Svak realfagkompetanse blant norske elever

Internasjonale sammenlikninger av kompetanse blant skolelever i ulike land gir viktig informasjon som danner grunnlag for beslutninger på ulike nivåer. Artikkelen ”Norske skoleelevers kompetanse i et internasjonalt perspektiv” gir en oversikt over norske elevers kompetanse innen sentrale fagområder. Artikkelen inngår en ny publikasjon i SSB-serien statistiske analyser med tittelen ” Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse ” .

Artikkelen presenterer resultater i lesing, matematikk, engelsk, naturfag og generell problemløsing. Dataene er hentet fra PISA (Programme for International Student Assessment), TIMSS (Trends In International Mathematics and Science Study) og PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study), samt fra en engelskundersøkelse i regi av EU. I noen av disse internasjonale studiene undersøker man utviklingen av kompetanse over tid i absolutt forstand. Det gjøres ved å la en kjerne av faglige oppgaver gå igjen over tid. På denne måten kan testene linkes og utvikling over tid kan studeres på en pålitelig måte.

Hvor godt leser norske elever?

Lesing er en grunnleggende ferdighet som er viktig i de fleste områder av livet. De siste årenes komparative studier har vist at norske elever ved utgangen av grunnskolen leser omtrent som gjennomsnittet blant elever i OECD-landene. Det er også påvist en svak tendens til at norske 10. klassingers lesekompetanse fra 2000 til 2003 er svekket, noe som for øvrig er en tendens i mange vestlige land. I et internasjonalt perspektiv gir lesekompetansen blant norske 4.klassinger noe større grunn til bekymring. Norske elever skårer her lavere enn elever i de fleste land vi gjerne liker å sammenlikne oss med.

Stor tilbakegang i realfag siden 1995

For realfagenes vedkommende er det grunn til å være bekymret over resultatene fra de siste årenes studier. Norske elever på flere trinn i grunnskolen framstår med til dels oppsiktsvekkende svake kunnskaper og ferdigheter i realfag. Elever i land vi vanligvis pleier og liker å sammenlikne oss med, skårer til dels langt bedre enn de norske. Men enda mer påfallende enn de svake resultatene, er den helt entydige tilbakegangen sammenliknet med tidligere undersøkelser. På alle områder der man med god mening og presisjon kan sammenlikne, er det påvist en tydelig svekkelse av elevenes kunnskaper og ferdigheter. Dette gjelder både på 4., 8. og 10. klassetrinn og både i matematikk og naturfag. Og fordi PISA- og TIMSS-studiene faglig sett utfyller hverandre godt, kan man si det gjelder både for grunnleggende kunnskaper og ferdigheter så vel som for anvendelser i realistiske sammenhenger.

Tilbakegangen i matematikk og naturfag i PISA-studien er ikke så markert som i TIMSS. Dette må ses i sammenheng med at tidsspennet bare gjaldt mellom 2000 og 2003. Med TIMSS er det annerledes, tidsspennet er lengre, og sammenlikninger kan gjøres med særlig stor presisjon, siden så mange oppgaver var felles i 1995 og 2003. Det felles budskapet er dessverre ubønnhørlig, norske elever synes å bli stadig dårligere i realfagene. Det mest oppsiktsvekkende er ikke tilbakegangen i seg selv, men at den er så stor og gjelder på alle områder. Særlig påfallende er det kanskje at fjerdeklassingene våre ligger så langt etter det tredjeklassingene gjorde i 1995.

Det gir et realistisk inntrykk av nivåforskjeller å antyde at nivået i 8. klasse blant de beste østasiatiske landene svarer til over tre års forsprang på norske elever i matematikk og bortimot to år i naturfag. Det gir også mening å si at det forspranget svenske elever har på norske i 8. klasse, er omtrent det som kan forventes ved at elevene i Sverige er ett år eldre og har gått ett år mer på skolen. Når det gjelder vurdering av elevenes prestasjoner, er derfor situasjonen i Sverige nokså lik hva den er i vårt land. For elever i et land som Nederland kan vi antyde at i 8. klasse ligger de omtrent to år foran norske elever i matematikk og ett år foran i naturfag.

Problemløsing- under gjennomsnittet

Problemløsingskompetansen som er kartlagt i PISA 2003, fokuserer på det som kan betegnes som evne til analytisk resonnering. Denne kompetansen er spesielt nært knyttet til matematikk, noe også empiriske analyser av dataene viser. Også for denne kompetansen skårer norske elever påfallende lavt; under det internasjonale gjennomsnittet og klart lavest blant de nordiske landene.

Gode i engelsk

Situasjonen i engelsk ved utgangen av grunnskolen framstår som mye mer positiv enn situasjonen i realfagene. Nå må det understrekes at engelskundersøkelsen i regi av EU gjennomgående ikke holder samme metodiske nivå som studiene i realfagene og lesing. Det er derfor noen forbehold knyttet til tolkning av dataene. Det er også bare et lite utvalg av land som deltar i undersøkelsen. Like fullt framstår norske skoleelevers kompetanse i engelsk som relativt god i et internasjonalt perspektiv.