Norges innvandrere - både høyt og lavt utdannet

Befolkningen i Norge består av mange ulike nasjonaliteter. Innvandrerne i Norge har bakgrunn fra 219 land og selvstyrte regioner. De har kommet hit som flyktninger, arbeidsinnvandrere, for å ta utdanning eller gjennom familierelasjoner til noen i Norge. SSB har i år skaffet seg kunnskap om utdanning som innvandrerne har tatt med seg fra hjemlandet.

Høsten 2011 var utdanningen til fire av ti innvandrere ukjent. Det skyldes at vi har manglet et system for å innhente opplysninger om utdanning som er tatt i utlandet. Derfor ble det høsten og vinteren 2011/2012 gjennomført en spørreundersøkelse for å få opplysninger om hvilken utdanning innvandrerne hadde. Opplysningene skulle komplettere registeret over befolkningens utdanningsnivå. De som var med i undersøkelsen, var personer som SSB manglet opplysninger om (se egen tekstboks).

Utdanningsundersøkelsen er et viktig supplement for å kartlegge utdanningsressursene som finnes blant innvandrerne i Norge. I denne artikkelen presenterer vi noen hovedresultater fra undersøkelsen samt informasjon om gjennomføringen av undersøkelsen. Statistikken viser at innvandrere ikke er en ensartet gruppe. Per 1. oktober 2011 var det nesten en halv million personer som var 16 år eller mer, som hadde innvandret til Norge, og som var registrert bosatt her. Det er mange høyt utdannede innvandrere i Norge, samtidig som det er en relativt stor andel som ikke har noen fullført utdanning i det hele tatt.

Spørreskjemaet som innvandrerne skulle svare på, omfattet ti spørsmål om fullført utdanning, skolegangens varighet og fagområde. Dessuten ble de spurt om hvilket år og i hvilket land de fullførte skolegangen eller studiene. Spørsmålene var tilrettelagt for avkrysning og utdanningsnivåene tredelt, i grunnskole, videregående skole samt universitet og høgskole.

Spørsmålene ble utformet slik at det ble mulig å lage sammenlignbar statistikk. Svarene i undersøkelsen inngår i norsk utdanningsstatistikk (for mer om undersøkelsen, se tekstboks).

I norsk utdanningsstatistikk brukes Norsk standard for utdanningsstatistikk, den såkalte NUS-standarden, for å gruppere utdanningen. Det finnes et tilsvarende internasjonalt kodeverk, ISCED, som gjør det mulig å foreta internasjonale sammenligninger.

Problemet med manglende opplysninger om utdanning har eksistert i mange år. Derfor ble det gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse i 1991 og 1999. Etter 1999 har innvandringen til Norge økt mye, og antallet med ukjent utdanning har fortsatt å vokse. Dette har ført til at det opp gjennom årene har blitt en stor gruppe innvandrere med ukjent utdanning, samtidig som registeret er nesten fullstendig for andre personer.

Utdanningsnivå inngår som en viktig variabel i mange av SSBs statistikker og analyser, blant annet på områdene levekår, arbeidsmarked og inntekt. Utdanning er den faktoren som har størst virkning i studier av sosial ulikhet. Derfor var det viktig å få manglende opplysninger om innvandrerne inn i registeret over utdanningsnivået i befolkningen.

Oppdatert statistikk for 390 000 innvandrere

Basert på svar fra undersøkelsen og opplysninger som SSB hadde fra før, presenterer vi nå statistikk for 389 700 innvandrere av de totalt 490 700 innvandrerne som er 16 år eller eldre (se tabell 1). Vi mangler opplysninger for om lag 101 000 personer. Nesten 20 000 av dem er i aldersgruppen 16-24 år, og vi regner med at mange i denne gruppen fortsetter å gå på skole i Norge. Dette betyr at vi kan stå igjen med om lag 80 000 uoppgitte etter undersøkelsen.

De gruppene med flest uoppgitte er innvandrere fra EU-land i Øst-Europa. SSB mangler utdanningsopplysninger for nesten halvparten av innvandrerne fra Estland og Latvia. Også for Slovakia, Litauen og Polen er andelen hvor opplysninger mangler, stor. For disse landene mangler det 34-39 prosent. Tallene i denne presentasjonen er ikke vektet. Dette er noe SSB arbeider med, og resultatet av dette arbeidet vil bli dokumentert.

Flere med doktorgrader

Hvis vi ser på dem som er i yrkesaktiv alder og er gamle nok til å ha fullført en utdanning, de som er i alderen 30-66 år, har nesten 7 200 innvandrere fullført en doktorgrad. Dette utgjør en andel på over 2 prosent av innvandrerne i aldersgruppen. Blant den øvrige befolkningen i samme alder er andelen med doktorgrad under 1 prosent (se tabell 3).

