Sju av ti fullfører videregående opplæring

I Norge har alle like muligheter til å ta utdanning, og om lag 28 prosent av befolkningen har høyere utdanning. Det er fortsatt mange som ikke fullfører videregående opplæring, 30 prosent. Studieretning, kjønn, sosial bakgrunn uttrykt ved landbakgrunn og foreldrenes utdanning og grunnskolepoeng (et samlemål på karakterer fra grunnskolen) har betydning for om man fullfører eller ikke. Elever som har 45 grunnskolepoeng eller mer, fullfører i størst grad innenfor videregående opplæring, og det er disse elevene som oftest velger studieforberedende retninger. Dette forklarer hvorfor den retningen har mindre frafall enn yrkesfaglige studieretninger.

Jenter oppnår bedre karakterer i grunnskolen og gjennomfører videregående opplæring i større grad enn gutter. Vi ser også at kvinners fullføring av universitetsgrader har økt de siste ti årene. Kvinners yrkesdeltakelse, også blant småbarnsmødrene, har økt, og dette har medført større behov for barnehageplasser. Retten til barnehageplass ble lovfestet i Norge fra 2009. Det har blitt bygd mange nye, både offentlige og private, barnehager i de siste årene, og ni av ti barn i barnehagealder har i dag tilbud om barnehageplass.

Ni av ti barn har barnehageplass

Ved utgangen av 2010 benyttet over 277 000 barn i aldersgruppen 0-5 år en plass i barnehage. Det vil si 75 prosent av alle 0-5 åringer i hele befolkningen. Ser vi på dekningsgraden (se tekstboks om barnehager) i barnehagesektoren fra 2000 til 2010, som gjelder for barn i aldersgruppen 1-5 år, økte den fra 62 til 89 prosent – en økning på om lag 27 prosentpoeng. Nord-Trøndelag hadde høyest dekningsgrad i 2010 for aldersgruppen 1-5 år, om lag 94 prosent. Oslo hadde lavest dekningsgrad, med nærmere 85 prosent.

Det er store forskjeller i dekningsgraden for de ulike aldersgruppene for landet sett under ett, høyest for aldersgruppen 3-5 år, med 96 prosent ved utgangen av 2010. Dekningsgraden i aldersgruppen 1-2 år har økt mest i løpet av de siste ti årene, med hele 42 prosentpoeng, til nærmere 79 prosent mot slutten av 2010. Tilsvarende økning for aldersgruppen 3-5 år er kun 18 prosent.

Flere velger barnehageplass fremfor kontantstøtte

Ved utgangen av 2010 ble det utbetalt kontantstøtte (se tekstboks) for i alt 33 400 barn, som utgjør en andel på 27,5 prosent av alle barn i kontantstøttealder (1- og 2-åringer). Dette er en nedgang fra 75 prosent i 1999, som er året da ordningen ble innført (se figur 1). Av alle barn med kontantstøtte utgjør 1-åringene 61 prosent og 2-åringene 39 prosent i 2010.

Nedgangen i antall mottakere av kontantstøtte skyldes at flere barn har fått heltidsplass i barnehage. Andel heltidsplasser har økt til det dobbelte i perioden 2000-2010, fra 39 til 82 prosent. Men også mødrenes arbeidsmarkedstilknytning er en viktig faktor når det gjelder bruk av kontantstøtte (Bakken og Myklebø 2010).

Når vi ser på antall barn med kontantstøtte som andel av 1- og 2-åringer totalt, finner vi relativt store geografiske forskjeller. De tre fylkene som hadde høyest andel barn med kontantstøtte i 2010, var Vest-Agder, Aust-Agder og Oppland med henholdsvis 42, 39 og 38 prosent. Lavest andel hadde Akershus med 18 prosent, Troms med 19 prosent og Finmark med 20 prosent (NAV 2011).

