Utdanningsløpet til unge innvandrere

Flere og flere innvandrer til Norge i ung alder, og som følge av dette tar hele eller deler av utdanningen sin i Norge på lik linje med den øvrige befolkningen. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på utdanningsløpet, overgangen til arbeidsmarkedet og inntektssituasjonen til personer som er født i 1980-1990 og har innvandret til Norge før fylte 17 år.

De aller fleste starter på videregående opplæring etter avsluttet grunnskole. Andelen som starter på videregående opplæring like etter avsluttet grunnskole, er noe høyere for de som vandret inn tidlig i barndommen, sammenliknet med de som innvandret mellom 11-16 års alder.

Innvandrere velger i noe større grad allmennfaglig/studieforberedende utdannings­program sammenliknet med den øvrige befolkningen. Innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer er innvandrere overrepresentert på helse- og sosialfag (Reform 94) sammenliknet med kvinner i den øvrige befolkning. Blant de som innvandret sent i barndommen, er det en høyere andel som mangler oppnådd sluttkompetanse i videregående opplæring, sammenliknet med de som innvandret tidlig i barndommen.

Innvandrere er samlet sett underrepresentert i høyere utdanning sammenliknet med den øvrige befolkning. Dette er primært knyttet til at færre innvandrere oppnår generell studiekompetanse, og ikke selve overgangen mellom videregående og høyere utdanning. Dersom vi kun tar utgangspunkt i personer med oppnådd studiekompetanse fra videregående opplæring, er det omtrent like stor andel som har vært registrert i høyere utdanning uavhengig av innvandringsbakgrunn. Av de registrerte studentene i høyere utdanning har imidlertid en lavere andel innvandrere fullført en grad sammenliknet med den øvrige befolkningen.

Ser vi på overgangen til arbeidsmarkedet, har innvandrere lavere sysselsettings­andel sammenlignet med den øvrige befolkningen. Dette gjelder både sysselsatte uansett avtalt arbeidstid og heltidssysselsatte, og forskjellene vedvarer med alder. Innvandrerkvinner har lavere sysselsettingsgrad enn innvandrermenn, og sysselsettingen er lavere for personer som var mellom 11 og 16 år ved innvandring til Norge sammenliknet med de som innvandret i yngre alder. Forskjeller etter alder ved innvandring jevner seg ut etter hvert som innvandrerne nærmer seg slutten av trettiårene.

Det er en større andel personer som er sysselsatt blant de som har fullført og bestått videregående opplæring sammenlignet med de som ikke har fullført, og tar vi hensyn til dette blir forskjellene i sysselsetting mellom innvandrere og den øvrige befolkning mindre markant. Dette kan tyde på at utdanning er av større betydning for forskjellene mellom gruppene enn innvandrerbakgrunn i seg selv.

Mønstre knyttet til utdanning, sysselsetting og heltidsarbeid er også viktige faktorer for å forstå inntektsforskjeller mellom den øvrige befolkningen og innvandrere. Innvandrere har både lavere median samlet inntekt og median yrkesinntekt enn den øvrige befolkningen. Blant innvandrere er median yrkesinntekt lavere blant innvandrere som var 11-16 år ved innvandring til Norge sammenliknet med de som innvandret på et tidligere tidspunkt. Innvandrerkvinner har lavere median yrkesinntekt sammenlignet med innvandrermenn, og innvandrere med landbakgrunn fra Afrika har lavere median yrkesinntekt enn andre landgrupper.