Ungdom med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i norsk utdanning - en framtidig suksesshistorie?

Dette går fram i artikkelen ”Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning - ser vi en framtidig suksesshistorie” i publikasjonen ” Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse ”. Artikkelen tar for seg deltaking i videregående opplæring, karakterer, fullføring av videregående opplæring og overgang til høyere utdanning. To kull som startet i videregående opplæring i henholdsvis 1999 og 2001 følges spesielt.

Økt andel tar videregående

Det er betydelige andeler av førstegenerasjonsinnvandrere som ikke deltar i videregående opplæring og som heller ikke er registrert med fullført grunnskole. Det siste gjelder hele 20 prosent av 18 år gamle førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-vestlig bakgrunn; de fleste av disse hadde bodd i Norge veldig kort tid. Samtidig er det en økt andel som tar videregående: I 1994 var andelen av 16-18-åringer med førstegenerasjons ikke-vestlig bakgrunn som var registrert i videregående opplæring, 60 prosent. Andelen var økt til 71 prosent i 2003. Tilsvarende andel i 2003 blant etterkommere (født i Norge, utenlandsfødte foreldre) med ikke-vestlig bakgrunn var 88 prosent. Blant elever uten innvandrerbakgrunn i samme aldersgruppe i 2003 var andelen 92 prosent.

Familiebakgrunn spiller en rolle

Det er nokså store prestasjonsforskjeller målt i karakterer mellom minoritets- og majoritetselevene som tar videregående opplæring. En del av denne forskjellen, men ikke hele, kan tilskrives forskjeller i bakgrunnsforhold målt ved foreldres utdanningsnivå, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning mellom minoritets- og majoritetselever. Dette er illustrert i figurene nedenfor, som viser beregnede karakterer for elever i ulike grupper etter familiebakgrunn. Også andelen som fullfører på normert tid er påvirket av sosiale eller familiære bakgrunnsforhold, noe som også er illustrert nedenfor.

Det er forskjeller i karakterer og i andelen som fullfører etter foreldres utdanningsnivå og inntekt, både blant majoritets- og minoritetselever, og forskjellene etter sosial bakgrunn er størst blant majoritetselevene. Dessuten, i de laveste sosiale sjiktene er det små eller ingen forskjeller mellom majoritets- og minoritetselever. I og med at langt flere av foreldrene til minoritetsungdom enn foreldrene til majoritetsungdom har lav sosial bakgrunn og/eller er uten arbeid, betyr dette, totalt sett, nokså mye for minoritetsungdommens skoleprestasjoner.

Botid i Norge synes å spille liten rolle for prestasjonene blant dem som er i videregående opplæring, men det betyr mye for hvorvidt en er i videregående. Ungdom som har svært kort botid i Norge, er ofte utenfor videregående opplæring eller er ofte forsinket i sine opplæringsløp.

Motiverte minoritetselever

Motivasjonen til å ta høyere utdanning synes også å være meget sterk blant minoritetselevene. Av dem som har fullført videregående opplæring, er det like stor andel av etterkommere og førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-vestlig bakgrunn som blant majoritetselever som er å finne i høyere utdanning ett år etter fullført videregående. Det er dessuten flere av minoritets- enn av majoritetselever som går direkte over i høyere utdanning, både blant førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere.

Innenfor de ulike sosiale sjiktene er det langt flere av elevene med ikke-vestlig bakgrunn, både blant førstegenerasjon og etterkommere, som begynner i høyere utdanning etter fullført videregående opplæring, enn av majoritetselevene. Mange elever med innvandrerbakgrunn har imidlertid ikke fullført videregående. Men, da vi så på andeler av fødselskull (19-24 år), fant vi at blant etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn er det uansett vel så mange som blant majoritetsungdommen som er å finne i høyere utdanning.