Studielån og deltidsjobb langt vanligere i Norden enn i resten av Europa

Dette viser resultater fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent VI. Resultatene viser imidlertid også at det er forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvor mye inntekt studentene har, og hvordan inntektene er satt sammen av ulike kilder.

De over 30 er de mest velstående studentene i Norge

I Norge bor bare hver tiende student med foreldrene sine, og den økonomiske situasjonen til borteboende studenter skiller seg fra studenter som bor "hjemme". Studenter som ikke bor med sine foreldre, har større utgifter enn hjemmeboende studenter, men de har også høyere inntekter. Mens hjemmeboende studenter har en medianinntekt per måned på 11 000 kroner, er medianinntekten til borteboende studenter 13 200 kroner i måneden, slik tall fra Eurostudent-undersøkelsen viser.

For å kunne sammenligne Norge med andre land i Eurostudent-undersøkelsen kan man ta utgangspunkt i inntekter og utgifter omregnet til den fiktive valutaen PPS. Justert for kjøpekraft tilsvarer norske borteboende studenters medianinntekt 963 PPS. Figur 1 viser at borteboende studenter i Norge i snitt har høyere inntekt enn borteboende studenter i de andre landene som er med i figuren, bortsett fra Sverige. Studenter i de nordiske landene har i gjennomsnitt høyere inntekt enn studenter i Tyskland og Frankrike, men medianinntekten til studenter i Danmark er lavest i nordisk sammenheng. Dette må ses i sammenheng med at Danmark bare tar med heltidsstudenter i undersøkelsen.

Forskjeller mellom landene kan også være knyttet til at studentpopulasjonene i de ulike landene er forskjellige; studenter i Frankrike er gjennomgående yngre enn studenter i de nordiske landene, og resultater fra Eurostudent viser at studentenes inntekt øker med deres alder. Som vi kan se i tabell 1 lenger nede, er dette også tilfellet her i landet. Norge skiller seg spesielt ut når vi ser på inntekten til studenter som er 30 år eller eldre. Studenter som er yngre enn 30 år, har derimot ikke høyere inntekt enn studenter i de andre landene.

Figuren viser også at det er noen forskjeller mellom medianinntekten og gjennomsnittsinntekten til studentene. Den gjennomsnittlige inntekten til studentene er høyere enn medianinntekten i alle land, og forskjeller mellom landene er større enn når man sammenligner medianinntekten. Dette kan forklares med at gjennomsnittsinntekten kan påvirkes av ekstremverdier, et lite antall som tjener svært mye.

8 av 10 i Norge får offentlig studiestøtte

Offentlig studiestøtte er en viktig inntektskilde for studenter i de nordiske landene. I Norge mottar 80 prosent av studentene slik støtte. I Danmark er det hele 90 prosent av studentene som nyter godt av slike offentlige ordninger. Denne måten å finansiere studiene er også vanlig i Frankrike, Sverige og Finland hvor over 60 prosent av studentene benytter seg av ordningen. Igjen må resultatene ses i sammenheng med at Danmark bare tar med heltidsstudenter. Tysklandskiller seg ut ved at færre enn 30 prosent av studentene er mottagere av offentlig studiestøtte.

I de nordiske landene kan alle studenter få offentlig studiestøtte, men i Norge får studentene ikke støtte i mer enn åtte år. Dersom en student i Norge tar 30 studiepoeng per semester – altså følger normal studieprogresjon - vil 40 prosent av lånet omgjøres til stipend. En student kan imidlertid ikke få støtte i mer enn åtte år. Dette er annerledes i Tyskland, hvor studentene får studiestøtte frem til de er 30 år gamle, eller 35 år gamle dersom de tar en mastergrad. I tillegg er ordningen behovsprøvd: Inntekten til foreldrene er avgjørende for om studenter i Tyskland kan få studiestøtte eller ikke.

En tredjedel av inntekten er offentlig studiestøtte

Andelen borteboende studenter i Norge som mottar offentlig studiestøtte fra Lånekassen, må også ses i sammenheng med hvor mye studiestøtten utgjør av studentenes inntekt. I Norge er offentlig studiestøtte en viktig inntektskilde og utgjør 35 prosent av inntekten til borteboende studenter, som figur 3 viser. Andelen er enda større i Sverige og Danmark, hvor slik støtte utgjør henholdsvis 41 og 54 prosent av studentenes inntekt. Dette står i kontrast til Frankrike og Tyskland, hvor offentlig studiestøtte er en mindre viktig inntektskilde, og hvor støtte fra familien står for nesten halvparten av studentenes inntekt. Som vi så i figur 2, er det i underkant av 30 prosent av studentene i Tyskland som får studiestøtte, noe som tyder på at studiestøtten er en viktig inntektskilde for studenter i Tyskland som mottar slik støtte.

Mens familiestøtte utgjør bare 14 prosent av inntekten til studenter i Norge, er inntekt fra arbeid den viktigste inntektskilden til borteboende studenter her i landet, med 45 prosent. Hvor stor andel studielån/stipend og arbeidsinntekt utgjør av de samlede inntektene, har imidlertid også sammenheng med studentenes alder, som tabell 1 viser. Studiestøtten er den viktigste inntektskilden for studenter som er yngre enn 22 år, og inntekt fra betalt arbeid øker med studentenes alder. Dette må ses i sammenheng med at andelen studenter som har betalt arbeid ved siden av studiene øker med studentenes alder.

Tabell 1. Borteboende studenters inntekt fra ulike kilder, etter alder. Gjennomsnitt per måned i PPS. Utvalgte land. 2016

Til tabellen

Boutgifter utgjør 40 prosent av utgiftene

Studenter i Norge har høy inntekt sammenlignet med studenter i de andre landene, men de har også større utgifter, som figur 4 viser. Borteboende studenter bruker i gjennomsnitt nesten 1 000 PPS i måneden når man justerer for kjøpekraft. De totale kostnadene til studenter i de andre nordiske landene ligger på mellom 860 og 880 PPS, mens studenter i Frankrike i snitt bruker kun 680 PPS i måneden. Forskjellene blir noe mindre når vi ser på medianutgiftene, men viser også at studenter i Norge har store utgifter. Til tross for betydelige utgifter er utgiftene mindre enn summen av inntektene. Med andre ord har studentene litt penger igjen på slutten av måneden.

Mesteparten av utgiftene er levekostnader, som for eksempel kostnader for bolig, mat, transport, helserelaterte kostnader. Til sammen utgjør levekostnader over 90 prosent av de totale utgiftene for studenter i alle land. Boligkostnader utgjør den største andelen, med over 40 prosent. Studierelaterte kostnader, som omfatter studie- og semesteravgift, kostnader til pensum og annet læremateriell utgjør fra 2 til 8 prosent i alle landene. De største studierelaterte kostnadene er det studenter i Frankrike og Norge som har.