Sosial bakgrunn betyr lite for frafallet i høyere utdanning

Et unntak fra denne generelle konklusjonen om at sosial bakgrunn betyr lite, er at foreldres utdanning synes å ha en betydelig effekt på hvilken type frafall man får. For eksempel; når studenter, som har foreldre med høy utdanning, faller fra lavere grads universitetsstudier, er det ofte for å begynne på profesjonsstudier.

Når foreldrene har lav utdanning, medfører avgang i større grad overgang til høyskolestudier eller til avgang fra høyere utdanning generelt. En finner også at karakternivå fra videregående skole har sterk sammenheng med forskjellige typer frafall. Dette er beskrevet i artikkelen "Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn?" av Marianne Nordli Hansen og Arne Mastekaasa, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO, i en ny SSB-publikasjon Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse .

Publikasjonen Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse inneholder i alt 13 artikler med ulike temaer som gir et bilde av statistikk og forskning knyttet til ulike problemstillinger innenfor utdanning, læringsmiljø, læringsutbytte, gjennomføring og ressurser.

Familiebakgrunn og karakterer i grunnskolen

Effekten av elevenes familiebakgrunn er sterk, og en rekke interessante sammenhenger mellom familiekjennetegn og karakterer til elever i grunnskolen er avdekket. Effekten på elevenes grunnskolepoeng av skoleressurser målt ved lærertimer per elev er positiv, men svak, når en tar hensyn til elevens familiebakgrunn. Dette er beskrevet i artikkelen, "Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole" av Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen, SSB, Oddbjørn Raaum, Frischsenteret og Kjell G. Salvanes, Norges Handelshøyskole. Artikkelen handler om effekter av familiebakgrunn og skoleressurser på elevers skoleprestasjoner målt ved avgangskarakterer i grunnskolen i Norge. Studien bygger på komplette individbaserte karakterdata for avgangskullene i 2002 og 2003, og disse er koblet sammen med et rikt sett av familiebakgrunnsvariabler og data for skoleressurser på ungdomstrinnet.

Er Norge dårligst i klassen?

I artikkelen "Norske skoleelevers faglige kompetanse i et internasjonalt perspektiv" av Are Turmo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO, gis det et bredt og sammenfattende bilde av norske skoleelevers kompetanse innenfor sentrale fagområder sett i et internasjonalt perspektiv. Resultater i lesing, matematikk, engelsk, naturfag og problemløsing blir presentert. Et påfallende resultat er den helt entydige tilbakegangen i faglig nivå i realfagene sammenliknet med tidligere undersøkelser. Positivt er det imidlertid at norske skoleelevers kompetanse i engelsk framstår som relativt god sett i et internasjonalt perspektiv.

Minoritetsungdom søker utdanning

Hvilke faktorer bidrar til prestasjonsforskjeller mellom minoritets- og majoritetselever? I artikkelen "Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning - ser vi en framtidig suksesshistorie?" av Liv Anne Støren, NIFU STEP, belyses disse faktorene. En del av denne forskjellen kan tilskrives ulike sosiale bakgrunnsforhold, mens botid i Norge spiller liten rolle for prestasjonsforskjellene i videregående opplæring. Det er også nokså liten forskjell mellom minoritets- og majoritetselever i fullføringen av videregående opplæring når en tar hensyn til sosiale bakgrunnsforhold. Når det gjelder overgangen til høyere utdanning, har minoritetselevene klart høyest overgangsrate, og andelen i høyere utdanning har økt kraftig de seineste årene.

Utenlandsstudenter er fornøyde med det faglige utbyttet

Norge har mange studenter i utlandet. I artikkelen "Norske studenter i utlandet" belyser Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU STEP, bakgrunnen for dette og hvilket utbytte studentene har av utenlandsoppholdet. Gunstige rammebetingelser gjør at mange reiser ut for å få nye impulser i tillegg til selve utdanningen, men det er også en del som reiser ut på grunn av mangel på (relevant) studieplass i Norge. Studentene er i hovedsak svært fornøyde med både det faglige og det utenomfaglige utbyttet av utenlandsoppholdet. De fleste ser ut til å få seg relevante jobber etter avsluttet utdanning, selv om det er en noe høyere andel som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet blant de som er uteksaminert i utlandet, sett i forhold til dem som har tilsvarende utdanning fra Norge.

Livslang læring - en realitet for alle?

Torgeir Nyen og Sveinung Skule, Fafo, redegjør i artikkelen "Livslang læring i norsk arbeidsliv" for i hvilken grad målsettingen om livslang læring for alle voksne er realisert i Norge, hva variasjonene i deltakelse skyldes og hvilke faktorer som hemmer og fremmer deltakelse i ulike former for læring. Rammebetingelsene er lagt bedre til rette for livslang læring gjennom tiltak i Kompetansereformen. Det har i begrenset grad ført til økt læring, særlig blant grupper med lav utdanning som deltok lite i læringsaktiviteter og hadde lite læringsintensivt arbeid i utgangspunktet. Ytterligere tiltak for å bedre de individuelle rammebetingelsene kan ha en positiv effekt, men trolig er det endringer som påvirker virksomhetenes kompetansestrategier og skaper et større trykk for læring på arbeidsplassene som vil ha størst betydning for å realisere målsettingene om livslang læring for alle.

