Value added-indikatorer

I de fleste OECD-land har det i de senere år blitt lagt mer vekt på resultatkvalitet i skolen og tilhørende dokumentasjon. Verdien av dette avhenger imidlertid kritisk av at de måleinstrumentene man benytter gir pålitelige anslag på forskjeller i kvalitet mellom skoler. Det er etter hvert allment anerkjent at ukorrigerte resultatgjennomsnitt på skolenivå kan være sterkt påvirket av faktorer som er utenfor skolens egen kontroll. Selv om slike resultatmål gir verdifull informasjon om elevenes kunnskapsnivå og prestasjoner, kan de gi et ufullstendig og misvisende bilde av skolekvalitet og hva som er skolens bidrag til resultatene. Mange studier har etter hvert vist at elevsammensetning og tilfeldig variasjon er viktige bidragsytere til resultatforskjeller mellom skoler. Resultatmål som ikke tar hensyn til disse faktorene, er med stor sikkerhet misvisende som indikatorer på skolekvalitet. Spørsmålet er om man, ved hjelp av ulike datakilder, kan konstruere resultatmål som bedre reflekterer skolens bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte skoleprestasjoner.

Value added-indikatorer er i prinsippet mer nøyaktige enn andre resultatmål som uttrykk for skolens kvalitet eller bidrag til elevenes læring. Value added-indikatorer skiller seg fra andre indikatorer ved at de også benytter informasjon om elevenes resultater på et tidligere tidspunkt. De korrigerer dermed for viktige forskjeller mellom skoler med hensyn til elevsammensetning som ikke bør fanges opp av indikatorer for skolens bidrag. I norsk sammenheng har det tidligere blitt beregnet lignende indikatorer, men her har man korrigert for forskjeller i elevsammensetning mellom skolens gjennom å kontrollere for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Ved å ta hensyn til elevenes kunnskaper på et tidligere tidspunkt får indikatoren også en tydeligere tolkning som skolenes bidrag til endring i kunnskaper i tidsrommet mellom de to målepunktene.

Denne rapporten drøfter og gjengir beregninger av value added-indikatorer for ulike deler av grunnopplæringen. En viktig forutsetning for arbeidet er at innføringen av nasjonale prøver gir tilgjengelige testresultater for de samme enkeltelevene på ulike trinn på en slik måte at resultatene kan ses i sammenheng. Formålet med rapporten har vært å se nærmere på hvordan value added-indikatorer kan beregnes med de data som er tilgjengelig i Norge i dag, og drøfte hvordan de eventuelt kan implementeres innenfor Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS).

Resultatene viser gjennomgående at skoler som skårer høyt med hensyn til ujusterte resultater, også tenderer til å skåre høyt når vi ser på value added-indikatorer og skolebidragsindikatorer. Sammenhengen er imidlertid langt fra perfekt. Resultatmål som tar hensyn til at skoler har ulik elevsammensetning gir betydelig tilleggsinformasjon sammenlignet med ujusterte resultater. Indikatorer der elevutfall er justert for kjønn og tidligere resultater synes å være en robust beregningsmåte og har den åpenbare fordel at den kan implementeres av utdanningsmyndighetene selv uten tilleggsinformasjon fra eksterne kilder. Usikkerhet bør rapporteres sammen med indikatorene som grunnlag for å vurdere om resultatforskjeller mellom skoler kan avvises som tilfeldige (statistisk signifikante). I tillegg bør indikatorene beregnes med bakgrunn i data for flere årskull.

Value added- og skolebidragsindikatorer er et hjelpemiddel til å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan tolkes som det resultatgjennomsnittet vi forventer at en skole ville hatt, om dens elevmasse var gjennomsnittlig i forhold til alle de elevkjennetegn som vi inkluderer i analysen. Indikatorene er et supplement til eksisterende informasjon om skoler og skolekvalitet. De kan ikke erstatte eksisterende informasjon, men kan bidra til å gi et mer utfyllende bilde av virksomheten som foregår på skolene. Erkjennelsen av at skolekvalitet ikke kan oppsummeres i et enkelt tall, gjør at value added-indikatorer bør presenteres sammen med annen relevant informasjon om skoler, slik at det er mulig å danne seg et mer helhetlig bilde av virksomheten ved den enkelte skole. Ukorrigerte resultatmål og value added-indikatorer vil uansett bare være verktøy for å identifisere god praksis i skolen, dvs. finne de skoler som bidrar mye til elevenes læring. For å karakterisere god praksis, dvs. finne hva som kjennetegner skoler med høyt bidrag eller enda mer ambisiøst hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, kreves andre data og andre analyseverktøy, men value addedindikatorene vil være et viktig grunnlag for slike mer overordnede analyser.