To av tre introduksjonsdeltakere i arbeid eller utdanning etter fem år
Publisert:
Endret:
To av tre som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 var i arbeid eller utdanning etter fem år. Flere menn enn kvinner er arbeidsmarkedstilknyttet, men kjønnsgapet reduseres for hvert år etter programslutt.
- Tallene er hentet fra
- Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere
- Artikkelen er en del av serien
- Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere (arkiv)
Statistisk sentralbyrå har siden 2007 publisert en egen monitor om tidligere deltakere i introduksjonsordningen. Den siste monitoren følger deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden fra 2013 til 2017 og beskriver deres grad av deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt deres inntektssituasjon i inntil fem år etter programslutt. Se rapport 2020/39.
I denne perioden var det om lag 22 800 personer som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet. Personer fra Eritrea, Syria og Somalia er i flertall, men mange deltakere har også bakgrunn fra Afghanistan, Etiopia, Iran, Irak og Sudan.
Andel sysselsatte øker
Introduksjonsprogrammet tar sikte på å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
- Andelen som er sysselsatte på arbeidsmarkedet øker for samtlige avgangskohorter i årene etter programslutt. Blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013, ser vi at sysselsettingsandelen økte med hele 13 prosentpoeng1 til 61 prosent fram mot 2018, sier seniorrådgiver Jinghui Geng Lysen i SSB.
Når vi benytter begrepet arbeidsmarkedstilknytning, brukes dette som en felles betegnelse for personer som er sysselsatt, under utdanning eller deltar i introduksjonsordningen.
Samlet andel med arbeidsmarkedstilknytning økte fra 62 til 67 prosent i perioden 2014 til 2018 for deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013. Til sammenligning var andel i arbeid eller utdanning i befolkningen i alderen 20 til 50 år langt høyere med 85 prosent, mens sysselsettingsandelen lå her på 78 prosent (2018).
Ikke alle jobber heltid
Personer defineres som sysselsatt når de utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken. Det er derfor sentralt også å undersøke sammensetning av avtalt arbeidstid for de tidligere deltakerne. Figur 1 viser andel heltidsansatte etter kjønn for dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 (2013-kohorten) sammenliknet med befolkningen 20-50 år.
Figur 1. Andel heltidsansatte blant lønnstakere etter kjønn. Personer som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 og befolkningen 20-50 år
Kohort 2013 | Befolkningen 20-50 år | |
2018 | 33 | 65 |
2017 | 31 | 64 |
2016 | 29 | 63 |
2015 | 26 | 60 |
Kvinner: | ||
2018 | 67 | 86 |
2017 | 64 | 86 |
2016 | 56 | 84 |
2015 | 50 | 81 |
Menn: | ||
2018 | 54 | 76 |
2017 | 52 | 75 |
2016 | 46 | 74 |
2015 | 41 | 71 |
Begge kjønn: |
- For dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 finner vi at andel i heltidsstilling var 41 prosent for begge kjønn i 2015 mot 71 prosent for øvrig befolkningen. Følger vi derimot kohorten over tid, øker heltidsandelen fra 41 til 54 prosent, mens tilsvarende endring i befolkningen var fra 71 til 76 prosent, sier Geng Lysen.
Halvparten med vedvarende lavinntekt
Inntektssituasjonen til de tidligere deltakerne henger tett sammen med hvordan de klarer seg på arbeidsmarkedet.
- Inntektsnivået for tidligere deltakere ligger betydelig under nivået for befolkningen i sammenlignbar alder, men det skjer likevel en bedring i løpet av de fem første årene etter programslutt. Den samme trenden ser vi når det gjelder andelen med vedvarende lavinntekt, sier seniorrådgiver Harald Lunde i SSB.
Så mye som halvparten av de tidligere deltakerne hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2016 til 2018. Andelen reduseres imidlertid etter hvert som tiden går etter avsluttet introduksjonsprogram, og blant dem som avsluttet for åtte år siden eller mer, var andelen sunket til 40 prosent.
Andelen med vedvarende lavinntekt er noe større for kvinner enn menn i hele perioden, men forskjellen blir mindre og mindre jo lengre tid som går etter avsluttet introduksjonsprogram.
Blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet for 1-3 år siden var andelen med lavinntekt henholdsvis 65 prosent for menn og 68 prosent for kvinner. Ser vi på dem som avsluttet for 8 år siden eller mer, går det fram at andel med vedvarende lavinntekt var nede i 40 prosent for begge kjønn. Til sammenligning er andelen med vedvarende lavinntekt i befolkningen på 11 prosent, både for kvinner og menn.
Store forskjeller etter landbakgrunn
Det er også relativt klare forskjeller i inntektssituasjon etter landbakgrunn. Av figur 2 ser vi at andelen med vedvarende lavinntekt er klart lavere blant tidligere deltakere fra eksempelvis Myanmar, Iran og Etiopia, sammenlignet med tidligere deltakere med bakgrunn fra Syria, Somalia og Irak.
- Dette henger til en viss grad også henger sammen med botid. Tidligere deltakere fra Myanmar, Iran og Etiopia har i gjennomsnitt vesentlig lengre botid i landet enn dem med bakgrunn fra spesielt Syria, sier Lunde.
Figur 2. Andel med vedvarende lavinntekt 2016-2018, etter landbakgrunn. Personer som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2005-2017
Prosent | |
Andre | 46 |
Myanmar | 32 |
Iran | 39 |
Etiopia | 40 |
Afghanistan | 41 |
Eritrea | 47 |
Irak | 51 |
Somalia | 65 |
Syria | 67 |
I alt | 50 |
1 Retter fra prosent til prosentpoeng
Kontakt
-
Jinghui Lysen
-
Harald Lunde
-
SSBs informasjonstjeneste