Store forskjeller i utdanningsnivået blant innvandrere i Norge

I OECD publikasjonen Trends in International Migration settes søkelyset på utdanningsnivået blant utenlandske statsborgere i OECDs medlemsland. Her vises det til at 40 prosent av alle utenlandske statsborgere i Norge har høyere utdanning. Tallene vakte en viss oppsikt i Norge, både fordi de avvek fra de tall som vanligvis brukes for å beskrive innvandrernes utdanningsnivå, og fordi mange fant det overraskende at innvandrere i Norge har så høy utdanning, og høyere enn innvandrere i andre land. Siden både definisjonen av innvandrerbefolkningen og metodene for innsamling er så forskjellige, vil SSB vise hvorfor så ulike resultater oppstår.

Hovedforklaringen på forskjellene er at OECD bare har tatt med utenlandske statsborgere bosatt i Norge, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) også teller innvandrere som har fått norsk statsborgerskap. Utdanningsnivået er høyt blant vestlige innvandrere, men disse tar samtidig sjeldent norsk statsborgerskap. Blant ikke-vestlige innvandrere er det motsatt; utdanningsnivået er lavere og de blir langt oftere norske statsborgere. I tillegg er det ikke gjennomført noen systematisk registrering av utdanningsnivået blant norske innvandrere etter 1999. Innvandrere som er kommet til landet etter 1999, vil i mange tilfeller bli stående med uoppgitt utdanning.

OECD har hentet sine opplysninger fra EUs utvalgsundersøkelse Labour Force Survey (jf. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i SSB), mens opplysninger om innvandrerbefolkingens utdanningsnivå i Norge bygger på opplysninger fra register over befolkningens høyeste utdanning (BHU).

Halvparten så mange

I en tilsvarende tabell hentet fra SSBs utdanningsregister over utdanningsnivået i befolkningen, vil utdanningsnivået blant utenlandske statsborgere uansett gi et noe annet bilde. Sammenlignet med OECDs publikasjon sier utdanningsregisteret at 21,4 prosent med utenlands statsborgerskap har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Av bosatte i Norge 2004 i alderen 25-64 år er det i overkant av 135 000 personer med et ikke-norsk statsborgerskap. For over 45 prosent av personene med utenlandsk statsborgerskap har SSBs utdanningsregister ingen informasjon om utdanningsnivået. Denne høye andelen uoppgitt skyldes at det ikke gjennomføres noen systematisk registrering av fullført utdanning ved innvandring, slik at de som er ankommet etter siste spesialundersøkelse i 1999 vil stå med uoppgitt utdanning, om de ikke har tatt utdanning etter ankomst til Norge. Dette må betraktes som et absolutt minimum siden andelen med uoppgitt ikke er fordelt etter utdanningsnivå, og mange innvandrere som har kommet de siste årene har høyere utdanning. Dette er likevel en betydelig lavere andel enn i tallene gjengitt i publikasjonen til OECD. Om vi derimot ser på andelen med høyere utdanning bare blant utenlandske statsborgere som vi har utdanningsinformasjon om i utdanningsregisteret, viser tabell 1 at andelen er 39 prosent, det samme som i OECD-rapporten. Vi ser at det er store forskjeller mellom vestlig og ikke-vestlig statsborgerskap. Over 40 prosent av de med statsborgerskap fra Nord-Amerika og Oseania har høyere utdanning, men bare nær 8 prosent av de med afrikansk statsborgerskap har tilsvarende utdanning. Det er også langt flere med uoppgitt utdanning blant de med ikke-vestlig statsborgerskap.

Dette har en klar sammenheng med at andelen blant de utenlandske statsborgerne som er ankommet etter siste kartlegging er større blant ikke-vestlige enn blant vestlige innvandrere. Ikke-vestlige innvandrere skifter også oftere til norsk statsborgerskap, enn hva vestlige innvandrere gjør.

Å bruke statsborgerskap vil gi et dårlig bilde av hvem som er innvandrerbefolkningen i Norge. Som nevnt har ulike grupper innvandrere ulik praksis når det gjelder å søke om norsk statsborgerskap. Konsekvensen er at man får en vesentlig høyere andel med universitets- og høgskoleutdanning ved å se på statsborgerskap, heller enn landbakgrunn.