Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning, 2012/2013

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen et eget område.

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utdanningsopplysningene fra universitetene og høgskolene blir slått sammen med utdanningsopplysningene fra statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Les om de ulike skoleslagene her.

Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 10.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober – 30. september utgjør en årgang.

Studiepoengstatistikken omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober – 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Ikke relevant

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.