Norske elever har mindre undervisning

Norske elever hadde færre undervisningstimer enn OECD-gjennomsnittet i 2001. Kun Finland hadde et lavere undervisningstimetall for syv- og åtteåringene enn Norge. De norske elevene fra ni til elleve år hadde litt flere timer enn syv- og åtteåringene. For disse elevene hadde kun Finland og Island færre timer i året. For de eldste elevene fra 12 til 14 år, hadde de nordiske elevene færrest undervisningstimer av alle OECD-landene. Av de nordiske landene hadde Norge flest timer for denne aldergruppen. Norge tilbød elevene over 100 timer mindre enn gjennomsnittet for OECD-landene for alle aldersgruppene.

Utdanningssektorens ressursbruk

Den totale ressursbruken til utdanning i Norge sammenlignet med andre land er nokså høy. Norge ble i 2000 rangert som nummer ni av 29 OECD-land med henblikk på ressursbruk til utdanningsinstitusjoner, for alle nivåene og for både offentlige og private institusjoner. Ressursbruken i Norge var på 5,9 prosent av BNP, OECD-gjennomsnittet lå på 5,4 prosent. Landene som har høyt total ressursbruk, har også høyt ressursbruk på private utdanningsinstitusjoner. Norge var rangert som nummer tre etter Danmark og Sverige når det gjelder ressursbruk til offentlige institusjoner. Norge har også en høy ressursbruk per elev i grunnskolen. I 2001 var det kun fire land som hadde høyere ressursbruk per elev på barnetrinnet enn Norge. Disse landene var Danmark, USA, Sveits og Østerrike. Norge har, i et internasjonalt perspektiv, få elever per lærer. På barnetrinnet var det i gjennomsnitt om lag 12 elever per lærer i Norge i 2001. OECD-gjennomsnittet lå på 17 elever. Norges høye ressursbruk blir ofte forklart ved vårt spredte bosettingsmønster, og dermed mange små klasser.

Organisering og omfang av utdanning

I Norge var 98 prosent av grunnskoleelevene registrerte ved offentlige skoler i 2001. Høyest andel av elever i private grunnskoler, av OECD-landene, har Nederland og Belgia hvor over halvparten av elevene var registrerte ved slike skoler. Andelen elever i offentlige skoler er høy i Norden, med over 96 prosent i alle land, bortsett fra Danmark, hvor 89 prosent av elevene på barnetrinnet er i offentlige skoler og 87 prosent på ungdomstrinnet. Danmark er det nordiske landet med lengst tradisjon for private skoler (Befring E-M. og Nordin A. 1999). I Norge har vi ikke sterke tradisjoner for private grunnskoler. Loven har bare gitt rett til å opprette private skoler på grunnlag av tros- og livssyn og på grunnlag av en alternativ pedagogikk, slik som for eksempel Montessoriskolene. Høsten 2003 trådte en ny friskolelov i kraft, hvor kravet til formål ved private skoler ble fjernet og erstattet av krav om innhold og kvalitet. Dette kan medføre at det i tiden fremover kan bli opprettet flere private grunnskoler. I OECD-landene er det flere av elevene på ungdomstrinnet som går i private skoler enn av elevene på barnetrinnet.

I Norge fortsetter nesten alle i videre utdanning etter at de har fullført grunnskolen. 85 prosent av alle 15-19-åringene i Norge var i utdanning i 2001. Rundt en tredjedel av de andre OECD-landene hadde en større eller like stor andel i utdanning i denne aldersgruppen. I de andre nordiske landene, utenom Island, var andelen på 83 prosent eller høyere. Gjennomsnittet i OECD var i underkant av 78 prosent. Videregående opplæring i Island kan vare fra ett til fire år, avhengig av hvilket program man velger, noe som kan forklare at Island har en noe lavere andel enn de andre nordiske landene (Befring E-M. og Nordin A. 1999).

I alle europeiske land kan man dele videregående opplæring inn i to hovedretninger, en allmenn/akademisk del og en yrkesrettet del. Det er imidlertid store forskjeller på hvordan de ulike landene organiserer den videregående opplæringen. I Norge velger nå flere og flere av elevene yrkesfaglige studieretninger. Over halvparten av elevene valgte yrkesfaglige studieretninger i skoleåret 1999/2000. En årsak til dette er at noen yrkesfaglige studieretninger også, i likhet med de allmennfaglige, fører fram til studiekompetanse. Sammenligner en med de andre nordiske landene, har Danmark og Finland liknende andeler på allmennfag, mens både Sverige og Island ligger noe høyere. I gjennomsnitt var et flertall av elevene i de europeiske landene registrerte på yrkesfaglige studieretninger.

Nivå

Sammenlignet med de fleste andre OECD-land har Norge et høyt utdanningsnivå. Norge er det nordiske landet med lavest andel av befolkningen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Høsten 2001 var Norge rangert som nummer tre av 30 OECD-land, dersom man ser på andelen av befolkningen fra 25 til 64 år med utdanning på videregående nivå eller høyere. Rangerer en landene etter andelen med universitets- eller høgskoleutdanning, kommer Norge som nummer syv av 30 OECD-land. 29 prosent av de mellom 25-64 år hadde utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Til sammenlikning var OECD-gjennomsnittet på 23 prosent. I Finland og Sverige var andelene av befolkningen med høyere utdanning noe høyere enn i Norge. Danmark og Island rangeres litt under det norske nivået.

'Utdanning 2003 - ressurser, rekruttering og resultater' ble publisert av SSB i desember 2003 i serien Statistiske analyser. Publikasjonen bygger kunnskap om utdanning, og hovedmålsettingen er å gi allmennheten og de ansatte i utdanningssektoren et overordnet bilde av utdanningens rolle og betydning i det norske samfunnet og i et internasjonalt perspektiv. Artikkelen 'Norge i verden - Den norske utdanningssektoren i et internasjonalt perspektiv' sammenligner det norske utdanningssystemet med situasjonen i andre land, både når det gjelder organisering, ressursbruk, omfang og faglige resultater. Tallene i artikkelen er i hovedsak hentet fra OECD-publikasjonen 'Education at a Glance 2003'. Denne magasinet artikkelen har oppsummerer de viktigste poengene i artikkelen.

Kilder:

Befring, Eva-Marie og Nordin, Alan (red.) (1999): Nordisk utbildning i fokus - indikatorer . Nordisk Ministerråd.

Eurostat (2002): Key Data on Education in Europe 2002 . European Comission.

OECD (2003): Education at a Glance 2003 . Organisation for Economic Co-Operation and Development.

Tabeller:

• Tabell 1 Prosentandel av gitte aldersgrupper som er i utdanning, OECD-land. 2001