Studiebyer i Norden

Av norske byer har vi inkludert Oslo, Bergen og Trondheim. For Sverige ser vi på Stockholm, Lund og Linköping. Blant danske byer ser vi på Aarhus og Aalborg og av finske byer ser vi på Tampere og Turku. Rapporten kartlegger heltidsstudentenes opplevelse av boforhold i byene, deres økonomiske situasjon og arbeid ved siden av studiene, samt tilfredshet med studiene.

Overordnet viser funnene i rapporten at forskjeller på nasjonalt nivå også gjenspeiles når vi analyserer enkelte studiebyer: jevnt over ligger studiebyene nærmest andre byer i samme land heller enn byer i andre nordiske land. Dette gjelder de fleste mål vi har sett på.

Hvordan studentene bor, varierer mellom byene. Det er langt vanligere i de norske byene å bo sammen med andre studenter enn i de øvrige studiebyene, der det er noe vanligere å bo for seg selv. De finske studiebyene Tampere og Turku markerer seg ved å ha størst andel studenter som er fornøyd med ulike aspekter knyttet til boligen, både dens kostnad, tilstand og reisetid til studiestedet. I begge byer har over 90 prosent av studentene svart at de er fornøyde med sin boligs beliggenhet. De to hovedstedene vi inkluderer i rapporten, Stockholm og Oslo, skiller seg markant fra hverandre på reisetid. Der Stockholm har den laveste andelen med studenter som er fornøyde med reisetid på 57 prosent så har Oslo en større andel på 72 prosent av studentene.

Ser vi på studentenes økonomiske situasjon og sammenligner månedlige kostnader med inntekter fra offentlig studiestøtte, er median månedlig studiestøtte i flere av de svenske byene høyere enn månedlig median levekostnad. I de norske, danske og finske byene er derimot levekostnadene høyere enn studiestøtten. Oslo har den høyeste median levekostnaden på over 10 000 kroner. Å kunne dekke levekostnadene er en viktig motivasjon for å ha betalt arbeid ved siden av studiene. Slik motivasjon trekkes frem i spesielt høy grad i de finske byene Tampere og Turku hvor over 90 prosent av studentene som jobber angir at de har betalt arbeid for å dekke levekostnadene. Andelen er imidlertid også stor i de danske og norske byene der mellom 72 prosent (Trondheim) og 81 prosent (Oslo) av studentene i arbeid svarte det samme. Byen med lavest andel arbeidende studenter som jobbet for å tjene til livets opphold, Linköping, viste seg også å være byen med høyest andel med studierelevant jobb av de arbeidende studentene.

Også når det kommer til studenters opplevelse av deres studier ser vi forskjeller mellom studiebyene i tilfredshet med både undervisningskvalitet og hvordan studiene er organisert. De norske byene har lavest andel som er fornøyde med undervisningskvaliteten. Jevnt over er det en større andel blant masterstudenter som er fornøyde med undervisningskvaliteten enn hva som er tilfelle blant bachelorstudenter. I alle byer er andelen studenter som er fornøyde med kvalitet på undervisning større enn andel studenter som er fornøyde med organisering av studiet. Ser vi på studentenes arbeidsutsikter etter endte studier, er det Linköping som utmerker seg ved at 8 av 10 studenter i denne byen anser sjansene i hjemlandet som gode. Til sammenligning vurderer kun halvparten av studentene i Bergen sine arbeidsutsikter i hjemlandet som gode. Også når det gjelder arbeidsutsikter i utlandet skiller Linköping seg ut, sammen med Tampere og Turku. I alle byene vurderer over halvparten av studentene mulighetene på arbeidsmarkedet som gode. Andelen studenter som svarer at de har gode muligheter på arbeidsmarkedet utenlands er lavere i de norske byene Bergen og Oslo på 25 prosent, samtidig som en fjerdedel av studentene i de norske byene svarte «vet ikke» om sine sjanser på det utenlandske arbeidsmarkedet.