Store kjønnsforskjeller i motivasjon og selvoppfatning i realfagene

Læringsstrategier, motivasjon og selvoppfatning er viktige sider ved begrepet selvregulert læring . Selvregulerte elever nærmer seg læringsaktiviteter og oppgaver med høy forventning om mestring og kunnskap om hvordan de kan gå fram for å løse dem. Elevene forstår at det å lære og å studere er aktive prosesser som de langt på vei kan kontrollere selv. Selvregulert læring er en aktiv prosess hvor eleven setter seg mål for læringen, og så forsøker å overvåke, regulere og kontrollere egen tenkning, motivasjon og atferd.

Det er godt dokumentert i forskningslitteraturen at selvregulering er viktig for god læring, både i nåtid og framtid, i skolen, yrkesliv og privatliv. For eksempel kan tendensen i norsk skole til å bruke arbeidsplaner i stor grad, innebære betydelige utfordringer for elever når det gjelder å kunne lede seg selv i perioder uten at læreren har stram kontroll. Man vil derfor forvente å finne klare sammenhenger mellom elevers selvregulerte læring og deres faglige prestasjoner.

Betydelige forskjeller

De internasjonale skoleundersøkelsene PISA (Programme for International Student Assessment) og TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) tyder på at betydelige kjønnsforskjeller i selvoppfatning og motivasjon for realfagene utvikles fra andre halvdel av barnetrinnet til elevene avslutter grunnskolen. Selv om jentene går ut av grunnskolen med minst like gode faglige kunnskaper og ferdigheter som guttene i naturfag og matematikk, har de utviklet betydelig lavere motivasjon og selvoppfatning i fagene.

Kjønnsforskjeller i læringsstrategibruk?

PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 kartla elevenes bruk av læringsstrategier. Tre ulike strategier knyttet til skolefag generelt ble kartlagt i PISA 2000: ”Lære utenat”, ”Utdypningsstrategier” og ”Kontrollstrategier”. For alle tre strategiene rapporterer guttene om større vektlegging enn det jentene gjør. De norske jentenes verdier ligger påfallende lavt sett i et internasjonalt perspektiv. I PISA 2003 var spørsmålene rettet mot faget matematikk. Både når det gjelder ferdighetstrening og utdypningsstrategier i matematikk, er det en betydelig forskjell i guttenes favør. For kontrollstrategier derimot, er det kun en liten og ubetydelig forskjell i jentenes favør.

Avvikende resultater i norsk undersøkelse

Høsten 2006 ble det gjennomført en undersøkelse blant elever i faget naturfag på utdanningsprogrammet Studiespesialisering (Elstad & Turmo 2007 a, b). Elevene var med andre ord vel et halvt år eldre enn PISA-elevene. Undersøkelsen var en spørreskjemaundersøkelse av samme type som i PISA, og tre typiske læringsstrategier ble kartlagt; hukommelsesstrategier, utdypningsstrategier og kritisk tenkning knyttet til naturfag. Det er interessant at man finner delvis andre kjønnsforskjeller for bruk av læringsstrategier enn i PISA. Guttene rapporterer om større bruk av kritisk tekning og utdypning, mens jentene oppgir at de legger større vekt på hukommelsesstrategier enn guttene.

To typiske reaksjoner fra lærerne

Ved presentasjon av disse resultatene til naturfaglærerne ved de deltakende skolene, kan to typer kommentarer fra lærerne spesielt nevnes. Flere lærere mente at dette stemte godt med deres eget inntrykk av hvordan jenter og gutter typisk arbeider med faget. Andre igjen mente at gutter og jenter kan ha ulik grad av innsikt i egen strategibruk, og at guttene for eksempel gjerne liker å framstille seg selv som kritisk tenkende i faget, selv om de kanskje ikke er det i særlig grad i praksis.

De er fremdeles mange utfordringer som gjenstår når det gjelder spørsmålet om i hvor stor grad elevers egenrapporterte bruk av læringsstrategier i PISA reflekterer deres faktiske bruk.

Fortsatt kvinneunderskudd i realfagene

Rekruttering av flere kvinner inn i realfaglige yrker er stadig på dagsorden, og de ”harde” realfagene (for eksempel fysikk) er av de få fagområdene hvor kvinner fremdeles er i mindretall i høyere utdanning. I et rekrutteringsperspektiv blir det spesielt viktig å studere hva som skjer i realfagundervisningen i siste halvdel av grunnskolen, og som kan ha betydning for elevenes motivasjon og selvoppfatning. Favoriserer stoffutvalg og vinklinger i norske lærebøker i naturfag og matematikk fremdeles guttene, på tross av det store fokuset som har vært på å balansere dette de siste tiårene? Kan vi finne forklaringer i lærernes holdninger og handlinger? Her ligger det store utfordringer for videre undersøkelser og analyser.

Les mer om selvregulert læring i SA Utdanning 2007 - muligheter, mål og mestring

 

Referanser

Elstad, Eyvind & Are Turmo (2007a): Kjønnsforskjeller i motivasjon, læringsstrategibruk og selvregulering i naturfag. NORDINA , 3 (1), s. 57-75.
Elstad, Eyvind & Are Turmo (2007b): Strategibruk, motivasjon og interesse for naturfag: Forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever. Tidsskrift for ungdomsforskning , 7 (2), 23-44.