Studenteksplosjonen

I perioden 1982 til 1988 var økningen i studenttallet ved landets universiteter og høgskoler forholdsvis moderat. Det registrerte studenttallet økte fra 88 000 til 109 300, en gjennomsnittlig økning på 3 550 studenter per år. Så, på ett år fra 1988 til 1989 var det en vekst i tallet på studenter med 14 300 og det påfølgende år med 9 100. Veksten har fortsatt, og i 1998 var det registrert over 184 000 studenter i universitets- og høgskolesektoren. Studenttallet har altså blitt mer enn fordoblet siden 1982, det første året hvor blant annet alle de gamle helsefagskolene hadde fått høgskolestatus.

Studenttallsveksten har vært spesielt sterk blant kvinnene. I 1982 utgjorde kvinnene 49 prosent av alle studentene, i 1998 58 prosent.

Den sterke økningen i studenttallet fra 1988 til 1990 skyldes ikke minst at årskullene som kom i studiealder, det vil si antallet 19- og 20-åringer, var spesielt store og at arbeidsledigheten blant ungdom økte. Dette førte til et sterkt press mot de høyere utdanningsinstitusjoner. Den direkte overgangen fra videregående skole til universitetene økte og det ble mindre vanlig for ungdom som hadde oppnådd studiekompetanse å vente ett år eller to før studiestart.

Utover 1990-tallet ble det igjen færre 19- og 20-åringer samtidig som den sterke veksten i studenttallet fortsatte. Beregninger viste at studiefrekvensen for årsklassene som nådde studiealder på begynnelsen av 1990-tallet ville bli over 50 prosent. Veksten i etterspørselen etter studieplasser førte til at det også ble opprettet flere plasser, ikke minst ved flere av fakultetene ved universitetene. Bedringen på arbeidsmarkedet de siste årene kan nok imidlertid føre til at en noe lavere andel av de unge vil begynne å studere enn hva man forventet for noen år siden. Ungdom som valgte universitets- og høgskolestudier i mangel på jobbmuligheter har nå fått flere alternativer, og den yrkesfaglige utdanningen i den videregående skole er blitt styrket.

Sterk vekst både i universitetssektoren...

Det var universitetssektoren, som også omfatter de vitenskapelige høgskolene, som opplevde den sterkeste veksten fra 1988 til 1990. Mens om lag 47 300 studenter var registrert ved disse lærestedene i 1988 var tilsvarende tall to år senere hele 62 700, en formidabel økning på 33 prosent på to år. Fra 1982 til 1988 hadde tallet på studenter i universitetssektoren bare økt med 6 300.

Tallet på universitetsstudenter fortsatte å vokse kraftig første halvdel av 1990-tallet og nådde 83 000 i 1995. Deretter har det vært en liten tilbakegang. Kvinneandelen var 44 prosent i 1982, 51 prosent i 1989 og 53 i 1998. I løpet av en tiårsperiode ble tallet på kvinnelige studenter ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene fordoblet.

Landets største universitet, UiO, hadde et forholdsvis stabilt antall studenter fra 1982 til 1988 med et studenttall på 19 000-21 000. I 1989 hadde dette tallet økt til 25 600 og i 1995 til hele 36 600. Deretter ble tallet redusert til 33 700 i 1998.

...og i høgskolesektoren

Studenttallet ved de offentlige og private høgskolene ble mer enn fordoblet fra 1982 til 1998. Mens vel 47 000 var registrert som studenter ved disse lærestedene i 1982, hadde tallet økt til 103 000 i 1998. Veksten fra 1988 til 1990 var imidlertid langt lavere i høgskolesektoren enn i universitetssektoren. Studenttallet økte med 13 prosent i høgskolesektoren disse årene. Det var imidlertid en sterk vekst i studenttallet i denne sektoren de påfølgende år, og i de siste årene har den vært sterkere her enn i universitetssektoren.

Kvinneandelen ved høgskolene gikk opp fra 53 prosent i 1982 til 56 i 1989 og til hele 62 i 1998. Samtidig som helsefaghøgskolene var og ble kvinnebastioner økte også tilstrømningen av kvinner til mange andre studier.

At veksten på slutten av 1980-tallet ikke ble jevnt fordelt mellom universitets- og høgskolesektoren skyldes nok i første rekke at langt flere av studietilbudene i høgskolene var profesjonsstudier med et fast antall studieplasser, og at det derfor tok lengre tid å bygge ut studieplasser ved disse skolene enn ved de store fakultetene ved universitetene som i stor grad ble åpnet.