Visste du dette om studentene i Norge?

Mønstrene vi finner i Norge, finner vi imidlertid også i de andre nordiske landene. Dette viser tall fra den europeiske sudentundersøkelsen.

Halvparten av studentene er 25 år eller eldre

Median alderen til studenter i Norge er 25 år. Som figur 1 viser, er litt mer enn halvparten av studentene i Norge yngre enn 25 år. Hver fjerde student i Norge er 30 år eller eldre. Norge skiller seg fra land som Frankrike, hvor 4 av 5 studenter er yngre enn 25 år, og hvor medianalderen til studentene er kun 22 år.

Studentene i Italia og Tyskland er også noe yngre enn studentene her i landet. Sammenligner vi Norge med de andre nordiske landene, ser vi imidlertid at også i Finland og Sverige, er over halvparten av studentene 25 år eller eldre. Unntaket i nordisk sammenheng er Danmark, som inkluderer kun heltidsstudenter i undersøkelsen. I de andre nordiske landene, derimot, er også deltidsstudenter inkludert, og andelen deltidsstudenter øker med studentenes alder. Samtidig vet vi at det er vanlig blant studentene å ha et opphold etter videregående skole, noe som også kan forklare aldersforskjeller mellom land. 20 prosent av studentene i Norge har et opphold på mer enn to år før de studerer, og dette er også vanlig i våre nordiske naboland.

Les mer om studentene i Norge, og finn ut hvem de er og hva de studerer. Du kan også lese mer om studenter i Norge som har en funksjonsnedsettelse.

Kun 10 prosent bor med foreldrene

Studenter i Norge er ikke bare eldre enn studenter i andre land – de skiller seg også ut når vi ser på hvordan de bor. Kun hver tiende student i Norge er hjemmeboende. Også i Danmark, Finland og Sverige er andelen hjemmeboende studenter under 15 prosent, som figur 2 viser.

Dette står i kontrast til Italia, hvor 7 av 10 studenter bor med sine foreldre. Også blant studentene i alderen 30 år eller eldre er det vanlig å bo med foreldrene i Italia, mens det i Norge så å si er ingen av de eldste studentene som bor med sine foreldre. Denne forskjellen mellom landene kan henge sammen med kulturelle forskjeller og avstand til studiestedet, men kan også henge sammen med ordninger for studiestøtte i ulike land.

Selv om det er uvanlig for studenter her i landet å bo med sine foreldre, er det mange studenter som bor med andre personer. Det som er mest vanlig, er å bo med partnere og/eller barn, 1 av 3 studenter i Norge bor slik. Vil du vite mer om hvordan studenter i Norge bor og hvor fornøyde de er med boligen?

Mange mottar offentlig studiestøtte

Studenter i Norge har høy medianinntekt sammenlignet med studenter i mange andre land i Europa. Hvordan inntekten er satt sammen av ulike kilder, varierer imidlertid mellom landene. Figur 3 viser andelen studenter som mottar offentlig studiestøtte, og hvor mye studiestøtten utgjør av mottakernes samlede inntekt. I Norge er det 80 prosent av borteboende studenter som mottar støtte fra lånekassen. Også i de andre nordiske landene og i Frankrike er det vanlig med studiestøtte. Dette er derimot ikke tilfellet i Tyskland og i Italia, hvor kun henholdsvis 27 og 17 prosent av studentene får studiestøtte. For studenter i Norge som får støtte, utgjør denne støtten rundt 60 prosent av deres samlede inntekter. Også i de andre nordiske landene er støtte fra det offentlige en viktig inntektskilde. I Sverige utgjør den hele 70 prosent av mottakernes samlede inntekt. I Frankrike, på den andre siden, er det mange som får støtte, men denne støtten utgjør kun 40 prosent av mottakernes samlede inntekt, og i Italia er tilsvarende andel 50 prosent.

Dette tyder på at andre inntektskilder også er viktige. I Tyskland, Frankrike og Italia er familiestøtte en viktig kilde. I de nordiske landene, derimot, er studentene mer økonomisk uavhengige av familien, og inntekt fra betalt arbeid er den viktigste inntektskilden.

Les mer om studentenes inntekter og utgifter.

Studenter i Norge bruker mer tid på jobb enn studenter i andre land

Arbeidsinntekt er altså en viktig inntektskilde for mange studenter i Norge, og dette gjenspeiler at det er vanlig for studenter å ha betalt arbeid ved siden av studiene. Over 40 prosent av studentene i Norge har betalt arbeid ved siden av studiene gjennom hele forelesningsperioden. I snitt bruker en student 12 timer hver uke på betalt arbeid. Dette er mer enn studentene i de andre nordiske landene og studenter i Frankrike, Tyskland og Italia bruker. I Italia bruker studentene i snitt kun 5 timer på betalt arbeid ved siden av studiene. Kun 1 av 10 studenter i Italia har betalt arbeid ved siden av studiene gjennom hele forelesningsperioden, som vist i tabell 1.

Tabell 1. Andel studenter som har betalt arbeid gjennom hele semesteret. Alle studenter, utvalgte land. 2016

^{Kilde: Eurostudent, Statistisk sentralbyrå.  Rettet 30. august 2018.}

Til tross for at det er vanlig å jobbe i Norge, betyr ikke dette at studentene bruker mindre tid på studiene sine enn studenter i andre land. Det er imidlertid forskjeller i hvordan tid brukt på studier fordeler seg mellom tid brukt på forelesninger og tid brukt på egenstudier. Figur 4 viser også at den samlede arbeidsbelastningen av studier og jobb er nokså lik i de ulike landene. Den ligger mellom 40 timer per uke i Sverige og 45 timer i Danmark.

Også blant heltidsstudenter er det vanlig å jobbe – hver tredje har betalt arbeid ved siden av studiene. Hvor mye studentene jobber, varierer mellom ulike fagfelt og studieprogrammer. Men tid brukt på jobb påvirker også hvor mye tid studentene bruker på studiene sine. Jobber de mer enn 10 timer i uken, studerer de mindre enn studenter som ikke har betalt arbeid.

Forskjeller mellom læresteder i hvordan undervisningskvaliteten evalueres

Skiller studentene i Norge seg også ut på mer subjektive indikatorer, slik som studentenes evaluering av kvaliteten på undervisningen i de ulike landene? 65 prosent av studentene i Norge er (svært) fornøyde med kvaliteten på undervisningen. Figur 5 viser at andelen er mindre i Norge enn i de andre landene som er med i figuren. I Finland er det så mange som 76 prosent av studentene som er fornøyde. Finland skiller seg ut, men også i de andre landene er andelen studenter som er fornøyde med undervisningskvaliteten, 3-5 prosentpoeng høyere enn i Norge.

At andelene varierer mellom land, kan henge sammen med nettopp de demografiske forskjellene mellom land som vi har omtalt. Hvilke studenter som er mest fornøyde, henger sammen med blant annet studentenes alder og studieprogram. Men i Norge har også studiestedet noe å si for studenters evaluering av undervisningskvaliteten.

Les om hvilke studenter som er mest fornøyde med kvaliteten på undervisningen. Hvilken institusjon en student tilhører, er også viktig i andre sammenhenger. Les mer her om institusjonelle hindringer for et studieopphold i utlandet, og hvordan studentenes oppfatninger av hindringene varierer mellom lærestedene.