Satsing på utdanning - er det verd pengene?

I artikkelen "Den samfunnsmessige avkastning av utdanning" diskuterer Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, sammenhengen mellom samfunnsmessig og privatøkonomisk avkastning av utdanning. Den privatøkonomiske avkastningen av utdanning består i hovedsak av den lønnspremien som arbeidsmarkedet gir. Den samfunnsmessige avkastningen av utdanning kan være større eller mindre enn den privatøkonomiske og må i tillegg ta med kostnadene til utdanning som den enkelte ikke dekker selv, pluss vridninger gjennom skattesystemet og effekter av utdanning som ikke reflekteres i økt lønn for den enkelte.

Rekrutteringsproblemer i realfag

Norges situasjon når det gjelder naturfag og teknologi er på mange måter paradoksal: Vi scorer høyt på en rekke indikatorer for god samfunnsutvikling, men vi ligger bemerkelsesverdig lavt på indikatorer knyttet til naturvitenskap og teknologi, både når det gjelder rekruttering, næringsliv og produksjon.

Dette er beskrevet i artikkelen "Naturfag og teknologi i skole og samfunn: Interesse og rekruttering" av Svein Sjøberg og Camilla Schreiner, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO. Videre viser forfatternes gjennomgang av data at det ikke er noen grunn til ramaskrik når det gjelder kunnskapsnivå, negative holdninger eller interesse for naturvitenskap og teknologi blant norsk ungdom eller i det norske samfunn for øvrig. Men det er utvilsomt riktig at vi har å gjøre med et stort og økende rekrutteringsproblem , og at vi har usedvanlig store ulikheter mellom de to kjønnene på en rekke områder knyttet til realfagene.

Vil økt lærertetthet gi dårligere lærerkvalifikasjoner?

Torberg Falch og Bjarne Strøm, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU, studerer i artikkelen "Fordeling av lærerressurser mellom norske grunnskoler" hvordan nivået på lærerressursene og lærerkompetansen varierer med elevsammensetning og skolestørrelse i den norske grunnskolesektoren. På den ene siden finner en at små skoler, skoler i mindre sentrale kommuner, skoler med høy andel minoritetselever og høy andel elever med spesialundervisning har langt høyere lærertetthet målt ved antall lærertimer per elev enn gjennomsnittsskolen. På den andre siden viser resultatene at små skoler og skoler med mange minoritetselever har større andel lærere uten godkjent utdanning, og at lærere i faste stillinger har betydelig høyere sluttesannsynlighet på disse skolene. Dette indikerer at økt ressurstilførsel i form av økt lærertetthet kan ha en kostnad i form av dårligere lærerkvalifikasjoner.

Mangel på førskolelærere og lærere i framtida?

I artikkelen "Hvor jobber førskolelærere og lærere?" ser Tonje Köber, Terje Risberg og Inger Texmon, SSB, på endringer i rekruttering til lærerutdanningene over tid. Forfatterne går nokså grundig gjennom hvilke grupper som er tatt med under definisjonen av lærere og gir en beskrivende analyse av arbeidsmarkedet for førskolelærere og lærere fram til 2003. Artikkelen drøfter også hvordan tilbud og etterspørsel etter førskolelærere og lærere vil utvikle seg fram mot 2015.

Reformer bidrar til mer likhet i utdanningssystemene i Europa

Ulikheter mellom europeiske utdanningssystemer gjør det vanskelig å sammenlikne data på tvers av landegrensene. Anne Marie Rustad Holseter, SSB, belyser i "Norge i Europa - statistikk, utdanningssystemer og høyere utdanning" hvordan dette påvirker produksjonen av internasjonal utdanningsstatistikk. I artikkelen legges det spesielt stor vekt på høyere utdanning og hva som har skjedd på dette området både i Norge og ellers i Europa de siste årene. Det gis en omtale av Kvalitetsreformen og Bolognaprosessen og sammenhengen mellom disse. Prosesser som Bolognaprosessen, hvor det arbeides for å skape et felles utdanningsområde innenfor høyere utdanning, skaper større likhet mellom systemene.

Befolkningens høyeste utdanning - et definisjonsspørsmål?

I "Befolkningens høyeste utdanning" av Tor Jørgensen, SSB, redegjøres det for et utredningsarbeid i SSB som har resultert i et forslag til endringer av definisjonene i statistikken om befolkningens høyeste utdanning (bhu). Forslaget innebærer at de norske definisjonene i så stor grad som mulig blir tilpasset de gjeldende internasjonale definisjoner av utdanningsnivåer. Effektene av forslaget er at det publiserte norske utdanningsnivået blir lavere enn tidligere, og det får stor betydning for landets rangering i komparativ bhu-statistikk.

Publikasjonen Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse har også med en oversikt over hovedtall for utdanningsområdet. Artikkelen av Mona Raabe, SSB, beskriver blant annet utviklingen i elevtall i grunnskolen og i videregående opplæring og av studenttallet ved universiteter og høgskoler. En ser også på hva som er oppnådd av resultater i form av beståtte eksamener og fag-/svenneprøver i videregående opplæring og fullførte universitets- og høgskoleutdanninger. Artikkelen omhandler også personalressurser og økonomiske ressurser for hele utdanningssystemet.