Vel 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning er ikke i skoleverket

Lærere utgjør en viktig gruppe i den norske arbeidsstyrken, både med tanke på antall hoder og i lys av deres rolle i samfunnet. Det er derfor naturlig at det er stor oppmerksomhet rundt å sikre et tilstrekkelig antall med lærerutdanning i skoleverket og i norske barnehager. Temaet er blitt ytterligere aktualisert gjennom innføring av ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagen, lærernorm for grunnskolen og ulike tiltak gjennom Lærerløftet.

Rekruttering av nye studenter til lærerutdanninger og tiltak for å beholde nåværende lærere i skolen, er viktig for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i den norske skolen i årene fremover. Det er imidlertid også slik at det i dag er mange lærerutdannede som ikke arbeider i skoleverket eller innenfor skolesektoren i videre forstand. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor mange som inngår i denne «skjulte lærerreserven» og deres tilknytning til arbeidsmarkedet.

Våre data omhandler alle bosatte per 31. desember 2017 som hadde en fullført lærerutdanning og vi ser på deres status per 4. kvartal 2017. Den 18. juni publiseres en artikkel som ser på lærerutdannede som slutter og returner til læreryrket mellom 2008 og 2018.

Vi skiller mellom førskole-/barnehagelærerere og personer med skolerettet lærerutdanning. Utdanningene som regnes som skolerettede lærerutdanninger er som følger:

• Allmenn-/grunnskolelærerutdanning (her har vi også inkludert de femårige masterutdanningene som grunnskolelærer, som det per i dag ikke er mange som har hatt tid til å fullføre)
• Fag- og yrkesfaglærerutdanning
• Lektorutdanning for trinn 8–13 år og tilsvarende masterutdanninger
• Praktisk-pedagogisk utdanning for universitets- og høgskolekandidater (PPU)
• Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-Y)

Felles for lærerutdanningene er at de kvalifiserer for tilsetting på ulike trinn i grunnskole og videregående opplæring. Spesialpedagogikk og andre pedagogiske utdanninger som i seg selv ikke er tilstrekkelige til å oppfylle dagens tilsettingskrav i skolen er ikke regnet med.

Mest vanlig med allmenn-/grunnskolelærerutdanning

Tabell 1. Personer 22–61 år med lærerutdanning, etter type utdanning. 4. kvartal 2017

Til tabellen

Personer med førskole-/barnehagelærerutdanning utgjør 31 prosent av de lærerutdannede her i landet. Ser vi kun på de 109 800 med skolerettet lærerutdanning finner vi at nær halvparten har en allmenn-/grunnskolelærerutdanning og vel én av fire har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for universitets- og høgskolekandidater. Fag- og yrkesfaglærerutdannede og PPU for yrkesfaglærere utgjør hver rundt 13 000 personer. Den siste gruppen – personer med lektorutdanninger – utgjør et beskjedent antall sammenlignet med de andre lærerutdanningene. Det er imidlertid kun i senere år at lektorutdanningene er blitt et vanlig tilbud ved norske universiteter og høgskoler, og det kan derfor ventes at antallet med denne utdanningen vil stige fra 2017-nivået på vel 2 000.

Over 9 av 10 lærerutdannede er sysselsatt

Over 93 prosent av de lærerutdannede i alderen 22-61 år er sysselsatte, og andelen sysselsatte er over 90 prosent innenfor hver av de ulike utdanningene. Sysselsettingen er høyest blant personer med lektorutdanning.

Som vist i tabell 2 er det kun vel 1 prosent av de lærerutdannede som er selvstendig næringsdrivende og det er svært få som er registrert arbeidsledig. Blant de 9 900 som er utenfor arbeidsstyrken har 59 prosent status (prioritert status i henhold til definisjon i system for persondata) som mottakere av helserelaterte ytelser, mens det er 1 400 personer som er i ordinær utdanning.

Tabell 2. Personer 22–61 år med lærerutdanning, etter type utdanning og arbeidsmarkedsstatus. 4. kvartal 2017

Til tabellen

Mange jobber i øvrige næringer

Vi har sett at andelen sysselsatte innenfor de ulike utdanningsgruppene ligger på over 90 prosent. Det er imidlertid langt i fra alle disse som jobber i skolen. Nær 33 100 av personene med skolerettet lærerutdanning har sitt hovedarbeidsforhold utenfor skoleverket, herav rundt 7 700 i skolesektoren, 4 900 i andre næringer der lærerutdanning er særlig relevant og 20 500 i øvrige næringer. Sammen med de 6 700 ikke-sysselsatte med skolerettet lærerutdanning utgjør dette i underkant av 39 800 personer. Dette vil si at vel 1 av 3 med skolerettet lærerutdanning ikke er sysselsatt i skoleverket.

Tabell 3. Sysselsatte 22–61 år med lærerutdanning, etter type utdanning og næring. 4. kvartal 2017

Til tabellen

Nær 26 800 – 18 prosent av de sysselsatte med lærerutdanning – jobber i næringer som vi har gruppert som øvrige næringer. Ikke uventet er andelen i slike øvrige næringer særlig høy blant personer med PPU og fag- og yrkesfaglærerutdanning. Inntakskravene til disse formene for utdanning tilsier at personene også har en annen fullført utdanning som gjerne kvalifiserer til en lang rekke jobber utenfor læreryrket. Imidlertid er det en relativt høy andel av de fag- og yrkesfaglærerutdannede som jobber i andre næringer der en lærerutdanning kan regnes som særlig relevant.

Nylige framskrivninger av tilbud og etterspørsel av ulike lærerutdanninger frem mot 2040 peker på grunnskolelærere som en gruppe hvor det framskrives et underskudd, dvs. høyere etterspørsel enn tilbud (SSB Rapport 2018/35). Allmenn-/grunnskolelærere skiller seg sammen med personer med lektorutdanning ut ved at en relativt høy andel – nær 80 prosent – har sitt hovedarbeidsforhold i skoleverket, altså er den nåværende «lærerreserven» noe mindre for disse utdanningene.

For førskole-/barnehagelærerne er det klart vanligst å jobbe i skolesektoren, ikke uventet ettersom barnehagenæringen inngår i denne gruppen.

Innenfor alle gruppene av lærerutdanninger ser vi altså at det er en betydelig "reserve" av sysselsatte som per i dag ikke har sitt hovedarbeidsforhold i skoleverket eller skolesektoren.

Det er et tydelig aldersmønster i hvorvidt sysselsatte med skolerettet lærerutdanning arbeider i eller utenfor skoleverket. Mens under 60 prosent i alderen 50-61 år arbeider i grunnskolen eller videregående opplæring er over tre av fire sysselsatte under 30 år å finne i skoleverket. Den synkende andelen i skoleverket etter alder kan tyde på at det er mange lærere som forlater skolen underveis i sitt yrkesaktive liv. Det er imidlertid en viss økning i andelen i skolesektoren etter alder, men likevel er det klart flere blant de eldre sysselsatte som arbeider i næringer med begrenset tilknytning til lærerutdanningen. Det er også mer vanlig for menn å arbeide i slike næringer enn blant kvinner med skolerettet lærerutdanning.

Til sist har vi sett litt nærmere på hvilke næringer som er mest vanlige for de knapt 20 500 med skolerettet lærerutdanning som er sysselsatt i øvrige næringer.

Helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon og forsvar m.m. er de klart største næringene for denne gruppen. Helse- og sosialtjenester er også den klart største næringen blant alle sysselsatte her i landet (https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys), mens det er klart vanligere for personer med skolerettet lærerutdanning å arbeide innenfor offentlig administrasjon enn det er for alle sysselsatte.