes flere faktorer. Betydningen av tidligere erfaringer med utdanning og opplæring blir ofte trukket fram som en forklaring. ”Det er ikke tilfeldig hvem som velger å ta høyere utdanning - de som har positive opplevelser med utdanning og opplæring, vil gjerne velge å ta en høyere utdanning. Av samme grunn vil de kunne være mer tilbøyelige til å delta i formell videreutdanning og kurs og annen opplæring” (Nyen 2004: 20). Erfaringer med tidligere deltagelse i utdanning og opplæring i voksen alder kan også bidra til at man føler seg mer fortrolig med og klarere ser nytten av det å delta i opplæring også på et senere tidspunkt.

Et bilde av at deltagelse avler ønske om mer deltagelse ser man tydelig igjen i resultatene fra AES. Ønske om å delta i mer utdanning og opplæring er i alle deltagerland klart mer utbredt blant dem som har deltatt enn blant dem som ikke har deltatt i læringsaktiviteter siste 12 måneder. I Norge ønsker 47 prosent av dem som har deltatt mer deltagelse, mens kun 23 prosent av dem som ikke har deltatt ønsker det samme. Tyskland skiller seg ut med et særlig lavt ønske om deltagelse blant dem som ikke har deltatt; kun 7 prosent. Storbritannia er derimot det eneste landet der ønsket om mer deltagelse er mest fremtredende blant dem som ikke har tatt del i utdanning og opplæring siste 12 måneder. Vi ser videre at forskjellen i ønske om deltagelse mellom dem som har deltatt og dem som ikke har deltatt er mer markert i Norge enn blant våre Nordiske naboland.

Resultatene fra AES understreker at det å motivere til deltagelse er en nøkkelutfordring for videre styrking av livslang læring i Norge, så vel som i andre europeiske land.

De eldste deltar minst i opplæring

Manglende motivasjon kan være en av årsakene til at eldre deltar langt mindre enn yngre i formell utdanning og ikke-formell opplæring. I Norge er deltagelsen i ikke-formell opplæring 40 prosent blant voksne i alderen 55-64 år, mens over halvparten av alle i aldersgruppene 25-34 år og 35-54 år har deltatt. I Sverige er det relativt sett mindre forskjell i deltagelse mellom aldergruppene. I Frankrike derimot har kun 16 prosent i aldersgruppen 55-64 år deltatt i ikke-formell opplæring siste tolv måneder, mens nær halvparten av alle i alderen 25-34 år tatt del i slik opplæring. Forskjeller i gjennomsnittlig pensjonsalder kan være en av faktorene som bidrar til ulik grad av ”aldersmarginalisering” i voksnes læring på tvers av land.