Ved utgangen av 2010 var det om lag 47 prosent av barnehagebarn i 1-5 års alder som hadde plass i private barnehager (se tekstboks om barnehager). Andelen plasser i private barnehager har variert mellom 40 og 47 prosent i perioden 2000-2010. I samme periode har det vært en økning på 62 offentlige og 684 private barnehager fordelt over hele landet. Til sammen er det 3 046 offentlige og 3 533 private barnehager ved utgangen av 2010. Andel private barnehager utgjør nå om lag 54 prosent.

10 prosent av barna i barnehager er minoritetsspråklige

Totalt var det nær 27 500 minoritetsspråklige barn med barnehageplass i 2010, 18 500 flere enn i år 2000, som utgjør en økning på 200 prosent siste tiår. Som minoritetsspråklige regnes barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

Det har vært en jevn økning av andel minoritetsspråklige barn i barnehage de siste ti årene. Ved utgangen av 2010 var vel 10 prosent av alle barn med barnehageplass minoritetsspråklige, mens det tilsvarende tallet i 2000 var om lag 5 prosent. Det er store regionale forskjeller når det gjelder minoritetsspråklige barn med barnehageplass. Mens om lag 24 prosent av barnehagebarna i Oslo i aldersgruppen 1-5 år var minoritetsspråklige, var det til sammenligning kun 4 prosent i Nord-Trøndelag, ved utgangen av 2010.

Flere ansatte i barnehagene

Med økende barnehagedekning er det blitt flere ansatte i barnehagene. I perioden 2000 -2010 har antall ansatte økt med omtrent 66 prosent. Pedagogiske ledere utgjorde den største økningen de siste ti årene med om lag 120 prosent, som tilsvarer 12 600 flere ansatte i 2010 enn i 2000. Det var 1 100 flere styrere og 16 100 flere assistenter, en økning på henholdsvis 19 og 60 prosent fra 2000 til 2010. Antall tospråklige assistenter gikk tilbake med 6 prosent i perioden, det var 63 færre i 2010 enn i 2000.

Barnehagesektoren er et kvinnedominert arbeidsområde, og selv om andelen mannlige ansatte har økt de siste årene, var det knapt 12 prosent menn som jobbet i barnehager ved utgangen av 2010. I 2000 var kun 7 prosent av de ansatte menn. Daværende Barne- og familiedepartementet satte seg som mål i 2004 at innen utgangen av 2007 skulle 20 prosent av de ansatte i barnehagene være menn (Barne- og familiedepartementet 2004-2007). Det har gått ytterligere tre år, men fortsatt er det langt igjen til målet. Men regjeringen har uttalt at den ønsker å videreføre dette. Kunnskapsdepartementet har angitt at forbedring av kjønnsbalansen blant ansatte i barnehage og grunnopplæring er et av de prioriterte hovedmålene fremover (Kunnskapsdepartementet 2008-2010).

Det er et krav at alle styrere og pedagogiske ledere i barnehager skal ha godkjent førskolelærerutdanning. Denne andelen har gått ned med omtrent 2 prosent fra 2000 til 2010. Andelen styrere og pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning var høyest i 2003, med 91 prosent, men etter 2003 har den gått ned, og ved utgangen av 2009 var den om lag 84 prosent. Fra 2009 til 2010 har det vært en økning i andelen med godkjent utdanning på omtrent 1 prosent.

Ser vi på alle ansatte i barnehagesektoren under ett, hadde bare 32 prosent godkjent førskolelærerutdanning i 2010, og det har vært uforandret de siste to årene. Hvis vi sammenligner med år 2000, ser vi bare i underkant av 1 prosent økning i ansatte med førskolelærerutdanning.

Jenter oppnår høyere karakterer i grunnskolen

Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng (se tekstboks), som er et samlemål for karakterer i grunnskolen, viser at jentene i snitt fikk 42 poeng i 2010, mens guttene fikk 38 poeng. Jentene får høyere karakterer enn gutter både i standpunkt og til eksamen. Størst kjønnsforskjeller i karakternivået finner vi i mat og helse-, kunst og håndverks- og norskfagene, hvor jentene i snitt oppnår omtrent en halv karakter høyere enn guttene. I matematikk er det kun liten forskjell mellom guttene og jentene, og kroppsøving er det eneste faget der guttene i snitt oppnår høyere karakter enn jentene.

