Skoleresultater 2008

I denne rapporten presenterer vi en kartlegging av elever sine resultater i grunnskolen og den videregående skole i Norge skoleåret 2007/08. Dette basert på karakterstatistikk for den enkelte elev, samt opplysninger om elevenes kjønn, alder, bostedsfylke, skoletilhørighet og familiebakgrunn hentet fra ulike administrative registre. Rapporten er i all hovedsak oppbygd på samme måte som tilsvarende rapporter fra tidligere år (Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008).

Foruten å gi en oversikt over det generelle karakternivået over tid, på ulike nivå, og i forskjellige fag, ser vi nærmere på hvordan karakterer varierer med elevens kjønn og familiebakgrunn. I tillegg viser vi geografiske variasjoner i karakternivået. I årets analyser har vi med noen flere fag på videregående enn tidligere år. Blant disse fagene har vi i år foretatt en egen sammenlignende analyse av engelsk på yrkesfag vg2 (ENG1003) og engelsk på studieforberedende vg1 (ENG1002), ettersom elevene i disse to fagene har fulgt samme læreplan og avlagt samme sentralsensurerte eksamen i skoleåret 2007/08. For videregående ser vi også nærmere på samvariasjon mellom stryk i utvalgte fellesfag (engelsk, norsk og matematikk) og kjennetegn ved elevene som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Avslutningsvis ser vi på sammenhengen mellom resultater oppnådd i grunnskolen og karakterer i den videregående skole.

Tallmaterialet som presenteres i rapporten bekrefter i stor grad de funn som er gjort basert på tilsvarende datamateriale for tidligere år: Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter, og familiebakgrunn, da særlig foreldres utdanning, har stor betydning for skoleresultatene (se for eksempel Arnesen, 2003, Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008). Disse resultatene finner vi både i grunnskolen og i den videregående skolen. Sammenhengene er imidlertid noe ulike, trolig som følge av en viss sortering inn i ulike utdanningsprogrammer på videregående nivå, og som følge av frafall av elever i videregående skole.

I vår analyse av strykprosent på tvers av utvalgte fag og elevgrupper i videregående finner vi at det er lavere strykandel i språkfagene norsk og engelsk enn i matematikk. For matematikkfagene ser vi også at andelen som stryker er klart lavere i teoretisk enn i praktisk matematikk. Videre er andelen som stryker lavere i fag på studieforberedende enn yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det er rimelig å anta at elever som er sterke i teoretiske fag i større grad velger mer teoretiske og studieforberedende utdanningsprogrammer, mens elever som er relativt sterke i praktiske fag i større grad velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette trekker isolert sett i retning av at strykandelen i teoretiske fag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer er høyere enn i liknende fag i studieforberedende utdanningsprogrammer. I likhet med bildet for gjennomsnittskarakterer, varierer også sannsynligheten for å stryke med elevens kjønn og familiebakgrunn: Når vi kontrollerer for øvrige trekk ved elevene finner vi at estimert stryksannsynlighet er høyere for gutter enn jenter, høyere for elever med lavt utdannede enn høyt utdannede foreldre og høyere blant innvandrere fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS) enn blant øvrige elever.

I de nevnte engelskfagene ENG1002 og ENG1003 finner vi, selv etter at vi kontrollerer for familiebakgrunn, at elevene på studieforberedende i gjennomsnitt oppnår over en halv karakter høyere resultat til skriftlig eksamen enn elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Når vi i tillegg kontrollerer for elevenes engelskkarakter fra grunnskolen finner vi at en god del av forskjellene mellom yrkesfag og studieforberedende i engelsk på videregående reflekterer eksisterende forskjeller i engelskferdigheter mellom de to elevgruppene da de avsluttet grunnskolen. Den resterende forskjellen på knappe 0,2 karakterpoeng tyder imidlertid også på at det er forhold i løpet av videregående som påvirker yrkesfagselevenes engelskresultater i negativ retning fram mot eksamen. Vi har ikke foretatt nærmere analyser av hvilke forhold som kan være relevante i så måte.

Krysstabeller mellom karakterer fra grunnskolen og karakterer i lignende fag på videregående tyder på at det er vanskeligere å beholde en toppkarakter i norsk fra grunnskolen i videregående enn hva tilfellet er for andre basisfag. Selv når vi kontrollerer for forskjeller i familiebakgrunn, finner vi en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og karakterer i videregående skole. Generelt finner vi at en fagkarakter fra grunnskolen gir en tildels svært god pekepinn på karakteren i tilsvarende fag på videregående. Et interessant funn er at det er en klar og positiv sammenheng mellom matematikk-karakteren fra grunnskolen og karakterene i norsk og engelsk på videregående, mens det motsatte ikke synes å være tilfelle.

Ambisjonen med rapporten – i likhet med tilsvarende rapporter for tidligere år – er først og fremst å dokumentere sentrale trekk ved karakternivået og karakterfordelingen i grunnskolen og den videregående skole i Norge i 2008. Det underliggende datamaterialet er svært stort, og selv etter å ha gjort et skjønnsomt utvalg for presentasjon, er mengden av tabeller og figurer relativt omfattende. Drøftingen og analysen av resultatene vi presenterer, er knappe på enkelte punkter. Vi gir heller ingen uttømmende sett av referanser til alle beslektede analyser. Mange av de analysene og mønstrene som beskrives, fortjener dermed mer omfattende analyser enn det er plass til innenfor rammen av dette arbeidet.

Prosjektstøtte : Dette prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet