Praksisopphold i utlandet – forskjeller og likheter i Norden

Økt mobilitet har lenge vært et mål i europeisk kunnskapspolitikk. Mobilitet omfatter flyt av studenter, forskere og administrativt ansatte over landegrenser på kortere eller lengre faglige opphold. Utdanningsministrene i 46 europeiske land uttalte allerede i 2009 at minst 20 prosent av studentene som fullfører en grad skulle ha hatt et opphold i utlandet innen 2020 (Leuven communiqué). Målsetningene på europeisk nivå gjenspeiles i nasjonale politiske prioriteringer, og senest høsten 2020 la regjeringen frem en ny stortingsmelding om internasjonalisering i høyere utdanning.

Økt mobilitet omfatter både studie- og praksisopphold i utlandet. Mens det førstnevnte innebærer studier ved et utenlandsk universitet, er hensikten med et praksisopphold i utlandet å få praktisk erfaring på det internasjonale arbeidsmarkedet gjennom arbeid i en bedrift eller organisasjon. De nordiske landene er på europatoppen når det gjelder andelen studenter som har hatt et studieopphold, mens nye tall fra Eurostudent-undersøkelsen viser at kun små studentandeler i de nordiske landene har hatt praksis i utlandet.

Hvem er egentlig studentene som har hatt et praksisopphold i utlandet? Hvilke faktorer har betydning for om en student har hatt et slikt opphold, og gir de samme faktorene utslag på tvers av de nordiske landene?

Praksisopphold i utlandet mest vanlig i Danmark

Å tilbringe deler av studieløpet i utlandet har vist seg å ha positive effekter, både på kort og lang sikt. Ikke bare kan et opphold i utlandet bidra til studentenes personlige utvikling (Zimmermann og Neyer, 2013), men et opphold i utlandet kan også gi uttelling på arbeidsmarkedet. Mens mobilitet som sådan har liten effekt på arbeidsmarkedstilknytning kort tid etter avsluttede studier (Wiers-Jensen og Støren, 2020), har en undersøkelse vist at studenter som hadde et praksisopphold gjennom Erasmus+ programmet raskere fikk jobb enn ikke-mobile studenter (Europakommisjonen, 2019). Mobilitet har også vist seg å føre til høyere lønn (Di Pietro, 2015), og det ser særlig ut som at praksisopphold i utlandet kan gi positiv lønnsuttelling (van Mol og Timmermann, 2014).

Selv om positive effekter kan knyttes til det å ha hatt et praksisopphold i utlandet, har få studenter per i dag hatt et slikt opphold. Av de nordiske landene har Danmark den største andelen studenter som har hatt et praksisopphold i utlandet med i underkant av 6 prosent. Tilsvarende andeler er rundt 4 prosent i Finland, Sverige og Norge, mens kun 3 prosent av studentene på Island har hatt praksis i utlandet. For å kunne gjøre sammenligninger på tvers av de nordiske landene, ser vi i denne artikkelen kun på studenter som tar en treårig bachelorgrad eller en toårig mastergrad.

Sammenligner vi de nordiske landene, er det ikke bare forskjeller i andelen studenter som har hatt praksisopphold i utlandet – det er også forskjeller i oppholdets varighet. På Island varer et opphold i snitt 2,5 måneder. Danmark er ikke bare landet med størst andel som har hatt et praksisopphold i utlandet – oppholdene har også den lengste gjennomsnittlige varigheten med 3,8 måneder.

Utover forskjeller i varighet, er det forskjeller mellom de nordiske landene når det kommer til hvorvidt praksisoppholdet var frivillig eller obligatorisk. Den største andelen studenter som har gjennomført et obligatorisk praksisopphold i utlandet finner vi i Finland. Der var 60 prosent av praksisoppholdene obligatoriske, mens rundt halvparten av oppholdene tatt av studenter i Danmark og Norge var obligatoriske. Island skiller seg ut ved at kun 2 av 10 studenter oppga at de hadde hatt et praksisopphold som var obligatorisk. Det at praksis i utlandet var obligatorisk kan enten bety at praksis i seg selv var obligatorisk, eller at det var obligatorisk å ha praksis i utlandet.