Elevenes sosiale bakgrunn, her i form av foreldrenes utdanningsnivå, gir utslag på karakternivået (se figur 2). Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med nær 12 poeng, fra 34 poeng for elever med de lavest utdannede foreldrene, til 46 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå gir mest utslag i teoretiske fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag, mens det for mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving gir mindre utslag.

Stabil gjennomstrømning i videregående opplæring

Grunnskolepoeng, kjønn, sosial bakgrunn og valg av studieretning har stor betydning for gjennomstrømning i videregående opplæring (se tekstboks om gjennomstrømning). Det har blitt innført endringer i videregående opplæring både gjennom Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, for å minske frafallet fra videregående opplæring. Tallene viser imidlertid at gjennomstrømningen har vært stabil i hele Reform 94-perioden, fra starten i 1994 til 2005.

Gjennomstrømningsgraden for elevene som begynte i videregående opplæring på videregående trinn 1 i Kunnskapsløftet, vil vi kunne se først i 2012 (perioden 2006-2011). Det er satt i gang flere andre tiltak de senere årene for å få flere ungdommer til å fullføre videregående opplæring. Et eksempel er det treårige prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring) som ble etablert i 2010, for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Gjennomføringen måles etter såkalt normert tid, og etter fem år. I 1994-kullet var det 58 prosent av elevene som fullførte videregående opplæring på normert tid. Tilsvarene for 1998-kullet var 59 prosent, og for kullene i 2001, 2002 og 2005 var den på 57 prosent (se figur 3). Blant elevene som startet i videregående opplæring for første gang i 2003 og 2004, var fullføringen på 56 prosent på normert tid.

Det er liten forskjell mellom ulike årskull når det gjelder andelen elever som oppnår en studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Andelen varierer mellom 68 og 72 prosent fra årskull 1994 til og med årskull 2005 (se figur 3).

Frafall – uttrykt ved de elevene som har sluttet på et eller annet tidspunkt i løpet av den femårsperioden vi måler – er på 18 prosent for sist målte kull, og andelen har vært stabil i de siste årene. Disse elevene oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse i løpet av måleperioden og sluttet underveis uten å fullføre hele løpet. De resterende 12 prosent som ikke har fullført i løpet av fem år, er enten fortsatt i videregående opplæring, eller de har gjennomført videregående trinn 2, eller gått opp til fagprøve, men ikke bestått.

Grunnskolepoeng påvirker valg av studieretning

En større andel av elevene fullfører på allmennfaglige studieretninger enn på yrkesfagene, både for 2005-kullet og for tidligere årskull. For kullet som startet i 2005, har 83 prosent av elevene på allmennfag fullført innen fem år, mot 57 prosent av yrkesfagelevene. Variasjonen i fullføringsandel i begge studieretninger har vært omtrent det samme i årskullene 2001-2004 som for 2005-kullet.

Dette bildet nyanseres noe dersom man ser på grunnskolepoeng i tillegg til valg av studieretning. De siste tallene fra 2005-kullet viser at andel elever med færre enn 30 grunnskolepoeng var lav på den allmennfaglige studieretningen. Det var kun 2 prosent av elevene i 2005 som hadde grunnskolepoeng under 30 i den allmennfaglige studieretningen. På yrkesfagene er denne andelen mye høyere, om lag 13 prosent.

Om lag 59 prosent elever som hadde mellom 30 og 44 grunnskolepoeng, valgte yrkesfaglige studieretninger, mens for allmennfaglige studieretninger kom omtrent 73 prosent elever fra gruppen som hadde flere enn 45 grunnskolepoeng. Det er en del yrkesfagselever som fullfører videregående opplæring med studiekompetanse i stedet for med fagbrev (se tekstboks). I 2005-kullet var det 24 prosent av elevene som begynte på yrkesfaglige studieretninger, men endte opp med studiekompetanse etter fem år.