For innvandrerne, i høyere grad enn for den øvrige befolkningen, synes det å være et enten-eller. Det er flere blant innvandrerne som har høy utdanning, og flere som ikke har utdanning, mens det i den øvrige befolkningen er flere midt i mellom. Knapt 21 prosent av innvandrerne har høyeste fullførte utdanning på videregående skoles nivå, mens i den øvrige befolkningen gjelder det over 27 prosent. For kort universitets- og høgskoleutdanning er det henholdsvis 20 prosent for innvandrere og 26 prosent for den øvrige befolkningen.

Det er samtidig en større andel blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen som har lang høyere utdanning. 10 prosent av innvandrerne har lang høyere utdanning, mens den tilsvarende andelen er 8 prosent for den øvrige befolkningen.

Mange innvandrerkvinner uten utdanning

Vi vet nå at det bor minst 8 600 innvandrere i Norge i alderen 16 år og over som ikke har fullført noen som helst utdanning. De fleste av disse er kvinner, om lag 5 600 kvinner og 3 000 menn (se tabell 2). Over 7 300 av de personene som ikke har fullført utdanning, er i yrkesaktiv alder, det vil si under 67 år. Fordi ikke alle har svart på undersøkelsen, er det fortsatt personer som vi ikke kjenner utdanningen til, slik at dette er et minimumstall. De 5 600 innvandrerkvinnene utgjør ingen stor andel av innvandrerkvinnene, vel 2 prosent. Likevel er det interessant for allmennheten og beslutningstakerne i samfunnet å vite at det finnes mange voksne personer som ikke har fullført noen utdanning, eller veldig lite utdanning. Det aktualiserer debatten om hva som kreves for å kunne ta del i det norske samfunnet.

Det er også en del av innvandrerne som kun har litt utdanning. Det vil si at de bare har fullført noen år på skolen, men av en eller annen grunn ikke har fullført alle årene. For personer som har vokst opp i Norge, er det veldig få som ikke har gjennomført syv-, ni- eller tiårig skolegang. 11 000 innvandrere i aldersgruppen 30-66 år har for eksempel bare gjennomført 1-6 års skolegang (se tabell 3).

Kvinner har oftere kort høyere utdanning

I tillegg til at det er langt flere kvinner uten utdanning blant innvandrerne, er det også relativt sett flere innvandrerkvinner med kort høyere utdanning. 22 prosent av innvandrerkvinnene har kort høyere utdanning, mens 16 prosent av mennene har det. Det er flest menn med utdanning på videregående skoles nivå. Også for den øvrige befolkningen ser vi at det er flere kvinner enn menn med kort høyere utdanning, og motsatt når det gjelder videregående skole.

Når det gjelder fullført utdanning på grunnskolenivå og lang universitets- og høgskoleutdanning, er kjønnsfordelingen ganske jevn både blant innvandrerne og den øvrige befolkningen.

Innvandrermenn med videregående i håndverksfag

For innvandrermenn som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, er det flest innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 45 prosent av mennene har en utdanning på dette fagfeltet. På videregående skoles nivå vil fagområdet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag være typiske håndverksfag som for eksempel bygge- og anleggsfag, elektrofag, snekker, baker og kokk.

Dette skiller seg ut fra for eksempel norskfødte menn med innvandrerforeldre, men ikke den øvrige befolkningen. For norskfødte menn med innvandrerforeldre som står med videregående skole som høyeste fullførte utdanning, har 54 prosent fullført innenfor allmenne fag og 28 prosent innenfor håndverksfag.

Blant innvandrerkvinner med videregående skole som høyeste fullført utdanning har flest fullført allmenne fag, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre har tre av fem fullført allmenne fag. Når det gjelder innvandrere og den øvrige befolkningen, har 35 og 34 prosent fullført allmenne fag. Det nest største fagfeltet for kvinner med fullført videregående skole er helse-, sosial- og idrettsfag.

Også for de innvandrermennene som har lang universitetsutdanning som høyeste fullførte, har majoriteten fullført innenfor fagfeltet naturvitenskapelige fag. Universitetsutdanninger på dette fagfeltet er for eksempel informasjons- og datateknologi, matematikk, statistikk, fysiske og kjemiske fag. Også her er innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkningen mer like enn norskfødte menn med innvandrerforeldre. Det som skiller innvandrerbefolkningen og den øvrige befolkningen mest når det gjelder fagfelt, er at det er en høyere andel av den øvrige befolkningen som har en lang høyere utdanning i samfunnsfag og juridiske fag. Dette gjelder for begge kjønn. 8 prosent av innvandrerne med lang høyere utdanning har den på fagfeltet samfunnsfag og juridiske fag, mens dette gjelder for 20 prosent av den øvrige befolkningen.

