Foreldrebetaling i barnehagar, 15. august 2002, januar

Barnehagesatsene har falt på alle inntektsnivåer fra januar til august 2002. Grunnen er økt statstilskudd med 10,5 prosent til drift av barnehager fra og med 1.august 2002. Flere av kommunene i utvalget hadde foretatt prisreduksjoner, mens andre hadde forslaget til redusert foreldrebetaling under behandling.

På landsbasis per august 2002 er gjennomsnittssatsen for en barnefamilie med 500 000 i bruttoinntekt, om lag 2 900 kroner for en heldagsplass for barn over 3 år i en kommunal barnehage. Dette er en nedgang på 2,3 prosent siden forrige undersøkelse i januar 2002. Det er barnefamiliene i Akershus som gjennomsnittlig må betale de høyeste månedsatsene på vel 3 200 kroner for en kommunal barnehageplass når bruttoinntekten er på 500 000 kroner. I Finnmark og Sogn og Fjordane betaler tilsvarende husholdninger om lag 2 500 kroner i gjennomsnitt. Det er enda større forskjeller i egenbetalingene når en sammenlikner på kommunenivå, og prisene varierer for en familie med 500 000 kroner i bruttoinntekt, fra rundt 2 000 kroner til 3 800 kroner avhengig av hvilken kommune man bor i.

Landsgjennomsnittet i foreldrebetaling for husholdninger med en bruttoinntekt på 375 000 kroner er 2 800 kroner, for ett barn i barnehage. Dette er en reduksjon på 2,6 prosent fra forrige måling. Fra august 2001 har nedgangen vært på 5,9 prosent.

Inntektsavhengige betalingssystemer

Store variasjoner i betalingssatsene må ses i sammenheng med kommunenes egne betalingssystemer. Kommunene står selv fritt til å bestemme nivået på foreldrebetalingen samt utarbeide profil på sine betalingssystem. Felles for kommunene som har de laveste månedssatsene for familier med lav inntekt, er at disse i stor grad benytter inntektsgraderte satser i sine betalingssystem, det vil si satser som varierer med inntekten. De kommunene som kommer ut med de høyeste satsene for de laveste inntektsnivåer, anvender derimot i mye større grad flate satser, det vil si satser som er de samme uavhengig av inntektsnivå. Per august 2002 benytter 63 av de 109 utvalgskommunene flate satser.

Alle kommunene i utvalget tilbyr søskenmoderasjon til familier med flere barn i samme barnehage, og 51 utvalgskommuner gir 50 prosent moderasjon til barn nummer to.

Private barnehagesatser høyere enn kommunale

I private barnehager uten kommunalt tilskudd ligger gjennomsnittet av månedssatsene, fordelt på regioner, over de kommunale satsene for de fire inntektsnivåene. Forskjellene er større jo lavere inntektsnivå man ser på. Hovedgrunnen er at de fleste private barnehagene har satser uavhengig av inntekt. I Agder/Rogaland ligger de private barnehagesatsene i gjennomsnitt 16 prosent høyere enn de kommunale barnehagene. De private barnehagesatsene på Vestlandet ligger rundt 9 prosent over de kommunale satsene. Prosentandelene er sett i forhold til inntekt på 500 000 kroner.

På landsbasis må man gjennomsnittlig betale rundt 3 300 kroner per måned for et barn i privat barnehage. Nord-Norge ligger lavest, med en gjennomsnittssats på omtrent 3 000 kroner, Agder/Rogaland og Østlandet derimot har gjennomsnittlig høyest betalingssats på 3 500 kroner.

På grunn av til dels stor prisspredning innad i regionene må tallene tolkes med en viss varsomhet.

Se for mer informasjon : Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, august 2002

Statistikken er en delundersøkelse til konsumprisindeksen og utgis to ganger i året.