Mange grunnskolepoeng gir høy fullføring

På allmennfaglige studieretninger i 2005 fullførte 98 prosent av elevene som hadde 55 grunnskolepoeng (se tekstboks om studie- og yrkeskompetanse) eller mer, i løpet av fem år, og tilsvarende har 99 prosent av elevene med 55 grunnskolepoeng eller mer som startet på yrkesfag, fullført etter fem år. Flertallet av disse yrkesfagelevene har imidlertid oppnådd studiekompetanse, og ikke yrkeskompetanse.

Blant elevene fra 2005-kullet med mer enn 45 grunnskolepoeng fullførte i relativt stor grad, omtrent 86 prosent, videregående opplæring innen fem år, uavhengig av hvilken studieretning de hadde valgt. Andelen som fullfører, er imidlertid litt høyere i de studieforberedende fagene som musikk, dans og drama, idrettsfag og allmenne, økonomiske og administrative fag, men medier og kommunikasjon, som er en yrkesfaglig studieretning, ligger på omtrent samme fullføringsnivå.

Elever med under 30 grunnskolepoeng fullfører i svært liten grad både når det gjelder studieforberedende og yrkesfag. I 2005 var det i denne poenggruppen henholdsvis 10 og 15 prosent elever i studieforberedende- og yrkesfaglige studieretninger som oppnådde studie- eller yrkeskompetanse. En av grunnene til en så lav fullføringsandel i allmennfaglige studieretninger kan være at også elever i alternativ opplæring (som ikke følger studie- eller yrkesfaglig utdanningsprogram men en alternativ opplæringsplan) er inkludert i tallene.

Klar sammenheng i valg av studieretning og gjennomstrømning

Allmenne, økonomiske og administrative fag var den studieretningen med flest elever som startet i videregående opplæring fra 2001 til 2005. På landsbasis har gjennomføring innen fem år variert mellom 82 og 83 prosent blant elevene som startet på denne studieretningen i et av disse årene.

Musikk, dans og drama hadde høyest gjennomføringsgrad, der 89 prosent av elevene som startet på grunnkurs for første gang i 2005, hadde fullført i løpet av fem år. Vi ser samme trenden i startårene 2001, 2002, 2003 og 2004. Idrettsfag og allmenne, økonomiske og administrative fag følger rett etter med 84 og 83 prosent fullføring i 2005. Trearbeidsfag og hotell- og næringsmiddelfag har lavest andel elever som fullfører, henholdsvis 34 og 42 prosent (se figur 4).

Hotell- og næringsmiddelfag hadde en fullføringsandel på totalt 42 prosent i løpet av fem år for 2005-kullet, og den varierte mellom 44 og 45 prosent fra startårene 2001 til 2004. Bortsett fra trearbeidsfag, som har relativt få elever, er dette den laveste fullføringsandelen av alle studieretningene.

Det er blant alle yrkesfagene flest elever som går på helse- og sosialfag, og studieretningen har totalt sett en fullføringsandel for 2005-kullet på om lag 59 prosent etter fem år (se figur 4). Fullføringsandel for helse og sosialfag er omtrent den samme i tidligere årskull som i 2005 (mellom 59 og 61 prosentpoeng fra årskullet 2001-2004). Av de yrkesfaglige studieretningene kommer medier og kommunikasjon best ut, med en fullføringsprosent som varierte fra 82 til 85 i årskullene 2001-2005.

Foreldres utdanningsnivå og kjønn gir store utslag i gjennomføringsgraden

Foreldrenes utdanning har i tillegg til å være en direkte påvirkningsfaktor også betydning for sosiale utdanningsforskjeller ved å tilrettelegge for forskjellige utdanningsambisjoner, verdier, preferanser, og prestasjoner hos barna (Helland og Støren 2011).