Nesten en av ti fra Afghanistan er uten utdanning

Det er størst andel franskmenn og ukrainere som har lang høyere utdanning, henholdsvis 46 og 37 prosent. Dette er ikke de landene som er mest representert i Norge. I andre enden av skalaen finner vi personer fra Afghanistan og Somalia hvor det er flest uten utdanning. 9,0 prosent av de bosatte innvandrerne fra Afghanistan har ikke fullført noen utdanning, og 8 prosent fra Somalia er i samme situasjon. Marokko ligger som nummer tre på denne listen. 7 prosent av dem med bakgrunn fra Marokko hadde ikke fullført noen form for utdanning.

Lavest andel uten utdanning har den største innvandrergruppen, nemlig polakkene. Blant dem er det bare 0,1 prosent som ikke har fullført noen utdanning.

Hvor mye utdanning har de polske innvandrerne?

Polske innvandrere er den desidert største innvandringsgruppen og er atskillig flere enn den nest største gruppen, svenskene. 1. oktober 2011 var det bosatt 33 900 innvandrere over 16 år fra Sverige, mens det var registrert 58 500 personer over 16 år fra Polen. 11 700 personer fra Polen ( SSB 2012 ) bosatte seg i Norge bare i løpet av 2011. De fleste av dem, nesten fire av fem, hadde arbeid som innvandringsgrunn, mens en av fem oppga familie som innvandringsgrunn.

Siden så mange i denne landgruppen har kommet for å arbeide og ikke for utdanning, er det mange som ikke har vært i kontakt med norske læresteder, og SSB har derfor ikke fått opplysninger om utdanningen fra læresteder. I undersøkelsen fikk SSB inn mange svar fra personer fra Polen. Siden vi i utgangspunktet manglet opplysninger for mange polakker som kom for å arbeide, mangler det fortsatt opplysninger om utdanning for en av tre polakker, etter undersøkelsen. Blant dem vi har opplysninger om, har nesten halvparten grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. 11 prosent har fullført kort universitets- eller høgskoleutdanning.

Vesteuropeiske innvandrere

Innvandrere fra Europa utgjør den største innvandringsgruppen når vi fordeler på verdensdeler. Når vi ser på utdanningsnivået til europeiske innvandrere i Norge, er det vesteuropeere fra land utenom Norden som skiller seg ut ved at flere har universitetsutdanning. En større andel har lang høyere universitetsutdanning enn blant andre europeiske grupper (se tabell 4). Bare en av ti fra et nordisk land har lang universitetsutdanning, mens en av tre har videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning. En av fem vesteuropeere har lang høyere utdanning. På toppen av denne statistikken finner vi allikevel amerikanerne, hvor en av fire er registrert med lang universitetsutdanning.

Det kan være flere grunner til disse forskjellene. Det er nok forskjellige typer innvandring fra land i Europa og USA. Det er mye ungdom som kommer til Norge fra andre nordiske land for å jobbe her, slik som fra Sverige, derfor vil det være nokså naturlig at det er forskjeller i utdanningsnivå. Det er rett og slett en annen type innvandring som gjør seg gjeldende for Norden og vesteuropeiske land samt USA.

Videre kartlegging

Et godt register er av avgjørende betydning for kvaliteten på de statistikkene som lages med utgangspunkt i dette registeret, og for de analyser som gjøres på basis av registerets opplysninger koblet med annen individinformasjon. Det jobbes derfor med å finne andre permanente muligheter for fortløpende å få inn disse opplysningene i registeret som et alternativ til spørreundersøkelser. Som et ledd i dette begynner UDI høsten 2012 å registrere utdanningsopplysninger for innvandrere fra EU-land i det såkalte EØS-registeret. Dette gjelder riktignok ikke for nordiske EU-/EØS-land, da personer fra disse landene fortsatt kan flytte til Norge uten å bli registrert i dette registeret. SSB håper derfor i fremtiden å kunne få raskere og bedre oppdatering av utdanningsopplysninger for EØS-innvandrere enn hva vi har gjort med egne spørreundersøkelser omtrent hvert 10. år.

Referanser

NUS: Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). http://www.ssb.no/klass/#/klassifikasjoner/36

SSB (2012): Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2012. Nesten halvparten innvandret for å arbeide, 30. august 2012, http://www.ssb.no/innvgrunn/

Statistisk sentralbyrå: Undersøkelse om utdanning. Dokumentasjonsnotat. Ikke publisert ennå.

Tabeller:

• Tabell 1 Oversikt over svar fra innvandrere fra de største landgruppene. Personenes landbakgrunn, antall svar, postreturer og svarprosent
• Tabell 2 Personer uten utdanning, fordelt på alder per 1. oktober 2011. Antall og prosent
• Tabell 3 Nivåinndeling for aldersgruppen 30-66 år per 1. oktober 2011. Antall og prosent
• Tabell 4 Innvandrere 16 år og over, etter utdanningsnivå og landgrupper per 1. oktober 2011. Antall og prosent