Voksne personer med flyktningbakgrunn med lav utdanning, ingen utdanning eller ukjente utdanningsopplysninger

Vi inkluderer familie­innvandrere til en flyktning, og denne gruppen utgjør rundt 30 prosent av vår populasjon. I perioden 1990-2010 kom 47 600 personer med flyktningbakgrunn, som er 18 år og eldre og med lav/ingen/ukjent utdanning, til Norge. Dette utgjør 61 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn 18 år eller eldre. En tredjedel i populasjonen har ukjente utdanningsopplysninger. Blant de som har registrert lavt utdanningsnivå, utgjør personer med grunnskoleutdanning den største gruppen.

Formålet med denne rapporten er todelt. For det første gir den en demografisk beskrivelse av personer med flyktningbakgrunn med lav/ingen/uten utdanning som kom til Norge i perioden 1990-2010, og som fremdeles er bosatt i 2015. Rundt halvparten av personer med flyktningbakgrunn med registrert lavt utdanningsnivå er kvinner. De fleste er fra Afrika og Asia, og over halvparten er under 30 år.

For det andre, analyserer rapporten hvordan det går med populasjonen 5, 10 og 15 år etter bosettingstidspunkt – er de sysselsatt eller under utdanning? Sysselsettings­graden (personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka delt på hele gruppa) blant gruppen med lav utdanning eller ingen utdanning ligger mellom 36 og 51 prosent 5, 10 og 15 år etter bosettingstidspunkt. Denne gruppen har dermed lavere sysselsettingsgrad enn hele befolkningen (15-74 år), hvor sysselsettingsgraden ligger rundt 69 prosent i perioden 2009-2014. Botid har en påvirkning på om en person jobber heltid (30 timer eller mer) eller deltid. Etter fem års botid er andelen sysselsatte som jobber heltid rundt 60 prosent, som er omtrent ti prosentpoeng under befolkningen totalt. Etter 15 år er andelen som jobber heltid omtrent den samme for populasjonen som befolkningen totalt.

Personer yngre enn 30 år skiller seg ut ved å ha størst sysselsettings-/utdanningsgrad blant de med registrert lavt utdanningsnivå, omtrent 60 prosent. Det er moderate forskjeller med tanke på landbakgrunn, men vi ser at forskjeller mellom personer fra Afrika og personer fra andre landgrupper er mer markert blant dem som kom i perioden 2005-2010 enn i de foregående periodene.

Mellom 9 og 16 prosent av personene med flyktningbakgrunn med lav eller ingen utdanning er i gang med en utdanning 5 år etter bosetting. Med økt botid blir det imidlertid en stadig større andel som tar utdanning på universitets- og høyskolenivå, fra 22 prosent etter 5 års botid til 50 prosent etter 15 års botid. Ettersom mange tar utdanning øker også høyeste fullførte utdanningsnivå til personer med flyktningbakgrunn.

Rapporten analyserer også hvordan populasjonen forsørger seg 5, 10 og 15 år etter bosettingstidspunktet. Inntekten øker med botid, og de med registrert lavt utdanningsnivå som kom i perioden 2000–2004 har en samlet medianinntekt på 318 000 kroner 10 år etter bosetting (2015 priser). Personer med flyktningbakgrunn har lavere inntekt enn den totale befolkningen, og er i større grad avhengige av overføringer. Selv om arbeidsinntekt utgjør over 80 prosent av inntekten til de med registrert lav utdanning som er sysselsatt/i utdanning 10 og 15 år etter bosetting, utgjør overføringer en større andel av den samlede inntekten til denne gruppen enn blant sysselsatte i hele befolkningen. De som ikke er sysselsatt/i utdanning har lavere inntekt enn de som er sysselsatt/i utdanning. Ulike typer overføringer er deres viktigste inntektskilde, og utgjør rundt 85 prosent av deres samlede inntekt 5, 10 og 15 år etter bosetting. Hvilke overføringer som utgjør hoved­inntektskilden, varierer over tid, og gjenspeiler endringer i livssituasjonen til personer med flyktningbakgrunn.