Også når vi ser på hvorvidt oppholdet var betalt eller ikke, finner vi forskjeller mellom de nordiske landene. Mens 4 av 10 studenter i Finland som har hatt et praksisopphold i utlandet har fått betalt, er det kun 3 av 10 studenter i Norge som har hatt et betalt praksisopphold i utlandet.

Tabell 1. Praksisoppholdets art, etter land. 2019

Til tabellen

Masterstudenter har oftere hatt praksis i utlandet

Ser vi på bachelor- og masterstudenter for seg finner vi, ikke overraskende, at en større andel av de som tar en mastergrad har hatt et praksisopphold i utlandet enn de som tar en bachelorgrad. Dette gjelder alle land. I Danmark og Sverige har rundt 9 prosent av masterstudentene hatt et slikt opphold, mens tilsvarende andeler i Norge og Finland er 7 prosent. Blant bachelorstudentene varierer andelene fra 4 prosent i Danmark til 2 prosent i Sverige.

Analyser fra Studiebarometeret viser at praksis er mer utbredt på studieprogrammer på bachelornivå enn på masternivå. Vi vet ikke når i studieløpet studentene har gjennomført praksisoppholdet sitt, og masterstudenter som svarer at de har hatt praksis i utlandet kan ha gjort dette på et tidligere tidspunkt, for eksempel som del av en bachelorgrad. Det at masterstudenter har kommet lengre i sitt studieløp, og dermed har hatt bedre tid til å gjennomføre et praksisopphold i utlandet enn bachelorstudentene, kan forklare noe av den større andelen vi ser blant masterstudentene i Norden.

På Island er andelen menn som har hatt et praksisopphold i utlandet større enn andelen kvinner. I de andre nordiske landene har kvinner hatt et praksisopphold i utlandet i noe større grad enn menn. Kjønnsforskjellene varierer imidlertid på tvers av landene, og den største forskjellen i kvinners favør finner vi i Norge hvor 5 prosent av kvinner og 3 prosent av menn har hatt et slikt opphold.

Hva er avgjørende for å ha hatt et praksisopphold i utlandet?

Vi har sett at det er forskjeller i andelen som har hatt et praksisopphold i utlandet når en ser på studieprogram og kjønn i de nordiske landene. Det er interessant å se nærmere på hvilke faktorer som er avgjørende for om en student har hatt et praksisopphold i utlandet. Dette analyseres i en logistisk regresjonsmodell.

I analysen estimeres like modeller for hvert av de nordiske landene. Resultater for de nordiske landene presenteres i tabell 2. I modell 1 kontrolleres det for faktorene kjønn, alder, studieprogram og fagfelt. Innvandringskategori, foreldrenes utdanningsnivå og funksjonsevne inkluderes videre i modell 2.

Tabell 2. Resultater fra logistisk regresjon. Oddsrater for å ha hatt et praksisopphold i utlandet i de nordiske landene

Til tabellen

Kjønn bare av betydning i Norge

Tabell 2 viser at kvinner i Norge, Sverige, Danmark og Finland oftere har hatt et praksisopphold i utlandet, sammenliknet med menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er imidlertid kun statistisk signifikant i Norge, slik at norske kvinner i snitt har større sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet enn menn. Resultatene kan tyde på at kjønn ikke er av betydning for å ha gjennomført et praksisopphold i utlandet når det kontrolleres for andre faktorer i de øvrige nordiske landene.

Studieprogram er avgjørende

Studieprogram er en avgjørende faktor for om en student har hatt et praksisopphold i utlandet i de fleste nordiske landene, hvor masterstudenter i snitt har større sannsynlighet for å ha hatt praksis i utlandet enn bachelorstudenter. Unntaket er Island hvor det ikke er noen signifikant forskjell mellom master- og bachelorstudenter.

Selv om vi ikke vet når studentene faktisk gjennomførte sitt praksisopphold, er det likevel meningsfullt at masterstudenter i snitt oftere har hatt praksis i utlandet. Formålet med et praksisopphold er blant annet å utvikle og bedre studentenes kvalifikasjoner og kompetanse i et fremtidig arbeidsliv. Ikke bare har masterstudentene opparbeidet seg mer teoretisk kunnskap som de kan ta i bruk i en praksisperiode enn bachelorstudentene – de har også hatt mer tid på seg til å gjennomføre selve oppholdet.

