15400_not-searchable
/utdanning/statistikker/barnegenniv/arkiv
15400
Store prisforskjeller på barnehageplasser
statistikk
2001-11-01T10:00:00.000Z
Utdanning;Priser og prisindekser
no
barnegenniv, Foreldrebetaling i barnehagar, foreldrebetaling, barnehagesatser, private barnehager, offentlige barnehager, inntektsavhengig betaling, søskenmoderasjonKonsumpriser, Barnehager, Utdanning, Priser og prisindekser
false

Foreldrebetaling i barnehagar15. august 2001, januar

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Store prisforskjeller på barnehageplasser

Fortsatt er det store forskjeller i barnehageprisene. For husholdninger med brutto årsinntekt på 500 000 og ett barn i barnehage tilbyr Sogn og Fjordane og Finnmark de rimeligste barnehageplassene, mens Oslo og Akershus har de høyeste betalingssatsene.

 Gjennomsnittlig månedsbetaling for ett barn i kommunal barnehage. Brutto årsinntekt på 500 000 kroner. August 2001

På landsbasis per august 2001 må barnefamilier med en brutto årsinntekt på 500 000 kroner betale i gjennomsnitt 3 033 kroner for en heldagsplass for barn over tre år i kommunale barnehager. Dette er 1,0 prosent høyere enn i august 2000, men 1,3 prosent lavere enn i januar 2001. Det er Oslo og Akershus som har de høyeste månedssatsene med henholdsvis 3 650 og 3 576 kroner. I Sogn og Fjordane og i Finnmark slipper derimot barnefamilier klart rimeligere unna - de betaler i begge fylkene i underkant av 950 kroner mindre enn barnefamilier i hovedstaden.

Med brutto årsinntekt på 375 000 kroner er det Oslo sammen Akershus og Aust-Agder som har de høyeste månedssatsene, mens Finnmark og Sogn og Fjordane også på dette inntektsnivået tilbyr de laveste månedssatsene. Landsgjennomsnittet er på 2 955 kroner for ett barn i kommunal barnehage.

Barnefamilier med en samlet brutto årsinntekt på 250 000 og 100 000 kroner må på landsbasis betale i månedssats uten kostpenger henholdsvis 2 705 og 2 137 kroner.

På grunn av økt statstilskudd til drift av barnehager har satsene falt noe på alle inntektsnivåer fra januar til august 2001, bortsett fra inntektsnivået 100 000 som i stedet har hatt en svak oppgang.

Flere benytter flate satser

Store prisforskjeller i betalingssatsene må ses i sammenheng med kommunenes egne betalingssystemer. Kommunene står selv fritt til å bestemme nivået på foreldrebetalingen samt utarbeide profil på sine betalingssystem. Felles for fylkene med de laveste månedssatsene for familier med lav inntekt er at kommunene i disse fylkene i stor grad benytter inntektsgraderte satser i sine betalingssystem, det vil si satser som varierer med inntekten. De kommunene som kommer ut med de høyeste satsene for de laveste inntektsnivåer, anvender derimot i mye større grad flate satser, det vil si satser som er de samme uansett inntektsnivå. Per august 2001 benytter 66 av de 109 utvalgskommunene flate satser. Antallet utvalgskommuner med flate satser har gradvis økt over tid, i januar 1992 var antallet 54 kommuner.

Alle utvalgskommunene tilbyr søskenmoderasjon og 52 utvalgskommuner gir 50 prosent moderasjon til barn nummer 2.

Private dyrere enn kommunale plasser

Foreldrebetalingen for heldagsplass i kommunal barnehage er fremdeles rimeligere enn gjennomsnittlig betaling i private barnehager uten kommunalt tilskudd. Per august 2001 varierer månedsbetalingen uten kost for ett barn i privat barnehage i gjennomsnitt fra 3 007 kroner i Bodø med omland til 3 712 kroner i Oslo med omland, og gjennomsnittet av betalingssatsene i de 5 største regionene i landet ligger over de kommunale satsene på alle de fire inntektsnivåene. For husholdninger med brutto årsinntekt på 375 000 og 500 000 kroner utgjør forskjellen respektive om lag 500 og 400 kroner. På de laveste inntektsnivåene er forskjellen ennå større - på inntektsnivået 250 000 kroner utgjør forskjellen nærmere 750 kroner, mens for husholdninger med inntektsnivået 100 000 er forskjellen på om lag 1 300 kroner.

Se for mer informasjon: Notat 2001/62: Undersøking om foreldrebetaling i barnehager, august 2001 .