Vanskelig å tallfeste hvor mange barn som sendes til utlandet for å gå på skole

Tallet har de kommet frem til ved å sammenlikne antall barn i grunnskolealder som er folkeregistrert i Norge med antall elever registrert i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Avviket mellom de to registrene skyldes hovedsakelig administrative årsaker og ikke at barn og unge med innvandrerbakgrunn sendes til utlandet for å gå på skole. Vi har ikke noe sikkert tall som beskriver omfanget av elever som sendes til foreldrenes hjemland for skolegang, bortsett fra at dette tallet neppe overstiger 1000 barn.

Hva tallene forteller

SSBs grunnskolestatistikk viser at det per 1. oktober 2008 var registrert 613 797 elever i grunnskolen. Disse tallene er basert på summariske opplysninger fra hver enkelt skole. Sammenlignes dette tallet med antallet 6-15-åringer bostedsregistrert i Norge per 1. januar 2009, i alt 617 674 personer, fremkommer en differanse på 3 877 barn. En sammenligning mellom to ulike statistikker foretatt på to ulike tidspunkt er problematisk og vi skal her nevne noen momenter som er med å forklare at statistikkene skal vise forskjellige tall og ikke kan brukes til å si noe om hvor mange barn som sendes til utlandet for å gå på skole:

• SSBs grunnskolestatistikk omfatter bare elever i den ordinære grunnskolen. Spesialskoler er ikke medregnet, heller ikke institusjoner som driver opplæring som ikke er godkjent etter opplærings- og privatskoleloven. I alt går det 2 074 elever på slike spesialskoler. Disse barna blir fanget opp i folkeregisteret, men ikke i grunnskolestatistikken.
• Tidspunktet for gjennomgangen av de to statistikkene er forskjellig. I perioden 1.oktober 2008 til 1. januar 2009 har det vært en nettoinnvandring av 1 136 barn i alderen 6-15 år. Disse barna blir fanget opp i folkeregisteret, men ikke i grunnskolestatistikken.
• HRS brukte i sin rapport foreløpige tall fra grunnskolestatistikken. Da de endelige tallene ble publisert 29. april i år hadde antallet registrert i GSI økt med 236 elever.
• Motsatt effekt har det at barn av asylsøkere som venter på vedtak, har krav på norsk skolegang. Disse barna blir imidlertid ikke folkeregistrert før de eventuelt har blitt gitt en oppholdstillatelse. I følge tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det 494 barn i alderen 5-16 år som per 1. oktober 2008 var registrert med en asylsøknad. Mange av disse barna vil fanges opp av grunnskolestatistikken, men ikke av folkeregisteret.
• I tillegg kommer barn som går på norske skoler i utlandet. Mange av disse vil fortsatt være folkeregistrert i Norge. Det samme gjelder barn av ambassadepersonell og barn av andre nordmenn på utenlandsopphold som er folkeregistrert i Norge, men som får sin undervisning i utlandet. Videre kan noe av forskjellen også forklares med ulik praksis mht registrering av barn som mottar hjemmeundervisning.

Til sammen summerer disse kildene til avvik seg til minst 3 000 personer. Det vil si at mye av forskjellen mellom de to statistikkene kan forklares med ulik registreringspraksis og ulikt registreringstidspunkt.

Avvik over lengre tid

Avvik mellom de to statistikkene er ikke et nytt fenomen. Tall for det siste tiåret (figur 1) viser at antallet elever i grunnskolen konsekvent har vært noe lavere enn tallet på folkeregistrerte barn Men om vi ser på forskjellene mellom de to datakildene så var disse større i skoleåret 1997/1998 enn i 2008/2009 og avvikene mellom de to har vært rundt 0,5 prosent av totalen i hele perioden. I samme periode har antallet barn med innvandrerbakgrunn i alderen 6-15 år blitt fordoblet, fra rundt 30 000 til 60 000 barn.

Kan det bli færre barn i skolen på samme tid som befolkningen øker?

Det er ikke alltid slik at det blir flere barn i skolealder selv om befolkningen øker. Selv om vi hadde befolkningsvekst i fjor, sank antall elever i grunnskolen med vel 2 300 elever fra skoleåret 2007/2008 til 2008/2009. For å finne hovedforklaringen på dette fallet må vi gå tilbake til fødselstallene for 6 og 15 år siden. I 1993 ble det født 59 700 barn i Norge. Dette kullet gikk ut av grunnskolen i 2008 og ble erstattet av 2002-kullet, et mye mindre kull. I 2002 ble det født 55 434 barn, altså en forskjell på 4 300 barn. Når fallet i antallet elever fra det ene skoleåret til det neste likevel ikke ble større enn 2 300 elever har dette blant annet sammenheng med (netto) innvandring av barn i denne alderen i perioden.

Selv om en tar hensyn til de tilleggsopplysninger som er lagt fram ovenfor, har vi ikke noe sikkert tall for hvor mange barn som tas ut av norsk skole for å gå på skole i utlandet. Tallet overstiger imidlertid ikke 1 000 barn. Skulle en få et mer nøyaktig tall, kreves det et sentralt register på individnivå over alle elever i grunnskolen og i andre institusjoner i Norge Slike opplysninger finnes i dag kun hos de enkelte skoler og kommuner.