Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning, 2000/2001

I overkant av 24 000 var på lavere nivå, og nesten 8 000 på høyere nivå og i forskerutdanninger. Kvinnene er fortsatt i flertall siden 19 000 eller nesten 60 prosent av utdanningene ble fullført av kvinner.

Utdanninger på lavere nivå har en varighet til og med 4 år, og omfatter bl.a. førskole- og allmennlærerutdanninger, ingeniør- og sykepleierutdanninger. Utdanninger på høyere nivå har en varighet på mer enn 4 år og omfatter blant annet ulike hovedfag og sivilingeniørutdanningene.

Studier på lavere nivå ble i hovedsak fullført av studenter under 25 år, bortsett fra i siviløkonomstudiet hvor størsteparten av kandidatene var i alderen 25 til 29 år, og i sosionomutdanningen hvor en stor andel er 30 år eller eldre. Studier på høyere nivå ble i all hovedsak fullført av studenter i alderen 25 til 29 år, bortsett fra sivilingeniørutdanningene hvor andelen under 25 år var nesten like stor. Størsteparten av de som avsluttet en forskerutdanning var 30 år eller eldre.

300 000 siden starten på 1990-tallet

Fra og med studieåret 1990/91 og frem til og med 2000/01 er det totalt fullført 300 000 utdanninger ved norske universitet og høgskoler. 170 000 av disse er fullført av kvinner og 130 000 av menn.

Gjennom hele 1990-tallet og frem til og med studieåret 2000/01 har det vært en økning i antall fullførte utdanninger per år, fra like under 20 000 i studieåret 1990/91 til over 30 000 i 2000/01. På lavere nivå har antallet økt fra 15 400 til over 24 000 per år. På høyere nivå har økningen vært fra 4 100 til 6 900 per år. Antallet gjennomførte forskerutdanninger har steget fra 400 til over 600. Økningen kan blant annet ses i sammenheng med utbyggingen i høgskolesektoren for å øke utdanningskapasiteten og de store fødselskullene fra tida rundt 1970.

I denne statistikken telles antall gjennomførte avsluttende eksamener, og ikke antall personer, samme person kan ha gjennomført flere utdanninger og vil da være telt flere ganger.

Mange lærere og sykepleiere

I SSBs norsk standard for utdanningsgruppering grupperes utdanningene i ni ulike fagfelt. Av kandidatene i studieåret 2000/01 var nesten 6 000 innenfor fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, 2 000 av disse var allmennlærere og 2 500 førskolelærere. Nesten 6 000 var innenfor økonomiske og administrative fag, 1 000 av disse var siviløkonomer. Omtrent 6 000 var innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, nesten 2 000 av disse var ingeniører og nesten 1 300 var sivilingeniører. Omkring 7 200 var i helse-, sosial- og idrettsfag, mer enn 3 000 av disse var sykepleiere.

Antall kandidater innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk har økt fra omtrent 2 300 til nesten 6 000 per år siden 1990/91, dette tilsvarer mer enn en fordobling av antall utdannede pedagoger. Noe av forklaringen kan være økningen i studentkapasiteten på disse områdene for å dekke det økte behovet for blant annet førskolelærere. Antallet innenfor helse-, sosial- og idrettsfag har økt fra omtrent 3 900 til nesten 7 200 per i år i samme periode. Antall kandidater innenfor samferdsel, sikkerhetsfag og andre servicefag har økt fra omtrent 100 til nesten 600 per år. Utviklingen innenfor sikkerhetsfag faller sammen med at politiskolen ble høgskole og uteksaminerte de første med høgskoleutdanning våren 1995. Før studieåret 1994/95 var ikke disse en del av universitets- og høgskolestatistikken.

Tabeller:

• Tabell 1 Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter kandidatens kjønn og utdanningens nivå. Foreløpige tall. 1990/91-2000/01
• Tabell 2 Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter fagfelt. Foreløpige tall. 1990/91-2000/01
• Tabell 3 Kandidater etter kjønn. Utvalgte utdanninger. Foreløpige tall. 1998/99-2000/01
• Tabell 4 Kandidater etter alder og kjønn. Utvalgte utdanninger. Foreløpige tall. 2000/01