I videregående opplæring fullfører jenter i større grad enn gutter, uansett hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene deres har. Slike virkninger av sosial bakgrunn og kjønn gir store utslag i gjennomføringsgraden, som vi også har sett i tidligere årskull. I årskullet fra 2005 fant vi størst utslag på sammenhengen mellom foreldrebakgrunn og kjønn i gruppen hvor foreldrenes høyeste utdanningsnivå er videregående skole (se figur 5). Her var fullføring med studie- eller yrkeskompetanse i femårsperioden 2005-2010 71 prosent for jenter og 60 prosent for gutter. Tilsvarende prosentandel var 48 prosent for jenter og 39 prosent for gutter for dem som hadde foreldre med grunnskole som høyeste utdanning.

Av jentene som startet på allmennfaglige studieretninger i 2005, fullførte 65 prosent på normert tid, og etter fem år hadde 75 prosent fullført. Tilsvarende andeler for gutter var henholdsvis 49 og 64 prosent. Det er enda større forskjeller mellom jenter og gutter ved de yrkesfaglige retningene. Mens 48 prosent av jentene fullførte på normert tid, gjorde bare 33 prosent av guttene som startet i 2005, det samme. Det jevnet seg likevel litt ut etter fem år, da 60 prosent av jentene og 53 prosent av guttene hadde fullført med studie- eller yrkeskompetanse.

Lavere gjennomstrømning blant innvandrere

Innvandrerelever har lavere gjennomstrømning i videregående opplæring enn elever i befolkningen i alt. I 2005-kullet var det kun 50 prosent av innvandrerelevene (se tekstboks) som oppnådde formell kompetanse etter fem år. Når det gjelder norskfødte med innvandrerforeldre, er gjennomstrømningen mer lik gjennomsnittet for alle elevene som begynte på videregående opplæring i 2005. Målt fem år etter at de begynte på videregående opplæring i 2005, hadde 67 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre oppnådd en formell kompetanse, mens andelen for alle elever sett under ett var på 70 prosent.

Blant annet oppnådde 60 prosent norskfødte gutter med innvandrerforeldre studie- eller yrkeskompetanse i 2010, mot 64 prosent i befolkningen sett under ett. For de norskfødte jentene var tallene 73 prosent, mot 75 prosent i befolkningen sett under ett. Frafall i 2005 kullet viser nesten samme andel for norskfødte med innvandrerforeldre som for elever i befolkningen i alt, henholdsvis 17 og 18 prosent.

Økning i innvandrerkvinners deltakelse i videregående opplæring

I 1989 var kun 42 prosent av innvandrerjentene i aldersgruppen 16-18 år registrert i videregående opplæring. Deltakelsen økte med om lag 27 prosent fra 1989 til 2010, mens det i siste tiåret kun er registrert 0,4 prosent økning. Norskfødte jenter med to innvandrerforeldre, som andel av registrert årskull 16-18 år, hadde den største økningen i deltakelse det siste tiåret, med 6,5 prosent.

Ved utgangen av 2010 deltok ni av ti norskfødte elever med innvandrerforeldre i videregående opplæring. Andel innvandrerelever, i aldersgruppen 16-18 år, som er registrert i videregående opplæring, har gått ned med omtrent 3 prosent sammenlignet med ti år tilbake.

Det er ikke store endringer i andel elever av registrerte årskull i alderen 16-18 år i videregående opplæring gjennom årene. Ni av ti personer i denne aldersgruppen gikk i videregående opplæring per 1. oktober 2010, og det har kun vært 0,6 prosent økning det siste tiåret.

Direkte overgang til videregående gir lavest frafall

For elever som startet på videregående opplæring det året de fylte 16 år eller var under 16 år, hadde henholdsvis 85 og 91 prosent oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter fem år ved de allmennfaglige studieretningene i 2005. Blant elever som startet det året de fylte 17, hadde imidlertid bare 45 prosent oppnådd sluttkompetansen innenfor samme periode.

Det er merkbar forskjell i gjennomføringsgraden i videregående opplæring mellom dem som begynner på videregående det året de fyller 16 år eller mindre, og elever som starter når de er 17 år eller eldre. Blant elevene som startet i videregående på allmennfaglige studieretninger som 16 åringer eller yngre i 2005, var det henholdsvis kun 6 og 1 prosent som sluttet i løpet av fem år, mens hele 36 prosent av de som startet som 17-åringer, sluttet underveis.

