Foreldrebetaling i barnehagar, 15. januar 2002, januar

Barnehagesatsene har falt på alle inntektsnivåer fra august 2001 til januar 2002. Grunnet økt statstilskudd til drift av barnehager fra 1. juli 2001 hadde flere av kommunene i utvalget foretatt prisreduksjoner ved forrige måling, august 2001, mens andre hadde forslaget til redusert foreldrebetaling under behandling. Dermed ser vi også per januar 2002 effekten av innføringen av statstilskuddet fra 1. juli 2001.

På landsbasis må husholdninger med en bruttoinntekt på 500 000 kroner i gjennomsnitt betale omtrent 2 900 kroner per januar 2002 for en heldagsplass for barn over tre år i kommunale barnehager. Dette er en reduksjon på 3,2 prosent siden august 2001. Det er barnefamilier i Oslo og Akershus som må betale de høyeste månedssatsene på om lag 3 500 kroner. I Finmark og Sogn og Fjordane derimot finner man de laveste barnehagesatsene som er rundt 1 000 kroner lavere.

Landsgjennomsnittet i foreldrebetalingen for husholdninger med en brutto årsinntekt på 100 000 kroner er om lag 2 000 kroner for ett barn i kommunal barnehage. Dette er en reduksjon på 4,3 prosent fra august 2001. Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag har de høyeste månedssatsene med henholdsvis om lag 3 000 og 2 800 kroner, mens Oslo og Rogaland har de laveste månedssatsene med nærmere 800 og 1 000 kroner. Variasjonene i satsene for dette inntektsnivået er store, men det bør imidlertid taes i betraktning at husholdninger med lav inntekt kan komme inn under ulike støtte- og rabattordninger.

Inntektsavhengige betalingssystemer

Store variasjoner i betalingssatsene må ses i sammenheng med kommunenes egne betalingssystemer. Kommunene står selv fritt til å bestemme nivået på foreldrebetalingen samt utarbeide profil på sine betalingssystem. Felles for kommunene som har de laveste månedssatsene for familier med lav inntekt, er at disse i stor grad benytter inntektsgraderte satser i sine betalingssystem. Det vil si satser som varierer med inntekten. De kommunene som kommer ut med de høyeste satsene for de laveste inntektsnivåer, anvender derimot i mye større grad flate satser, det vil si satser som er de samme uavhengig av inntektsnivå. Per januar 2002 benytter 65 av de 109 utvalgskommunene flate satser.

Alle kommunene i utvalget tilbyr søskenmoderasjon til familier med flere barn i samme barnehage, og 52 utvalgskommuner gir 50 prosent moderasjon til barn nummer to.

Private barnehagesatser høyere enn kommunale

I de private barnehagene uten kommunalt tilskudd ligger gjennomsnittet av månedssatsene i de fem største regionene i landet over de kommunale satsene på alle de fire inntektsnivåene. Differansen utgjør i underkant av 500 kroner for husholdninger med en bruttoinntekt på 500 000 kroner og i underkant av hele 1 400 kroner for husholdninger med inntektsnivået 100 000 kroner. Undersøkelsen viser at per januar 2002, varierer satsene i de private barnehagene uten kommunalt tilskudd fra om lag 3 000 kroner i Bodø med omland til 3 700 kroner i Stavanger med omland.

Se for mer informasjon : Undersøking om foreldrebetaling i barnehager, januar 2002

Statistikken er en delundersøkelse til konsumprisindeksen og utgis to ganger i året.