Skolebidragsindikatorer for videregående skoler i Oslo

I denne rapporten presenterer vi hovedresultater for skolebidragsindikatorer for videregående skoler i Oslo, basert på karakterer og gjennomføring blant elever på studieforberedende og yrkesfag. Utfallsdata finnes for elever som startet første år i videregående i perioden høsten 2002 til høsten 2007. Formålet med rapporten er først og fremst å drøfte noen sentrale egenskaper til indikatorene, i hvilken utstrekning indikatorene endres ved å inkludere familiebakgrunnsinformasjon i tillegg til karakterer fra grunnskolen, samt gi en grundig beskrivelse av datagrunnlag og beregningsmetoder.

Utgangspunktet for skolebidragsindikatorer er enkeltelevers gjennomføring og karakterer på ulike nivå i skoleløpet. Elevsammensetning og tilfeldig variasjon er viktige bidragsytere til resultatforskjeller mellom skoler. Skolebidragsindikatorer er et hjelpemiddel til å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan tolkes som det gjennomsnittsresultatet vi forventer at en skole ville hatt, om dens elevmasse var gjennomsnittlig i forhold til alle de elevkjennetegn som vi inkluderer i analysen. Skolebidragsindikatorene er et supplement til eksisterende informasjon om skoler og skolekvalitet. De kan ikke erstatte eksisterende informasjon, men kan bidra til å gi et mer utfyllende bilde av virksomheten som foregår på skolene. Det er verdt å understreke at betydningen av tilfeldig variasjon bør rapporteres sammen med indikatorene som grunnlag for å vurdere om resultatforskjeller mellom skoler kan avvises som tilfeldig (statistisk signifikante).

Karakterindikatorene vi presenterer baserer seg på en gjennomsnittskarakter i basisfagene norsk, engelsk og matematikk fra GK/Vg1. For fullføring baserer vi oss individdata fra Norsk utdanningsdatabase (NUDB). Vi definerer tre utfallsmål: (i) Fullført GK/Vg1 ved avslutningen av samme skoleår (ii) Oppnådd kompetanse fra videregående på normert tid og (iii) Oppnådd kompetanse inntil ett år forsinket.

Når vi sammenlikner resultater i videregående skoler, gir karakterene fra 10. klasse et godt mål på elevenes kunnskapsnivå ved skolestart, det er liten gevinst av å benytte ytterligere data om familiebakgrunn. Skolebidragsindikatorer der elevutfall er justert for kjønn, standpunkt basisfag og skriftlig eksamen i 10. klasse er en robust beregningsmåte som kan implementeres av skoleeier uten tilleggsinformasjon fra eksterne kilder. Enkeltskolers plassering i fordelingen av skolebidragsindikatorer påvirkes noe av beregningsmåte. Selv om hovedmønsteret er robust understreker dette at justeringen gir oss en indikator, men ikke et entydig, presist mål på skolens resultatkvalitet.

Når vi analyserer karakterdataene, finner vi at justeringen for ulik elevsammensetning på tvers av skoler med hensyn til resultater fra grunnskolen er svært viktig. Det er ingen klar sammenheng mellom skolenes karakterergjennomsnitt og deres skolebidragsindikator for karakterer i Vg1. Knappe 60 prosent av de parvise skoleforskjellene er statistisk signifikante, det finnes også en grense der alle forskjeller større enn denne er signifikante.

Også for gjennomstrømningsindikatorene finner vi at justering for resultater fra grunnskolen er svært viktig ved sammenlikning av gjennomstrømning på tvers av skoler. Likevel finner vi en positiv samvariasjon mellom skolenes gjennomstrømning og den tilsvarende skolebidragsindikatoren. Det er betydelig usikkerhet knyttet til indikatorene for gjennomstrømning. Dette innebærer for en del indikatorer at vi også for sammenlikninger der skolebidragsindikatorene er svært ulike må ha kjennskap til presisjonen i anslaget for hver enkelt skole.

Skolebidragsindikatorer for karakterer og gjennomstrømning er ikke sammenfallende, men ser ut til å fange opp forskjellige kvaliteter ved skolene. Dermed finnes det ikke noen enkeltindikator som oppsummerer skolekvalitet, i stedet kan ulike indikatorer øke informasjonsmengden for skoleeiere, skoleledere, ansatte, elever og foreldre.