For begge aldersgruppene gjelder at noen elever fremdeles er i videregående etter fem år, mens noen har fullført løpet uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse i løpet av den femårsperioden statistikken speiler. Det samme bildet avtegner seg når det gjelder yrkesfaglige studieretninger. Det er relativt flere som starter på yrkesfaglige enn på allmennfaglige studieretninger som 17-åringer, men i begge tilfeller er det langt færre av dem som starter som 17-åringer som fullfører, enn det er blant 16-åringer.

Regionale forskjeller

Sogn og Fjordane var det fylket som hadde høyst gjennomstrømningsandel for elevene som startet på videregående opplæring i 2003, 2004 og 2005. I løpet av fem år oppnådde 74 prosent av elevene studie- eller yrkeskompetanse. I 2002 var det Sør-Trøndelag med 73 prosentpoeng, og i årskullet som startet i 2001, var det Oppland, Rogaland og Møre og Romsdal som hadde høyest gjennomstrømningsandel, også de med 73 prosentpoeng hver. De tre nordligste fylkene kom dårligst ut i alle årskullene fra 2001 til 2005, hvor gjennomstrømningsprosenten varierte fra 51 til 65 prosent.

Gjennomstrømning i videregående skole i Norge ligger ganske lavt ifølge OECDs publikasjonen Education at a Glance 2011 (OECD 2011). Gjennomsnittet for alle OECD-land er på 81 prosent. Norge ligger på 16. plass med 70 prosent. Sammenligner vi oss med de øvrige nordiske landene, har alle, med unntak av Island som er på 18. plass, bedre gjennomstrømning i videregående opplæring. Sverige og Finland ligger over OECD-gjennomsnittet.

Tre av ti med høyere utdanning

Høsten 2010 var det om lag 28 prosent av befolkningen i alderen 16 og eldre i Norge som hadde utdanning på universitets- og høgskolenivå. I løpet av de siste ti årene har andelen personer med universitets- og høgskoleutdanning økt med 6 prosentpoeng. Andelen med lang høyere utdanning, tilsvarende studier på mer enn fire år (se tekstboks), har økt med 2 prosentpoeng i samme periode. Høsten 2010 var andelen med grunnskole som høyeste utdanning på drøyt 29 prosent. Siden 2000 har denne andelen sunket med nesten 5 prosentpoeng.

Det var 48 900 nye studenter som begynte på universitet/høgskole i 2010. 42 prosent av studentene kom direkte fra videregående skole. Sammenlignet med tall fra 2004 viser det en økning på om lag 10 prosent i direkte overgang fra videregående til høyere utdanning i løpet av de siste seks årene.

Flere fullførte høyeregradsstudier

Andelen som begynner i høyere utdanning, er avhengig av hvor mange som fullfører videregående opplæring, og spesielt hvor mange av disse som får studiekompetanse. Det har vært en stor økning i antall studenter som fullførte høyere utdanning i løpet av det siste tiåret. Det var 5 850 flere studenter som fullførte høyere utdanning i 2009/2010 enn i 1999/2000, en økning på 19 prosent. Av disse fullførte 2 350 studenter lavere grad, og resten, 3 500, fullførte høyere grad (se tekstboks).

Det var 22 prosent flere kvinner og 14 prosent flere menn som fullførte høyere utdanning i studieåret 2009/2010 enn i 1999/2000. Den prosentvise økningen var større blant studenter på høyere nivå (mer enn fire år) enn på lavere nivå (fire år eller mindre). Det vil si, blant kvinner på høyere nivå var økningen 73 prosent i det siste tiåret, mot 11 prosent på lavere nivå, og samme trenden ser vi blant menn. Det var 25 prosent flere menn på høyere nivå, mot 8 prosent menn på lavere nivå, som fullførte høyere utdanning.

Kvinner fullfører i større grad enn menn

Ser vi ti år tilbake til år 2 000, var det innenfor fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger innenfor pedagogikkfaget på lavere nivå som hadde størst fullføringsgrad. I 2010 er det fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag som har høyest gjennomføringsgrad, mens lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk kommer som en god nummer to. Kvinner fullførte i størst grad i begge fagfelter.

Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag er dominert av menn. Menn var i flertall fullførte økonomiske og administrative fag i år 1999/2000, men nå er det kvinner som er i flertall også innenfor dette fagområdet. Samfunnsfag og juridiske fag har blitt mer populære, og det var mer enn dobbelt så mange som fullførte i 2009/2010 som i 1999/2000.

I studieåret 1999/2000 var det 541 flere menn enn kvinner blant studentene som fullførte et fag på høyere nivå i universitets- og høgskoleutdanning, mens det i 2009/2010 var 946 flere kvinner enn menn. Det er flere menn som fullfører utdanning på høyere nivå i naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag. Det nest mest fullførte faget på høyere nivå i universitets- og høgskoleutdanning er samfunns- og juridiske faget, og her er det flere kvinner enn menn som fullfører.

I økonomiske og administrative fag har antall studenter som fullførte utdanningen, økt ganske kraftig de siste ti årene. I 1999/2000 var det 350 studenter som fullførte en utdanning på høyere nivå, mens det ti år etter var 2000 studenter som fullførte.

Flere avlegger doktorgrader i naturvitenskaplige fag og helsefag nå enn for ti år siden. Avlagte doktorgrader i helsefag har vokst mest, og det var om lag tre ganger så mange studenter som fullførte studiene sine i helsefag i 2009/2010 som i 1999/2000. Det var flere kvinner enn menn som avla doktorgrad i helsefag i 2009/2010, mens menn dominerer i naturvitenskaplige fag.

Høy deltakelse blant norskfødte med innvandrerforeldre

31 prosent av landets 19-24-åringer deltok i høyere utdanning høsten 2010, noe som viser en økning på omtrent 3 prosent i den siste tiårsperioden. Av norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 19-24 år var hele 38 prosent i høyere utdanning høsten 2010, mens høsten 2000 var det knapt 26 prosent i denne gruppen. Blant innvandrerne i samme aldersgruppe var bare 16 prosent i gang med høyere studier høsten 2010. Andelen kvinner i aldersgruppen 19-24 år som studerer, er høyere enn andelen menn, både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og i befolkningen totalt (se figur 6).

Også i aldersgruppen 25-29 år er andelen norskfødte studenter med innvandrerforeldre større enn den totale andelen for hele landet, med andeler på henholdsvis 18 og 15 prosent høsten 2010. Blant innvandrere i denne aldersgruppen var 9 prosent i høyere utdanning i 2010. At få innvandrere tar høyere utdanning, skyldes først og fremst at færre tar videregående utdanning, og flere avbryter utdanningen, slik at rekrutteringsgrunnlaget til høyere utdanning blir mindre.

Tall for hele befolkningen viser at 22 prosent kvinner og 15 prosent menn var i høyere utdanning høsten 2010. Blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var 31 prosent i høyere utdanning, mens tilsvarende andel menn var 25 prosent. Blant innvandrerne var det 10 prosent kvinner og 8 prosent menn som var i gang med studier.

Referanser

Bakken, F. og S. Myklebø (2010): NAV: Nedgang i bruk av kontantstøtte, Arbeid og velferd nr. 1.2010.

Barne- og familiedepartementet (2004-2007): Handlingsplan for likestilling i barnehagene.

Kunnskapsdepartementet (2008-2010): Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring.

Helland. H. og L.A. Støren (2011): Sosial reproduksjon i yrkesfagene. Hvordan påvirker bakgrunnsfaktorer hvilken type kompetanse yrkesfagelever oppnår? Tidskrift for samfunnsforskning , 52 (2), 151-180.

NAV (2011): Arkiv, Kontantstøttestatistikk.

OECD (2011): Table A2.4 Successful completion of upper secondary programmes, by gender and programme orientation, Education at a Glance 2011. 57-58.

Tabeller:

• Sosiale indikatorer - 4. Utdanning