Størst sannsynlighet for studenter mellom 25 og 29 år

Studentenes alder er av betydning for hvorvidt de har gjennomført et praksisopphold i utlandet. Dette gjelder studenter i Norge, Danmark og Finland. I Danmark og Finland har studenter i aldersgruppen 25-29 år større sannsynlighet for å ha gjennomført et praksisopphold i utlandet enn de yngste studentene – de som er 24 år eller yngre. I Danmark og Norge har studentene mellom 25 og 29 år større sannsynlighet for å ha hatt praksis i utlandet enn de som er 30 år eller eldre. For Island og Sverige kan vi ikke konkludere med at alder er av betydning for å ha hatt et praksisopphold i utlandet.

Det at studenter mellom 25 og 29 år i Finland og Danmark har større sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet enn de som er 24 år eller yngre, kan henge sammen med at den eldre studentgruppen gjerne har kommet lengre i sitt utdanningsløp. Vi har allerede sett at mastergradsstudenter i snitt har større sannsynlighet enn bachelorstudenter for å ha hatt et praksisopphold i utlandet. Resultatene tyder på at selv når vi kontrollerer for studieprogram, er alder av betydning i Finland og Danmark.

Det at studenter mellom 25 og 29 år i Norge og Danmark har større sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet enn de som er 30 år eller eldre kan for eksempel skyldes utfordringer knyttet til det å kombinere praksis i utlandet med andre forpliktelser. Andre forpliktelser kan være familie eller arbeid ved siden av studiene, noe som i mange tilfeller vil være mer utbredt blant de eldste studentene.

Fagfelt kan være av betydning¹

Fagfelt kan være av betydning for hvorvidt en student har hatt et praksisopphold i utlandet. I Norge har studenter i fagfeltene pedagogikk og lærerutdanninger, helse- og sosialfag og sammfunnsfag, journalistikk og informasjon i snitt større sannsynlighet for å ha gjennomført et praksisopphold i utlandet, sammenliknet med studenter i økonomiske og administrative fag. I Sverige har studenter i helse- og sosialfag større sannsynlighet for å ha hatt et slikt opphold enn studenter i økonomiske og administrative fag.

I Danmark er sannsynligheten for å ha hatt et praksisopphold i utlandet større for studenter innen fagfeltet pedagogikk og lærerutdanninger, sammenliknet med studenter i økonomiske og administrative fag. I Finland er det ingen signifikant forskjell mellom studenter i økonomiske og administrative fag og andre fagfelt, mens islandske studenter i samfunnsfag, journalistikk og informasjon har noe lavere sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet enn studenter i økonomiske og administrative fag.

Ulike fagfelt skiller seg gjerne når det kommer til muligheter og tilrettelegging for å gjennomføre et praksisopphold i utlandet. I noen fagfelt er praksis gjerne obligatorisk og en stor del av utdanningsløpet, mens det i andre fagfelt er mindre vanlig, eller ikke vanlig i det hele tatt. Slike ulikheter kan forklare noe av forskjellene man ser i sannsynligheten for å ha hatt praksis i utlandet for studenter i ulike fagfelt i de nordiske landene. Resultater fra studiebarometeret viser for eksempel at praksis er mest utbredt innen helse- og sosialfag og pedagogikk og lærerutdanninger i Norge. Dette henger sammen med vårt funn om at studenter i disse fagfeltene i snitt har større sannsynlighet for å ha gjennomført et praksisopphold i utlandet.

Foreldrenes utdanningsnivå har liten betydning¹

Utdanningsvalg sees gjerne i sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. For eksempel henger foreldrenes utdanningsnivå ofte sammen med prestasjoner, gjennomføring i eget studieløp og valget om å ta høyere utdanning. Studenter som har foreldre med høgskole- eller universitetsutdanning tar oftere et studieopphold i utlandet, sammenliknet med studenter som har foreldre uten høyere utdanning (Lörz et al., 2016; Hauschildt et al., 2018). Ser man heller på praksisopphold i utlandet, er forskjellene mellom studenter med ulik sosial bakgrunn mindre.

