Utdanning 2011

Utdanning 2011 – veien til arbeidslivet dekker et bredt spektrum av temaer innenfor utdanningsfeltet. Spesiell oppmerksomhet vies forhold som kan ha betydning for videre utdanning og senere deltakelse i arbeidslivet.

Kapittel 1 (Geir Nygård og Natasza P. Sandbu, SSB) gir en oversikt over hovedtall for utdanning med vekt på tiåret 2000-2010. Kapittelet presenterer og beskriver tall for barnehage, grunnskole, videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner. Statistikken omfatter antall barnehagebarn, elever og studenter, antall utdanningsinstitusjoner fordelt på private og offentlige, antall og bruk av årsverk, elevenes og studentenes fagvalg og eksamensresultater fra nasjonale prøver, med mer.

Kapittel 2 (Nina Drange og Kjetil Telle, SSB) analyserer virkningene av forsøket med gratis kjernetid i barnehage rettet mot alle femåringer i to bydeler i Oslo fra og med 1998. Ti år senere viser avgangskarakterene fra grunnskolen at jenter fra innvandrerfamilier som benyttet seg av tilbudet, fikk betydelig høyere karakterer, men at det ikke gjaldt guttene i samme befolkningsgruppe.

Hvorvidt elevene i grunnskolen tilegner seg kunnskap, avhenger i stor grad av deres motivasjon for å lære. Denne motivasjonen kan styrkes utenfra ved forventninger og krav elevene møter på skolen, såkalt læringstrykk. Kapittel 3 (Are Turmo, UiO) tar for seg elevenes egen opplevelse av læringstrykket og hvorvidt den varierer mellom skoler og forskjellige grupper elever. Kapittelet analyserer to norske studier fra 2008 og 2009.

Systematiske forskjeller i karakterpraksis i grunnskolen er temaet for kapittel 4 (Galloway, Kirkebøen og Rønning, SSB). Ved å sammenligne standpunktkarakterer med eksamenskarakterer avdekkes forskjeller i grunnskolenes karaktersetting, noe som kan påvirke den enkelte elevs videre utdanningsmuligheter. Analysene gjøres for hver elev i utvalget, men de systematiske forskjellene kartlegges også på skolenivå.

Stadig flere elever i grunnskolen trenger spesiell oppmerksomhet, og antall vedtak om spesialundervisning øker. Hva er effekten for de andre elevene i klassen der tilbudet gis? Kapittel 5 (Bonesrønning, Vaag Iversen og Pettersen, SØF) tar for seg virkningene av spesialundervisning og betydningen den kan ha for hvordan elevene som ikke mottar slik undervisning, presterer.

Kapittel 6 (Liv-Anne Støren, NIFU) analyserer situasjonen på arbeidsmarkedet for unge mennesker som ikke er i høyere utdanning åtte-ni år etter at de har begynt i videregående opplæring. Blant spørsmålene som belyses, er hva kompetansenivået kan bety for tilpasningen til arbeidsmarkedet, og hvilken betydning det har om en kommer tilbake til skolebenken. Hvem står mest i fare for å bli «klientifisert» som arbeidsledig stønadsmottaker? Forskjellige grupper ungdom analyseres, deriblant ungdom med innvandrerbakgrunn.

Å utdanne seg til et konkret yrke medfører at man møter klare krav til kunnskaper og ferdigheter, både i utdanningsløpet og i arbeidslivet. Kapittel 7 (Jens-Christian Smeby og 8 Sølvi Mausethagen, HiOA) tar for seg fire utdanninger til såkalte velferdsyrker, der mellommenneskelige relasjoner står sentralt. Hvor relevant er opplæringen for senere yrkesutøvelse? En analyse av studentenes og nyutdannedes egen vurdering av dette spørsmålet avdekker et gap mellom tilegnet kunnskap og krav de møter på arbeidsplassen.

Hver tiende norske student utdanner seg i utlandet. Andelen er lavere enn før, men i antall har denne gruppen studenter økt betraktelig. Utviklingen i internasjonal studentmobilitet, årsakene til denne mobiliteten, og konsekvensene av å studere i utlandet for den enkelte og for samfunnet omtales i kapittel 8 (Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU). Kapittelet gir blant annet en oversikt over landene og fagene som nordmenn gjerne velger når de studerer i utlandet.