Vi kan ikke konkludere med at foreldrenes utdanningsnivå er av betydning for å ha hatt et praksisopphold i utlandet. Dette gjelder samtlige nordiske land. Et unntak finner vi likevel i Norge, hvor studenter med foreldre med middels utdanningsnivå i snitt har lavere sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet enn studenter som har foreldre med høyt utdanningsnivå.

Størst sannsynlighet for praksisopphold i utlandet for danske studenter

Vi har sett at det er forskjeller og likheter på tvers av de nordiske landene når det kommer til faktorer som er av betydning for å ha hatt et praksisopphold i utlandet. For å illustrere dette bedre, predikeres sannsynligheter for at ulike hypotetiske personer med forskjellige kjennetegn har hatt praksis i utlandet for hvert av de nordiske landene. På grunn av få observasjoner og svake sammenhenger i modellen, inkluderes ikke Island i det som følger.

Vår referanseperson er en mann mellom 25 og 29 år. Han er i gang med en bachelorgrad i økonomiske og administrative fag, og er en nasjonal student. Foreldrene hans har høyt utdanningsnivå og han har ingen funksjonsnedsettelser.

Figur 4 viser predikerte sannsynligheter for at vår referanseperson har hatt et praksisopphold i utlandet. Figuren viser at vår referanseperson har størst sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet om han er student i Danmark med i underkant av 5 prosent. Videre følger Finland, Sverige og Norge med sannsynligheter på henholdsvis 3, 2 og 1,5 prosent.

Videre viser figur 4 hvordan sannsynligheten for å ha hatt et praksisopphold i utlandet endrer seg for en student i hvert av de nordiske landene når ett og ett kjennetegn ved referansepersonen endres og øvrige kjennetegn holdes konstant.

Om vår referanseperson heller er kvinne, men beholder andre kjennetegn, øker sannsynligheten for å ha hatt et praksisopphold i utlandet i samtlige nordiske land. Økningen er imidlertid ikke særlig stor, og kan indikere det vi så tidligere om at kjønn ikke nødvendigvis er avgjørende for å ha hatt et praksisopphold i utlandet i de fleste nordiske landene.

En mastergradsstudent, med ellers samme kjennetegn som vår referanseperson, har større sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet i samtlige nordiske land. Relativt store økninger i sannsynligheten for å ha hatt praksis i utlandet kan bekrefte funnet fra tidligere om at studieprogram er en viktig faktor for å ha gjennomført et praksisopphold i utlandet.

En person som heller tar en utdanning i pedagogikk eller en lærerutdanning har større sannsynlighet for å ha hatt et praksisopphold i utlandet enn vår referanseperson i alle land unntatt Sverige. Det er imidlertid store forskjeller i sannsynligheten på tvers av de nordiske landene. Om vår referanseperson heller studerer helse- og sosialfag, er forskjellene mellom landene mindre. Resultatene kan illustrere hvordan betydningen av ulike fagfelt varierer mellom de nordiske landene.

Våre analyser har vist at det er forskjeller og likheter mellom land i Norden når det kommer til faktorer som er av betydning for å ha hatt et praksisopphold i utlandet. Vi har sett at mastergradsstudenter har større sannsynlighet for å ha hatt praksis i utlandet i de fleste nordiske land. Videre har vi sett at ulike fagfelt er av ulik betydning for å ha hatt praksis i utlandet i de nordiske landene. Fordi vi i våre analyser kun har sett på personer som var registrert i høyere utdanning vårsemesteret 2019 kan vi ikke si noe om andelen studenter som vil ha et praksisopphold i løpet av studiene sine. Vi kan heller ikke si noe om de nordiske landene vil nå internasjonale mål om studentopphold i utlandet. Fordi andelen studenter som har hatt et praksisopphold i utlandet per i dag er liten, må resultatene som har blitt presentert tolkes med forsiktighet. Det er også viktig å huske på at andre faktorer som ikke er inkludert i våre analyser kan ha betydning for om en student har hatt et praksisopphold i utlandet, som for eksempel personlige egenskaper eller språkkunnskaper.

¹ Teksten i avsnittene er endret. 

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent VII.